En replikk til Bjørn H. Kruse

– Mitt innlegg om Cecilie Ores verk var klart merket «personlig», sier Frank Nordensten i denne replikken til Bjørn H. Kruse. Han legger til at han ellers har hatt «større konsertopplevelser under Ultima i år enn noensinne, uansett tid og sted», og undrer seg i forbifarten over adrenalinnivået til Kruse.

Bjørn – mitt innlegg var klart merket «personlig». Unødvendig kanskje å stille Frp i et så dårlig lys? Som publikum tillater jeg meg å ta av komponisthatten! Mitt inntrykk og anliggende er at forestillingens mulige potensiale ikke oppfylles av de musikalske og sceniske løsningene. Jeg er ikke ute etter å kvantisere de involverte kunstnernes generelle kompetanse. Jeg antar at du med «skikkelig» mener at jeg burde angripe forestillingen i et historisk, komposisjonsteknisk eller ideologisk perspektiv. Etter mitt skjønn er dette ikke et forum for den type utlegninger. Forøvrig er det heller ikke min motivasjon.

Jeg kritiserer prosesser like meget som denne forestillingen. Personlig har jeg ingen problemer med å leve med et stempel som verdikonservativ, men jeg koster på meg et smil av karakteristikker som stutumholdning og reaksjonær. Jeg er riktignok av den oppfatning at kunst bør vokse uhemmet ut av kunstnerens intense motivasjon og overbevisning uten først å bli verdinormert av komiteer. Det er dog et underordnet poeng i denne sammenheng.

Hvorfor skulle jeg lyve?!? Jeg kan forsikre at jeg har ambisjoner om å lage god kunst, men jeg har absolutt ingen ambisjoner om å gjøre meg interessant som personlig objekt. Ikke engang på andres bekostning! Å hevde at jeg eller andre skulle gå på konserter i den hensikt å få innfridd negative fordommer sier ganske mye om dine egne fordommer! Jeg har hatt større konsertopplevelser under Ultima i år enn jeg kan huske å ha hatt noensinne, uansett tid og sted. Jeg vet ikke hva som får deg til å tro at jeg kritiserer Ultima som fenomen. Adrenalin?