Katarina Barruk var Årets Unge Samiske Kunstner i 2012 under Riddu Riđđu, og tre år senere kom debutalbumet Báruos. Det skulle ta syv år før oppfølgeren Ruhttuo kom i 2022. Hvorfor tok det så langt tid?
– Ja, hva skjedde egentlig de årene, sier Barruk og ler.
– Jeg spilte masse. Jeg elsker å spille. Men det var også mange som spurte når den neste plata skulle komme. Og så kom covid, og ting ble litt amputert på grunn av det. Jeg har holdt på med soloprosjektet mitt siden 2012, men jeg har også sagt ja til andre prosjekter, og 2015 til 2021 var en veldig leken periode, forteller Barruk.
Barruk undrer seg om eksport nok hadde vært lettere om hun sang på engelsk, men ser det først og fremst som en styrke at hun får synge på et urfolksspråket som har overlevd mot alle odds. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen)
– Det er fortsatt litt sånn, men jeg har lært at det er bra å gjøre sin egen greie. Da jeg var på Iceland Airwaves merket jeg for eksempel at bransjefolkene forsto mye kjappere hva jeg drev med. Der er de vant til å eksportere musikere som Björk og Sigur Rós, og vet at originalitet er en styrke.
LES OGSÅ: Riddu Riđđu på Reeperbahn: Vil etablere samisk musikkeksportkontor
En av tingene som gjør Katarina unik er språket. Hennes kritisk truede morsmål umesamisk har hun blant annet fortalt om hos Lindmo.
– Det er kanskje en utfordring i forhold til eksport? Kanskje det hadde vært lettere om jeg sang på engelsk? Men jeg ser først og fremst på det som en styrke. Det er det som skiller meg fra alle de andre. Jeg pleier å si at det er så utrolig at jeg får lov til å synge dette urfolksspråket, som nesten har blitt borte, men overlevd mot alle odds.
Med en eksperimentell tilnærming til popmusikken, og med urfolksmusikken i bunn, ser ikke Katarina Barruk på seg selv som «blodkommersiell». Men hun mener likevel at musikken kan nå bredt.
Katarina Barruk tenker langsiktig, og vil gjøre sin egen greie. En eksperimentell tilnærming til popmusikk som hun mener kan nå bredt ut. – Jeg står helt klart med et bein i verdensmusikken og et innenfor popverden, men bandet har også gjort mye crossover ting, til og med jazz. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen)
LES OGSÅ: Nytt musikksamarbeid mellom islandske Arctic Waves og Riddu Riđđu festivála
– Hvordan når man ut? Det første er jo å dyrke musikken. Øve og lage noe bra. Helt enkelt. Selv om det ikke alltid er så enkelt. Det er også viktig å ha et godt team rundt seg, som også vet hvor vi er på vei, og som skjønner hva det er man driver med.
Til nå har Barruk sammen med bandkollega Arnljot Nordvik gitt ut plate og håndtert artistkarrieren selv. Målet med å vise seg frem på Reeperbahnfestivalen og WOMEX er blant annet for å finne det teamet som trengs for en utenlandssatsing.
Katarina Barruk under Reperbahn 2024 i Berlin. Til venstre for Barruk er bassist Patrick Jaklin, og til høyre gitarist Arnljot Nordvik. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen)
– Jeg trenger å få på plass booking i forskjellige territorier. Men har også lyst å finne noen jeg kan jobbe nærmere med i forhold til strategier og planlegging. Jeg trenger et management, og muligens et plateselskap, eller en label-manager som kan være med på prosessen når vi gir ut musikk.
LES OGSÅ: Emil Kárlsen vil male den samiske musikken bredere
– Vi har jobbet helt sjøl til nå med alt av administrasjon i prosjektet, og er veldig stolte av det vi har oppnådd så langt. Men jeg har ikke lyst til å jobbe slik lenger, for det tar tid som jeg heller kan bruke i studio eller lage musikk – å gjøre det jeg er god på.
– Må vi vente like lenge på neste plate?
– Det er ikke et album, men den 18. oktober gir jeg endelig ut en ny singel. Så lenge jeg fortsetter som jeg har tenkt, så kan jeg love at det ikke vil gå syv nye år!
Katarina Barruk under Reperbahn 2024 i Berlin. Snart får vi høre mer av henne. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen)
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
