
Lysår frå Saga Solreiser
«Festa Napoletana»‘ var eit anna innblikk i Middelhavskulturen. Lysår frå katalogspråket til Saga Solreiser. Festspillforestillinga i går kveld var ei fargerik, lystig, lærerik og sanseleg opptreden. På ein saftig dialekt.
Lett som fløyel: «La Cappella della Pieta de’Turchini» gav oss ei flott forestilling. Orkesteret med originalinstrument fulgte solistane med spel lett som fløyel. Fleire i salen meinte orkesteret mangla ei tydeleg bassgruppe. Tvert imot! ‘Mykje bass’ er i dag blitt ein farsott. Dette ensemblet flørtar ikkje med teknokulturen. Sjeldan høyrer ein så godt teorbespel. Solistane song med tydeleg tekstuttale + mimikk. Mimikk er eit kjennemerke på italienske scenekunstnarar. Kostyma skal dei også ha skryt for: med sterke fargar og flotte stoff.
Tradisjonelt drag-teater
Andre del var utdrag frå operaen «Li Zite n’Galera». Operakomedie med alle ingrediensar. Uvant var det at kvinnene blei spelt av menn og omvendt. Drag-teater har lange røter i middelhavsområdet og austlege kulturar.
Me mangla omsetjingar av tekstane. I Noreg snakkar ein norsk. Napoletansk er det endå færre som snakkar. Så sær er denne dialekten at folk i Nord-Italia har problem med å forstå. Slik som den italienske dama etter forestillinga i går.
— Napolitansk er som eit anna språk. Heilt uforståeleg.
Ledige stillinger
Prosjektkoordinator
Fargespill BodøSøknadsfrist:16/02/2025
Kunstnerisk ansvarlig
Fargespill OsloSøknadsfrist:16/02/2025
Leder for arkivet
Norsk senter for folkemusikk og folkedansSøknadsfrist:16/02/2025
Daglig leder
Trondheim JazzfestivalSøknadsfrist:24/02/2025
Kunstnerisk leder
nyMusikkSøknadsfrist:01/03/2025