Pianist Tord Gustavsens festival Dype åndedrag: – Et spesielt godt egnet sted akkurat nå

– Festivalen startet opp i 2019, og måtte gjennomføre festivalen som lyd- og video-opptak i pandemi-årene 2020 og 2021. Hvordan er oppløpet til festivalen i år, med tanke på deltakelse av utøvere som planlagt, teknisk gjennomføring, billettsalg og forventet publikumsdeltakelse?
– Først og fremst er det fantastisk å endelig kunne samles fysisk til konserter og meditative samlinger igjen. Vi opplever stor entusiasme fra alle vi spør om å bidra, og vi har fantastiske utøvere — noen har korona-utsatt konserten to-tre ganger nå, mens andre er nye på programmet. Vi sikret oss tidlig lydtekniker Louise Lavoll, som også jobber fast med bandet mitt rundt i verden; dét er jeg veldig glad for. Og jeg tror kanskje vi fikk den siste ledige utleie-PA’en på markedet, forteller festivalsjefen, som opplever det de fleste arrangører har opplevd etter at verden åpnet opp igjen:
– Det er generelt tyngre enn før å samle publikum. Svært mange arrangører opplever at folk er kommet ut av vanen med å gå på konsert — og i hvert fall med å kjøpe billett på forhånd. Det er veldig tung materie å bevege folk inn mot billettkjøp. Det er viktig at folk kjenner sin besøkelsestid nå framover. Hvis man vil at det skal være konserter å gå på, må man også gå på konsert.

– Du sa i et intervju med D2 nylig at du var mest lykkelig ved flygelet, når en konsert går bra – og i meditasjonen. Kan du utdype på hvilken måte meditasjon virker inn på deg som musiker? 
– Vel, det er jo en personlig ting – og ikke nødvendigvis lett å sette ord på. Men for meg har det å gjøre med komme å i intim kontakt med all-kjærligheten, kjenne den store åpenheten og det store rommet, kjenne energistrømmer og frihet…

– Du fortalte Ballade i 2019 at du hadde en visjon om å lage en festival som utforsker «meditativ» musikk. Kan du utdype hva du mener ligger i «denne mystiske kvaliteten som gjør at musikk kan oppleves som rensende, dypt avspennende, konsentrerende, oppløftende, terapeutisk, andaktsfull og ‘åndelig’ i høyst forskjellige musikalske sjangre»?
– Det er nettopp dette festivalen prøver å utforske. Det er ikke gitt på forhånd, og ikke noe vi heller skal finne et ferdig svar på, men jeg synes det er et veldig interessant felt. Meditativ musikk må ikke nødvendigvis være sakte og repetativ, selv om den ofte vil være det. Jeg tror det handler om at det er musikk som hjelper oss til å åpne indre rom; som tar oss ut av det flyktige, hastige og fragmenterte og klikk-baserte. Rom der vi kan næres av en form for dyp stillhet og åpenhet.

Sanger Solveig Slettahjell. Bildet er tatt i forbindelse med albumet og produksjonen Tarpan Seasons (2009). (Foto: Andreas Frøland / Rikskonsertene)

– Dette vil være forskjellig for forskjellige mennesker – og for meg personlig er for eksempel Messiaens orgelverker dypt meditative selv om de har krass harmonikk og mye dynamikk. Og vi har atonal musikk av Schönberg og Farten Valen på programmet – der handler det like mye om hvordan det spilles, som hvordan komposisjonen i seg selv er. Annabel Guaita spiller Farten Valen slik at rommene virkelig åpnes opp, i hvert fall for meg…Og så har vi for eksempel den fantastiske sveitsiske pianisten Nik Bärtsch som spiller en slags zen-jazz med utrolig virtuose flettverk og gradvise forskyvninger med hypnotisk virkning. Vi har indiske ragaer, bedehussanger i sakte tempo med Solveig Slettahjell, og sufipoesi med iranske Mahsa Vahdat. Og selveste Oslo Kammerkor, som blant annet framfører et nytt verk med mye bruk av improvisasjon også i koret, basert på mantraer fra Johannesevangeliet, utbroderer festivalsjefen om programmet.

Men hva slags form for meditasjon ligger egentlig i festivalens formål?

– Det er ikke vår oppgave å anbefale en bestemt form for meditasjon over andre, sier Tord Gustavsen. – Men man kan absolutt si at vi ønsker å skape rom for utvidet, dyp lytting i en fragmentert verden. Det er også en pasjon for meg å utvikle liturgiske meditasjoner med og uten musikk med åpnende språk, der vi finner andre metaforer og gudsbilder enn de patriarkalske, og der kirkens mystiske tradisjoner åpnes på nytt.

– Siden du sist arrangerte Dype åndedrag har vi vært gjennom en pandemi og er nå midt i urolige og vonde tider med krig rett utenfor døra og globale lidelser, kriser og nød. Kan Dype åndedrag være et sted – og en opplevelse – spesielt godt egnet for oss akkurat nå? 
– Jeg tror absolutt Dype Åndedrag kan være et spesielt godt egnet sted akkurat nå. Fred begynner i hjertet selv om vi også må jobbe strukturelt, politisk og rasjonelt. Musikken kan løfte oss. Kjærlighetskreftene finnes. Og når vi lytter fra et punkt av stillhet og åpenhet, kan vi også finne nye svar.

– Det meditative aspektet i festivalen er – slik jeg leser det – knyttet til det religiøse i både kristendom, buddhisme og islam, og fokuserer på mystikkens side av verdensreligionene. Er festivalen en måte å binde sammen religiøs lidenskap, åndelig ro og kunstnerisk formidling og kommunikasjon på?
– Her vil jeg rett og slett bare svare et stort ja. Godt oppsummert!

– Kan du fortelle litt om hvordan du går fram for å programmere Dype åndedrag? Hva skal programmet formidle til publikum?
– Jeg har enkelt og greit tatt utgangspunkt i hva jeg ville hatt lyst til å høre selv – og invitert noen av de aller sterkeste musikerne jeg vet om, innenfor de forskjellige, aktuelle sjangerne. Så spiller jeg selv med mange av dem, men får også bare sitte og lytte til noen av konsertene. Det er en drømmefestival for meg, og jeg er takknemlig og stolt over å kunne presentere det som en gave til alle som vil være med å åpne den.