Dramatisk inntektstap for norske komponister i 2000
Inntektsoversikten fra TONO – komponistenes vederlagsbyrå foreligger i disse dager, og for norske samtidskomponister av kunstmusikk er det nedslående tall. Våre inntekter har i 2000 blitt redusert med over 25% – fra kr. 7,3 millioner i 1999 til kr. 5,5 millioner i 2000, skriver formann i Norsk Komponistforening, Glenn Erik Haugland.
For en inntekstmessig sårbar gruppe kunstnere har dette alvorlige implikasjoner. Bildet blir enda mer alvorlig når man i tillegg tar med at komponister av kunstmusikk ikke fikk tildelt statlige arbeidsstipend i 2000. Tallene fra TONO kommer som en dramatisk bekreftelse på en tendens som har vart i noen år og som nå gjør at det absolutt er grunn til å frykte en fremtidig utradering av kunstmusikkfeltet i Norge!
Grunnene til innteksttapet i TONO er flere, men først og fremst er det nedskjæringene i NRK som er hovedårsaken til nedgangen. Dårlig økonomi har ført til at NRK produserer færre radio- og tv-overførte konserter med ny norsk kunstmusikk på programmet. I tillegg spilles det mindre av denne musikken på radioen på grunn av endringer i sendeflatene som fører til at de smale uttrykkene presses ut til fordel for lettere tilgjengelig innhold. Det dramatiske inntektstapet for kunstmusikk-komponistene demonstrerer for all verden hvilke fatale konsekvenser det får for norsk kulturliv når NRK må redusere sitt aktivitetsnivå. En undersøkelse gjort av Unesco viser at bare 6,2 prosent av alle radioprogrammer i Norge er viet kultur, mens tilsvarende prosentsats i Danmark er 16,6, i Italia 34,9 mens gjennomsnittet i Europa er på rundt 13 prosent.
Reduksjonen i TONO-inntekter er så alvorlig for komponistenes økonomi at mange ikke lenger kan leve av å skrive musikk og derfor må ta seg annet arbeid. Med tanke på det kunstneriske nivået norske komponister nå befinner seg på og som det har tatt mange år å oppnå, kan ikke dette beskrives som annet enn tragisk. Det er også alvorlig med tanke på den kulturpolitiske satsningen på musikkfeltet byggingen av et nytt operahus innebærer. Situasjonen må dessuten være en vekker for fremføringsinstitusjonene, orkesterene og ensemblene hvis fremtid er avhengig av kunstmusikk-komponister som er de eneste som kan fornye deres repertoar.
Norsk Komponistforening forhandler i disse dager med NOPA (populærkomponistene) om store endringer i TONO-systemet til beste for alle komponister, uansett genre. Blant annet arbeides det med å endre det kontroversielle graderingssystemet som mange har opplevd som urettferdig. Det dramatiske innteksttapet for NKFs medlemmer har vanskeliggjort disse forhandlingene, og kan i verste fall føre til en utsettelse av endringene som man hadde som mål å innføre i løpet av året.
Det er nå opp til de kulurpolitiske myndighetene i Kulturdepartementet og Stortinget å avgjøre om kunstmusikk-komponistene skal få rimelige levekår i årene som kommer. De gamle tiltak og forordninger har vist seg feilslåtte, for å stimulere det nyskapende trengs det kulturpolitisk nytenkning. Det nytter ikke lenger kun å pålegge orkestrene og mediene å spille mere samtidsmusikk. Stimulering av publikumsinteresse samt aksen komponist, utøver og publikum krever tid og faglig innsikt. Det nyskapende er tidskrevende og kostnadskrevende.
Kunstmusikkfeltet må ikke bare reddes, det må opprustes.
Forslag til 3 akutte tiltak:
— En radikal økning i antallet statlige arbeidsstipend til komponister av kunstmusikk, behovet er minst 20 stipender mot dagens 5.
— Omgjøring av nåværende garantiintekter til lange arbeidsstipend
— Ansettelse av komponister i fremføringsinstitusjonene.
— Øremerkede midler til NRK til kjøp av sendeflater med norsk samtidsmusikk og økt egenproduksjon av konserter med ny norsk kunstmusikk.
