"Laila", stumfilmen med Ole Olsens musikk fremført av Arktisk Filharmoni, på scenen under Festspillene i Nord-Norge nylig. Nå kan prosjektet få større oppmerksomhet – hjulpet av Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) og at filmen fyller 100 år i 2029. Samme år feirer Arktisk Filharmoni sine første 20 år, og at Ole Olsens musikk har vært med hele veien.(Foto: Roger Hennum/Festspillene i Nord-Norge)
Ole Olsen var glemt i nesten 100 år. Nå har han gjort comeback, takket være Arktisk Filharmoni. Hans musikk innlemmes nå i planene til Tromsø internasjonale Filmfestival (TIFF) og orkesterets 20-årsjubileum i 2029.
Musikken fra Olsens egen opera Laila (urfremført i 1908), har etter mye om og men blitt tonefølge til stumfilmen Laila, en av Norges største filmsuksesser gjennom tidene.
Denne glemte musikken fra en glemt komponist ble livefremført av Arktisk Filharmoni under en stumfilmkonsert på Festspillene i Nord-Norge i slutten av juni. Dette nokså smale prosjektet med en forankring i samisk-norsk historie er aktuelt i vår tid, og får nå etter alle solemerker et lengre liv.
Filmen er fra 1929, musikken er enda eldre, men kombinasjonen ble en kunstnerisk suksess i Harstad (riktignok for halvfull sal).
I Harstad Tidene brukte musikkanmelder Kåre Torvanger anledningen til å bemerke tre ting; at stumfilmen og musikken ga et meningsfylt innblikk i nordnorsk kulturhistorie, at han «skulle ønske vi oftere kunne hatt besøk av dette orkesteret», og at møtet med både filmen og orkestermusikken utløste ønsket om at «dette fortenar gjentaking!»
Selve grunnplanken for prosjektet fra Arktisk Filharmonis side har vært å vise Olsens interesse for skjæringspunktet mellom det samiske og det norske, som speiles i handlingen i Laila. Samtidig gir det Olsen en troverdighet og tilhørighet i Nord-Norge, til tross for hans europeiske tonespråk.
TIFF vil samarbeide med Arktisk Filharmoni
Torvangers ønske om mer symfonisk musikk på Festspillene i Nord-Norge har ingen direkte sammenheng med Lailas videre liv. Men både TIFF og Arktisk Filharmoni ser at dette møtet mellom en kjent film og ukjent musikk, kan fungere godt i flere sammenhenger. I vår tid med en kontinuerlig urfolksdebatt, ofte på kunstneriske plattformer.
– Vi er veldig interessert i å samarbeide med Arktisk Filharmoni, om Laila og om andre ting, sier Lisa Hoen, program- og festivalsjef i TIFF, til Ballade. Filmfestivalen har hele tiden et våkent øye på samisk og annen urfolkskultur.
Lisa Hoen, program- og festivalsjef i TIFF, vil gjerne jobbe nærmere med Arktisk Filharmoni. I Verdensteatret, et smykke av en kinosal fra 1915, har festivalen de siste 20 årene skapt ny interesse for stumfilm og musikk, ofte med spesialbestilt ny musikk til både kjente og ukjente filmer. (Foto: Marius Fiskum)
TIFF har lenge vært opptatt av både stumfilm og musikk. Festivalen har opp gjennom årene engasjert musikere til å lage ny musikk til en rekke stumfilmer, og også latt moderne klassikere, som Nils Gaups Oscar-nominerte Veiviseren og Stella Polaris av Knut Erik Jensen bli «stumfilmer» med nyskrevet musikk.
I fjor fikk Jensens debutfilm fra 1993 ny musikk av Carl Christian Lein Størmer. Da Veiviseren, som tok verden med storm i 1987, ble strippet for original filmlyd og originalmusikk i 2017, var den nye musikken signert den norsk-samiske jazzmusikeren Jakop Janssønn. Og TIFF-visningen har en markering av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet.
Veiviseren fikk ny musikk i 2017, og stumfilmkonserten ble oppsummert som et av høydepunktene på TIFF det året. (Foto: Mats Gangvik / TIFF)
TIFF har høstet applaus nasjonalt og internasjonalt for å la gamle filmer møte ny musikk, og har fulgt nøye med på Laila-prosjektet til Arktisk Filharmoni. Men trolig er Laila med Olsens musikk mest aktuell for TIFFs egen stumfilmfestival, Tromsø Silent Film Days, som arrangeres i april neste år. Denne har gradvis utviklet seg til å bli en egen merkevare, en minifestival for både filmnerder og musikkelskere.
Ledige stillinger
Laila-jubileum i orkesterregi i 2029?
At Laila med symfoniorkester på scenen neppe settes opp på TIFF store festival i januar, har med logistikk å gjøre, både for TIFF, og ikke minst for Arktisk Filharmoni, påpeker Hoen. Hun sier samtidig at TIFF og orkesteret snakker sammen, og at Laila – i det formatet den foreligger, med film og stort orkester, er interessant.
Solmund Nystabakk, programsjef i Arktisk Filharmoni, bekrefter overfor Ballade at det kan bli vanskelig å få til en filmkonsert under TIFF allerede i januar. Dette har sammenheng med andre prosjekt som orkestret er i sving med, forteller han, men han er enig i at Laila-prosjektet fortjener et større publikum. Dersom det ikke går i 2027, mener han at prosjektet ikke vil tape sin aktualitet, og kan inngå i et TIFF-samarbeid etter hvert.
– Vi ser på ulike måter dette prosjektet kan videreføres, og har merket oss at filmen har 100-årsjubileum i 2029, sier Nystabakk til Ballade.
Arktisk Filharmonis Laila bør være en del av jubileumspakken når filmen fyller 100 år i 2029, mener Solmund Nystabakk, programsjef i Arktisk Filharmoni. Og han utelukker ikke at Laila får en plass i orkestrets egen 20-årsfeiring samme år. (Foto: Jens-Eirik Larsen)
Og i 2029 fyller Arktisk Filharmoni 20 år, et jubileum Nystabakk har begynt planleggingen av.
– Vi får se om det kan bli plass for Laila her, sier han til Ballade.
Et krevende prosjekt
Både Nystabakk og Hoen understreker overfor Ballade at filmen Laila, med datidens raseideologiske føringer, er krevende. Og at prosjektet på alle måter – innholdsmessig, filmatisk og musikalsk – må settes inn i en historisk, men også nåtidig kulturpolitisk kontekst for å kunne rettferdiggjøre sin plass på programmet.
Nystabakk ser også at Arktisk Filharmonis interesse for både ny og gammel musikk fra nord, inkludert samisk og kvensk musikk, legges merke til internasjonalt. Selv om det er komplekst, kan Laila-prosjektet også være aktuelt både i Norden og for publikum lenger sør i Europa.
Komponist Ole Olsen, her i nye farger. I 2027 er det 100 år siden han døde. (Foto: Fargedesign ved Riktig Spor. Arkivfoto fra 1909 / Arktisk Filharmoni)
Uansett: Ole Olsens musikk er plutselig aktuell igjen – og inne i en kulturpolitisk debatt som på ingen måte eksisterte da musikken ble skrevet. Og i 2027 er det 100 år siden komponisten døde. Fremtiden ser lys ut for Olsen.
