Ballade video LXII: Nye jenter i byen

Vi serverer ti aktuelle videoer. Si velkommen til Beady Belle, Karen Jo Fields, Madrugada, Mío, Fungal, Frode Fivel Band, Annette Gil, Manuela Hofer, White Trash Blues Band og MoE. Fire fine premierer.

Kalender

Krantz // La bohème

01/12/2021 Kl. 19.30

Oslo

Operapub på Røverstaden

01/12/2021 Kl. 19:00

Oslo

Velkommen til den 112. utgaven av Ballade video. Vi har isdans, vi har hekser, vi har bobiler. Og vi har som vanlig noen av de fineste musikkvideoene som lages i Norge om dagen.

Vi har også fire premierer på menyen. Med Beady Belle, Karen Jo Fields, Annette Gil og Manuela Hofer. Den hjemlige platehøsten har for alvor begynt å rulle ut, der mange flere utgivelser og videoer er på vei. Vi forsøker å presentere noen høydepunkter etter tur, og ønsker som alltid god fornøyelse.
 

BEADY BELLE: Truth wide open

Hva er egentlig sannhet? Og er den egentlig så viktig?

Det spørsmålet stiller Beady Belle på sin nye single, som kommer ut i dag. «Truth Wide Open» er produsert, programmert, spilt og sunget av Beady Belle selv, med ekstra keyboards av Bjarne Gustavsen og David Wallumrød. Bjarne Gustavsen har også vært med på å programmere.

Beady Belle, aka Beate Slettevold Lech, omtaler den effektive videoen som «en baklengs sannhet». Hun synger sangen baklengs, mens hun lar seg maskere. Filmen er deretter snudd, så resultatet blir en gradvis avsminking inn til den nakne sannheten.

– Dette er ikke et strippeshow, sier hun til Ballade video. – Det er bare nakent. Bare en åpen sannhet. «Truth wide open». Tåler vi sannheten egentlig? Kan det bli for sant?

– For hvordan forholder man seg til sannhet i en verden der alt kan fakes og fikses? Der vi kan luke bort det kjedelige, det vanlige, det ufordelaktige, for å fremstå som unike, men samtidig tilpasset tiden og trendene.

– Vi kan velge den sannheten vi vil eksponere, for å fremstå mer interessant og vellykket. En strategisk sannhet. Holder det? Er det sant nok? Og vil vi uansett velge løgnen, hvis den er mer interessant og underholdende?
 

KAREN JO FIELDS: Dark Sky

Premiere!

– «Dark Sky» handler om avmakt og å miste kontroll i nære relasjoner. Masse trist statistikk på dette. Jeg gir ingen løsning, men ville løfte frem den ambivalensen som ofte finnes i disse forholdene som gjør at «man sitter fast».

Det sier Karen Jo Fields til Ballade video. Vi hadde også med henne i forrige uke, da med videoen til «This Is No Time». Den var laget av Rune Normann Lamøy, som også står bak videoen til «Dark Sky».

Begge låtene er hentet fra det kommende fjerdealbumet This Is No Time, som slippes på Voices Of Wonder 19. november. Det nye albumet, som er hennes første på femten år, er produsert av Tobias Flottorp Heltzer i Lazersverd Studio.

– Jeg har med meg Tobias, pluss Kristofer Staxrud og Mathias Hammersmark Olsen. Elsket å spille inn plate igjen og jobber med nytt materiale. Neste video blir til låta «Horses». Har så mye bra folk rundt meg nå som jobber med musikk, kunst, film.

Karen Jo Fields spiller også en minikonsert på Big Dipper i Oslo 20. november.
 

MADRUGADA: The World Could Be Falling Down

Madrugada er tilbake, og forkynte nylig at et helt nytt album er på vei. Det har fått tittelen Chimes At Midnight. Det er gode nyheter for alle som i mange år har ventet på å høre mer fra et av av norsk rocks flaggskip.

Godt nytt er det også at bandet fortsetter å lage solide videoer, hele tiden lokalisert til særegne og naturskjønne Vesterålen. Sist presenterte vi videoen til «Nobody Loves You Like I Do», som var regissert av Eivind Holmboe, med Marius Kildalsen som hovedansvarlig for filmingen.

Det er det samme teamet som står bak «The World Could Be Falling Down», som er produsert av Sverre Wegge Gundhus for Einar Film. Om denne sangen, der trioen også er utvidet med Christer Knutsen og Cato Salsa, skrev vokalist Sivert Høyem nylig på Instagram:

– Du vet når favorittbandet ditt skifter stil hele tiden, og du bare vil at de skal lage den typen sanger som de gjorde i gamle dager? På vår neste singel gjorde vi nettopp det! «The World Could Be Falling Down» ble ikke ferdig i tide til debutalbumet vårt, så da vi begynte å jobbe med Chimes at Midnight 20 år senere ønsket vi å gjøre noe med det.

– For meg er Chimes At Midnight spilt inn i samme ånd som Industrial Silence, og det er spesielt sant med denne nye singelen.
 

MÍO: Du spør meg

MÍO skrev vi sist om i februar i år, i forbindelse med videoen «Du vokser fra meg». Nå er Oslobandet tilbake med «Du spør meg», som igjen bekrefter inntrykket av et band med stor spennvidde og spennende potensial.

MÍO består av Dionisia Fjelldalen (vokal), Marianne Friisberg Larssen (bass), Eilif Hallingstad Finnseth (trommer) og Noah Krogsholm (piano, gitar). De har også fått med seg en ny felespiller siden sist: Maja Hveding Styffe.

Selv beskriver MÍO «Du spør meg» som en «mektig og hardtslående låt, preget av sinne og frustrasjon».

– «Du spør meg» handler om den kollektive frykten vår generasjon har for møtet med konsekvensene av klimaendringene. Og om å føle seg utilstrekkelig og apatisk når man skal stå igjen med ansvar for å redde kloden fra tidligere generasjoners handlinger.

Bandet MÍO henter inspirasjon fra folkemusikk, progrock og jazz, De mener selv at denne stilblandingen er tydelig i «Du spør meg», der de kombinerer hardingfele i forsterkere med fuzz-gitarer. Selv begynner vi å få forventninger til et helt album snart.
 

FUNGAL: Burn

Fungal kommer fra Trondheim, og slapp EP-en «Demise» på Pop-Eye Records & Entertainment I starten av oktober. Debutalbumet Sometimes I Walk and Listen to Myself ble sluppet i november 2019.

Fungal består av Per Fikse (Softcocks, Seamonsters, Fastened Bulbous), Asle H. Kiran (Softcocks, Fastened Bulbous, Polkaninene, AHK solo) og Hans Stenøien (Epinastic Movements, HS & Sugarfoot, HS solo). Assosierte medlemmer er Ingvald Andre Vassbø (Juno, Kanaan and many others) og  Amund Stenøien (Amund Stenøien Quartet).

– Sammenlignet med debutalbumet vil nok folk oppleve dette som et mørkere og mer utforskende lydlandskap, sier medlemmene. – Stilmessig sett orienterer vi oss mot dream pop, shoegaze og bedroom pop, samtidig som vi har beholdt fokuset på melodien.

Tematisk sett sier Fungal at materialet tar utgangspunkt i en moderne Macbeth-historie, der et regime blir styrtet i et blodig kupp – uten at det nødvendigvis forbedrer livet til innbyggerne.

Video-elementene til «Burn» er hentet fra Videvo, med bidrag fra Mark Schellenberg, Beachfront, aRTHUR, jonaslisting og Videvo, satt sammen av Per Fikse. Vi liker virkelig det vi hører og ser.
 

FRODE FIVEL: B-Train

– Når UDs reiserestriksjoner har opphørt, er det snart mulig for nordmenn å rulle over «The Grate Plains» igjen.

Det høres ut som Frode Fivel drømmer om å sitte i en knirkete togvogn på vei mot Rocky Mountains. En plan B kan derimot være å sitte på en henger som krenger seg gjennom flatlandet i Østfold.

Det forteller Fredrik Brarud, som både er trommeslager i Frode Fivel Band og har filmet denne videoen.

– Videoen ble spilt inn en fantastisk høstdag i oktober 2020, men ble liggende i skuffen da pandemien brått gjorde storeslem. Selv om vi nå beveger oss inn i mørketiden, kan vi igjen se lysere på tilværelsen, og hva passer vel bedre enn å feire det med en ny musikkvideo?

Frode Fivel og hans band har ellers langt på vei spilt inn oppfølgingsalbumet til Send/Return fra 2019. Også denne gangen spilles albumet inn i City Life studio, med bandets gitarist, Magnus Abelsen som produsent. Vi gleder oss.
 

ANNETTE GIL: New Girl In Town

Premiere!

Teenage Rage er det tredje soloalbumet til Annette Gil. Det ble sluppet i februar, og kommer nå på vinyl 22.oktober. I den forbindelse blir det lansert en helt ny musikkvideo til fokuslåten ‘New Girl in Town’

«New Girl In Town» handler om å føle seg ensom og usynlig på et nytt og ukjent sted. Med en sterk følelse av å stå utenfor og bare kikke inn, håper du at noen skal se deg og snakke med deg. Du lengter tilbake til familie, venner og trygghet.

Annette Gil kjente på disse følelsene da hun flyttet hjemmefra for første gang. Hun dro til London for et år uten å kjenne noen, og lengselen etter hennes nærmeste gjorde at hun følte seg usynlig og fremmed.

– Jeg begynte å følge etter gamle damer som minnet meg om min mormor og hennes trygghet. Jeg snuste inn deres parfyme av trygghet og håpet at noen ville se meg, gi meg en klem og lage kjøttkaker, sier låtskriveren, sangeren og produsenten.

Annette Gil er inspirert av den glamorøse og eksentriske musikken fra 70- og 80-tallet, befolket av artister som David Bowie, Siouxsie and the Banshees og de senere Florence And The Machine. Hun har opptrådt i byer som New York, Berlin, Toronto, Liverpool og Berlin, og sier at hun elsker å spille live.

Hun er fast medlem av Bowie-tribute bandet The Goon Squad, der hun blant annet synger sammen med folk som Espen Beranek Holm, Anders Baasmo Christiansen og Håvard Bakke. Hun er født og oppvokst i Måløy på Vestlandet, men bor i Oslo – der hun har laget musikk siden 1999.
 

MANUELA HOFER: I Surrender

Og premiere!

Manuela Hofer fra Ålesund har vært en gjenganger i spalten vår denne høsten, med videoer hun setter sammen fra copyright-fritt materiale fra Internett.

– «I Surrender» er skrevet av meg, og produsert av meg og Gurumunk, aka Jon Erik Kjørkleiv. Jeg kontaktet ham fordi jeg likte lydbildet i musikken jeg hadde hørt fra han tidligere.

– Det er en litt upbeat elektronika/poplåt, som i utgangspunktet er åpen for tolkning, men handler vel blant annet litt om å overgi seg til sine følelser. Selv om det kanskje ikke alltid «passer» seg slik, og det til tider kan være noe motvillig. For slik er det jo i livet.

– Videoen laget jeg selv, basert på opptak fra blant annet Lacofilms. Tanken var litt at jeg ville skape en slags henspeiling på «livets dans», og lage noe artistisk, estetisk og vakkert. Jeg har alltid likt isdans/kunstdans, og synes det er noe veldig vakkert ved det, og tenkte at det kunne passe å gjøre noe slikt til akkurat den låten.

«I Surrender» er hentet fra albumet Reflections. For øvrig har Manuela Hofer nylig fått positiv tilbakemelding på musikken på melding av selveste David Stewart i Eurythmics.
 

WHITE TRASH BLUES BAND: Mizz Mizzing

Oslobandet White Trash Blues Band har nå sluppet den tredje singelen fra bandets kommende album We Got Time To Waste, som ser dagens lys fredag 19. november.

Om «Mizz Mizzing», som er ute på det fine selskapet Blues For The Red Sun, sier de:
Stay sharp and don`t become boring – so the devil himself avoids spending time with you! Sangen handler om at jeg føler mange jabber om at nå må de ta i et tak i eget liv – et liv ispedd litt mer skjerpings og disiplin. Men er det nødvendig å legge vekk «edgen» som gjør at akkurat du er du? spør frontmann Jan Magnar Hatlemark.

White Trash Blues Band består ellers av Svein Andre Røe (bass), Asgaut Bakken (gitar), Erling Zahl Urke (keyboards) og Paul Daniel (trommer). Alle korer, og låter tøft som få.

– Vi har også lagt inn en liten hyllest til Nirvana, da jeg har rappa et riffstikk fra 30 års-jubilanten «Smells like teen spirit» i partiet med refrenget, sier Jan Magnar.
 

MoE: The Crone

Vi liker jo gjerne å avslutte litt hardt I disse fredagsspaltene. Og I dag er ikke noe unntak. Vi setter over til MoE, som nylig har vært på turné i Frankrike. Her har de gjort opptredener både rett fra bandbussen – og i teatre over hele landet.

Nå slipper de også en ny video og single kalt «The Crone». Den er den første smakebiten på det kommende albumet på Vinter Records, som også har fått tittelen The Crone.

– Vi er veldig stolte av dette albumet – og det har ligget der så lenge. Det er som å la verden hilse på en veldig god venn, sier Guro Moe til Ballade video. «The Crone» representerer et skrik innenfra fra en stemme som har sett, og fortsetter å se. Som observerer utfordringene med enkle løsninger, og løsningene som stiller umulige krav.

Trioen startet opp i 2009, og har holdt et imponerende tempo siden. Ikke minst på konsertsiden, der de har opptrådt i Singapore, Malaysia, Kina, Australia, Mexico og over hele Europa.

The Crone har vært et pågående arbeid i mange, mange år. I mellomtiden turnerte vi verden rundt, ga ut mange samarbeidsalbum, jobbet med fantastisk artister og var gjennom en global pandemi. Alt er som en liten brikke i dette store puslespillet, akkurat som produksjonsdetaljene på dette albumet.

– Noe av det er som matte og andre ting som natur. Flytende og harde steiner som smelter inn i en stor innsjø. Tilfeldigheter satt sammen og forsiktig demontert og deretter gjenoppbygd. Å komponere og arrangere er vår ryggrad, og fremføring og presentasjon er vår livsstil.

Albumet inneholder tunge riff og utenomjordiske melodier akkompagnert av strykearrangementer av Ole-Henrik Moe. Fra subtil til hard metall-slagverk, melodisk vibrafon og marimba av Ane Marthe Sørlien Holen og transcenderende trommesett av Joakim Heibø.

 

Vi ønsker som alltid alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no, og gjerne merke e-posten Ballade video.

Vårt arkiv med norske videoer finner du stadig vekk på denne samlesiden. Og som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this