Ola Kvernberg har skrudd på dampen: Snart er Steamdome III klar

– Jeg har erfart at om fela ligger nedpakka i ei lukka kasse, så er det færre feletemaer som blir spilt inn i løpet av en session. I stedet for å reise meg opp og hente den begynner jeg å tenke på andre idéer i stedet.

Ola Kvernberg sitter omgitt av instrumenter, mikrofoner, kabler og instrumentkasser i studioet på Trondheims østkant. For utenforstående kan studioet se ut som et rent kaos, der bare det å finne seg et sted å sitte er en utfordring. Men det er et skjult system i det hele. Kvernberg har full kontroll på hva som er hvor, og for han har omgivelsene en direkte og viktig påvirkning på hvordan musikken ender opp med å høres ut.
– Jeg er helt avhengig av det nerderushet jeg får her. Alt er rigga og mikka opp så jeg er omgitt av alt hele tida. Jeg kan bare snurre rundt og spille inn idéer og innfall.

Her jobber han for tiden med oppfølgeren til de kritikerroste og populære Steamdome-utgivelsene, skivene som har forent jazzelskere og festglade klubbgåere: Steamdome er Kvernbergs jazz– og folkemusikkrøtter, blandet med progressiv jazzrock og – etterhvert – elektronisk dansemusikk. Samtidig preges platene av en forkjærlighet for det dramatiske. Sammen med bandet, bestående av noen av Norges aller mest erfarne instrumentalister, har Kvernberg skapt et lydbilde med et karakteristisk driv, flytende overganger og store kontraster. Det er musikk som tar seg god tid, men som virkelig har truffet en nerve hos kritikere og publikum.

– Det er utopisk. Det er et hårete mål å lage musikk basert på egne referanser, men som likevel treffer bredere enn ultrasmalt. Jeg har jo hatt min skjerv med smale prosjekter, og er fortsatt ingen fremmed for det, sier han til Ballade.no.

– Det er jo fra utpostene man henter de virkelige spicy ingrediensene, påpeker han.

Han beskriver Steamdome som en slags motorsykkel i en midtlivskrise.
– Rundt 2016 rev jeg av et slags plaster. Man må ta noen grep for å føle seg levende når man begynner å pushe 40. Det er jo over all forventning at det skulle gå så bra.
Så, a propos Spellemann: I 2017 ble den første Steamdome-plata nominert i Åpen Klasse-kategorien. 4 år senere vant oppfølgeren Steamdome II: The Hypogean Spellemannspris i klassen alternativ rock/pop. På Steamdome III, som urfremføres 3. august på Olavsdagene, har Kvernberg fått med seg hele Trondheim Symfoniorkester.

– Å få med symfoniorkester er noe jeg har drømt om lenge. Jeg begynte på Steamdome III rett etter utgivelsen av forrige plate, og i høst tok jeg kontakt med Olavsdagene om orkesteridéen.

Takket være festivalen, og støtte fra Kulturrådet og Komponistfondet, ble drømmen bragt ut i live. Med symfoniorkester på laget skriver Kvernberg for flere stemmer og instrumenter enn noen gang tidligere. Likevel føler han ikke at han har tatt seg helt vann over hodet.
–Det er ikke helt fremmed heller. Filmmusikkjobbene jeg har gjort har gjort meg litt uredd for en så stor oppgave.

Hva driver Ola? I alle fall kaffe og et – for en som ikke kjenmer rommet – tilsynelatende kaos. (Foto: Magnus Vold Rygge)

En oppgave blir aldri større enn det å begynne på den, mener han; og innrømmer:
– Litt skamløshet er jo en faktor, men det tenker jeg er nødvendig.

Å balansere orkester og band
Hvordan helheten kommer til å låte er foreløpig vanskelig å si, forteller Kvernberg. Men han har begynt å etablere noen grunnpilarer.
– Jeg tenker mye på balansen mellom orkester og band. Det må faen meg være noe skikkelig action i orkesteret, og det må brukes ordentlig. Det er et overordna ønske som trumfer så og si alt.

Derfor har Kvernberg studert orkesterpartiturer nærere og i større grad enn tidligere. Han har også flere ganger dratt for å høre TSO i Olavshallen, for å oppleve bredden i orkesterets lydbilde.

– Det er noe primalt menneskelig over det beistet som et orkester faktisk er. Du kan få det til å drønne i Olavshallen uten så mye som en mikrofon. Det blir jeg jævlig inspirert av. Også gjelder det å kombinere det med de mer rytmiske idéene jeg får her i studio.

Enkle temaer, mye mat
– Aller helst vil jeg lage et enormt overskudd av materiale så jeg kan være en slags streng regissør som kutter med hard hånd etterpå.

Med TSO på laget skriver Kvernberg nå for en større besetning enn noen gang tidligere. Det er flere instrumenter, stemmer, utfordringer og flere muligheter til å boltre seg i rare og ambisiøse musikalske idéer. Likevel er det viktig for han å opprettholde en viss enkelhet. Han spiller et klipp fra Steamdome III, og forklarer:
– Jeg prøver å få til enkle temaer, men med mye mat. Kompleksiteten kommer i det helhetlige uttrykket.

Det er en kunst å lage noe som er tydelig i uttrykk, mener han. Noe som folk tidlig kan henge seg fast i.

– Selv om jeg kan sitte og nerde med innfløkte harmoniske ting og synes det er dødsspennende, så vender jeg alltid tilbake til melodien. En melodi eller en hookline er alltid mulig å relatere seg til. Sånn sett lar jeg meg inspirere av en god del moderne popmusikk.
– Ta Billie Eilish for eksempel, fire akkorder, masse fiksfaks produksjonsting som får det til å låte jævlig fett, og veldig klart og tydelig. Det er så detaljert, selv om det er superminimalistisk.

Steamdome er, kanskje ubevisst, et uttrykk for en trang til å utforske kaninhullene i hvert ledd av musikken; å utforske det lille orkesteret av uendelige påvirkningsmuligheter som finnes i en synth, eller å bygge opp og perfeksjonere et enkelt og gjennomgående tema.

Ola Kvernberg i 2001, da han som 21-åring ga ut plate på Hot Club Records. (Foto: Hot Club Records)

–For hver luke man åpner så er det uendelig dypt nedover. I Steamdome kan jeg gjøre alt jeg har lyst til å teste ut. Når man finner noen slags kjerneegenskaper med musikk som har noe originalt i seg selv, så har du plutselig etablert et musikalsk premiss som åpner for at du kan røse på med mer. Og det er jævlig artig.

– Vil ikke kjøpe sigg i skybaren
Han tviler ikke på om resultatet blir bra, såpass stoler han på sin egen erfaring. Likevel blir han fortsatt nervøs når et verk skal ferdigstilles og fremføres.

– Jeg er ikke redd for at dette blir kvalitativt dårlig, hva nå enn det er. Men jeg er spent på hva folk synes.

Og med «folk» er det ikke bare publikum han refererer til. Kvernberg er vel så opptatt av musikernes holdninger til verket. Han håper at Steamdome III blir et verk som også orkesteret føler eierskap til.
– Det jeg er mest spent på er hvordan, og om, vi klarer å stable på beina et virkelig samspill med orkesteret. Et orkester er jo en fabrikk av folk i størrelse, og har et helt annet hierarki enn et band.

Han har god kommunikasjon med dirigent Nick Davies, en dirigent som ifølge Kvernberg har mye erfaring med kombinasjoner av orkester og band. I møtet mellom de to gruppene er det spesielt én fallgruve Kvernberg prøver å unngå.

– Ofte blir orkesteret et akkompagnement i sånne samarbeid. Det finnes mer enn nok sånne singer-songwriter + orkester-konsepter. Jeg føler litt at det er å sløse med muligheten jeg har fått – litt som å kjøpe sigg i en skybar.

Ola Kvernberg urfremfører oppfølgeren til Steamdome l og Steamdome ll i august. Sommeren bringer også framføring av allerede ferdig Steamdome-materiale. (Foto: Ola Kvernberg urframfører oppfølgeren til Steamdome l og Steamdome ll i august.)

Hengelås på kalenderen
Tidligere har Kvernberg vært aktiv turnerende musiker med et stort antall artister og band.  Sist helg var han nominert sammen med Stian Carstensen og Norges mest kjente tatersanger – den uforlignelige Elias Akselsen – til en Spellemann for fjorårets plate sammen. Og han spilte den udødellige felestemmen i Django-inspirerte «Tanta til Beate», i en hyllest til Lillebjørn Nilsen under utdelinga. Så noe annet får han jo tid til, men i dag er det stort sett Steamdome, samt noen studiojobber, som gjelder.
– Etter at orkesteret [TSO] ble en del av prosjektet satte jeg en hengelås på kalenderen. Det er en stor ny ting for meg å jobbe mye her i studio, og ikke som sidemann til 30 aktive band til enhver tid.

Det var koronaen som var nådestøtet for siste rest av intens turnering, men ifølge han selv passa det bra.

– Jeg blir litt rastløs, men det er en veldig belønnende øvelse å sitte her og tyne ut nye idéer. Det blir en slags motgift til det rushet det er å stå på en scene og få applaus med en gang.

Kanskje er det mangelen på jevnlig applaus fra et publikum som gjør at Kvernberg er mer enn villig til å vise fram uferdige Steamdome III-idéer. Det hjelper på inspirasjonen, mener han.

– Det skjer noe med musikken i møte med den første publikummeren. Om jeg står fast holder det noen ganger å vise det til Kristoffer Lo i naborommet. Bare det at han er her og hører kan gjøre at man skjerper seg.

– Det er noe primalt menneskelig over det beistet som et orkester er.

På Olavsfest er det duket for urfremføring, og i ukene etterpå vil innspilling av albumversjonen komme i gang. Steamdome-beistet blir større, tøffere og mektigere enn noen gang, lover Olavsfest. Med hele TSO på laget er det ikke vanskelig å se for seg.

For å oppnå dette vil månedene fram mot framføring være preget av intens komponering i studio. Kvernberg har en ambisjon om å stadig gi seg selv utfordringer, og å gjøre ting som han ikke fullt ut mestrer; og nå er midtlivskrise-motorsykkelen som var Steamdome større enn noen gang tidligere.

– Jeg vil jo ikke at det skal bli den samme plata som den forrige, eller den før der heller, påpeker han.

Steamdome lll er Olavsfestens avslutningskonsert 3. august. Måneden før spiller Kvernberg og Steamdome-musikerne hans en versjon av Steamdome ll i Kristiansand og på Kongsberg; på Ravnedalen Live og Kongsberg Jazzfestival. Slik ser besetninga ut da:
Ola Kvernberg – fele, bratsj, gitar, synther, preparert piano, orgel, perkusjon / Erik Nylander – trommer, trommemaskiner, perkusjon / Olaf Olsen – trommer, perkusjon / Daniel Buner Formo – orgel, synther, tangenter / Nikolai Hængsle – bass / Øyvind Blomstrøm – gitarer, pedal steel