(Foto: Frank Michaelsen, Nopa)
Tono og folkemusikerne melder om tøvær, sjøl om sistnevnte egenlig vil ha mer av opphavskaka.
– Vi har noen utfordringer med å drive slik vi gjør, med vår delingskultur, opp mot Tono. Det sier Aslak Brimi, som har en jobb som inkluderer å være talsperson for dem som spiller folkemusikk i Norge.
– Det er et konglomerat av spørsmål. Vi må nok jobbe med eget ansvar for internopplæring. Anekdote: Jeg ringte opp en spellemann som hadde et arrangement jeg ville bruke, får jeg lov å bruke dette arrangementet? Svaret lød: Dette her er felleseige, gut. Jeg tror ikke han var medlem i Tono.
Slik innledet Brimi seminaret som tok opp igjen problemstillingene om opphavsrett og musikktradisjon. Historien om forholdet mellom forvalteren av det første, Tono, og den siste, norske folkemusikere, er ikke konfliktfri.
Artister som fornyer og omformer musikk har i alle moderne år fått utbetalt en mindre andel når de omformer og eller framfører musikk som fantes fra før, enn dem som registrerer seg som låtskapere. Lov om opphavsrett skal sikre penger til, og beskytte, musikkskapere – men her handler det blant annet om at forvalteren Tono i sine kategorier vekter å bearbeide lavere enn om man har komponert. Slik er det i alle sammenlignbare europeiske systemer for utbetaling til opphavere.
Aslak Brimi på Folkelarm, der panelet om opphavsrett fant sted 15. november. (Foto: Anders Lillebo)
Brimi er musiker og daglig leder i FolkOrg, en av tre medlemsorganisasjoner i musikken som nylig samla panel og publikum for dialog om opphavsrettens systemer. Han er litt oppgitt på tradisjonsmusikernes vegne når det er vanskelig å finne rom for folkemusikkens særegne bearbeidelser, i forvalternes systemer for avregning. Ett år med dialog har først og fremst brakt det: dialog. Ingen endringer i verdier ut til musikken.
– Jeg skal jobbe videre med Tono. Jeg er glad for dialog, men jeg mener vi skulle fått ut mere penger til feltet.
Hva er problemet?
Opphaverorganisasjonen Nopa, i samarbeid med nevnte Tono, og FolkOrg, satte altså temaene på dagsordenen. Ett år etter debatten om hvor blir det av pengene til utøvere som bearbeider tradisjonsmusikken? slik den kom til syne i en rekke artikler på Ballade.no i fjor:
– Penger kreves inn, men kommer ikke tilbake til dem som framfører – musiker Anne Hytta (Ballade oktober 2023).
– Fordelingssystemet vi har i dag kveler kulturarven – musiker Ingrid Jasmin (Ballade oktober 2023).
– Det kan vere vanskeleg å «passe inn» i TONO si tolking – innlegg fra tre utøverorganisasjoner.
Samt fagseminaret Sameksistens mellom tradisjon og nyskaping.
– De som spiller må innse at det de spiller kan være en komponert slått [for eksempel], det er ikke så lett når det nykomponerte ligner så mye på det som regnes som tradisjonsmusikk. Vi mangler rutiner for å kjenne igjen at det er en komposisjonslåt. De skriver kanskje «Polka fra Gudbrandsdalen» og så «trad.» (red. anm. «tradisjon»), men så kan det være min låt! Da kommer det ikke penger til opphavspersonen. Det beskriver musiker og lærer Vegar Vårdal.
Vegar Vårdal, musiker, komponist og folkemusikklærer, her på Folkelarm. (Foto: )
– Det andre er at folk ikke rapporterer til Tono i seg sjøl, fordi vi ikke har hatt kultur for det. Folkemusikken lever litt utenfor de andre, det har bare gått fra øre til øre, uten rutiner for å rapportere inn det vi spiller til noen myndigheter.
Dette kan igjen føre til at noen andre til og med kan stikke av med det han, etter Åndsverkloven, skulle hatt, som når elever som har lært Vårdals låt eller en eldre låt med hans bearbeidelse, så setter til noen akkorder, et enkelt grunnkomp, og de elevene har fått pengene for hele komposisjonen.
– For de har jo satt akkorder på. Men lært låta av meg på tradisjonelt vis. Siden jeg er en velbrukt lærer skjer det ofte. Dette er problematisk.
– Problemet til Tono er at de ikke har gått inn i materien, bare tenkt at «alt er opphav» enten det er gammelt og fritt – eller så tilhører det noen, som i popmusikken. De har ikke funnet ut at folkemusikken lever i en mellomfase. Men nå sier Tono, og det vil jeg tro dem på, at de vil legge til rette for at alle arrangører lettere kan melde inn rett, sier Vegar Vårdal.
Ledige stillinger
Jan Espen Storo er medlemsansvarlig i Tono. Han sier de har lært mye av å snakke med folkemusikerne det siste året. (Foto: Frank Michaelsen)
Slik han har erfart, er det for tungvint og dessuten ingen rutiner på å sjekke om trad-lignende verk faktisk kan tilhøre noen.
– Klokere på hverandre
– Vi har hatt veldig fin kontakt med representanter for folkemusikkmiljøet det siste året. Jeg tror begge parter har blitt klokere på hverandre. Vi tar med oss kunnskapen når vi vurderer arrangementer av frie folkemusikkverk. Samtidig opplever vi at også at folkemusikkmiljøet kanskje ser at det ikke er alt som kan løses innenfor opphavsrettsfeltet og Tono. Kanskje må det andre ordninger på plass. Jeg vil også understreke at det har blitt tydeligere for oss at det er Tono-medlemmer innen folkemusikken som savner å bli kreditert når musikk de har skapt spilles av andre. Flere har påpekt at de synes konsertarrangører i miljøet kan bli flinkere til å rapportere konserter til Tono.
Det sier Jan Espen Storo, medlemsansvarlig i Tono, etter å ha møtt folkemusikerne i panel på Folkelarm.
– Nå snakker begge sider om bedre dialog, Vegar, men er det lovlig seint, burde de forstått dette tidligere?
– Vi har jo brukt mye tid på å få Tono til å være med på dette. «Når du spiller dén låta, er det bare å spille en låt», mens vi kontrer med «dette er en endring som skjer i en tradisjon, og er å skape». Kirsten Bråten Berg sa jo at hun har jobbet og jobbet med å få forståelse, men så gitt opp etter mange år. Men nå begynner de å forstå det, er mitt inntrykk, og ber meg om å teste systemet og legge inn informasjon om hva som er bearbeide. At de faktisk vil ha de tilbakemeldingene. Men dette skjemaarbeidet tar tid, og kan føles som å kjempe mot Goliat … sier musiker og lærer Vårdal til Ballade.no.
Det har vært forsmedelig å se at jeg som har jobba så mye med arkivene, og funnet ting på gamle voksruller, at man ikke er mer synlig. Det bør sitte noen i et utvalg i Tono som kan dette, som kan å gjenkjenne gamle toner – og hvilke former de kommer i.
– Kirsten Bråten Berg, kveder, til Ballade i 2023
– Kirsten Bråten Berg, som du refererer til, mener at noen som dere, med dyp kjennskap til folkemusikken, må sitte i Tono eller i den enden som tar i mot, for at det skal gå rett for seg..?
– Det hadde vært fantastisk om det satt noen fra folkemusikken som veileder Tono. På grunnplanet. Det er ikke enkelt for en som ikke kjenner tradisjonsmusikken å kjenne igjen hvor noe er fra. Hvor mye bearbeidelse er det mellom hvert ledd, for eksempel, hvilken versjon spiller hun fra her, hva har hun blandet det med, og hvilke ornamenter er lagt på i tillegg og så videre, sier Vårdal.
Fortsatt ingen særbehandling
Ballade spør Storo i Tono hva de ikke kan løse for folkemusikerne som i større grad vil anerkjennes som opphavere?
– Folkemusikken er viktig i norsk kultur, og må tas vare på. Åndsverkloven skiller ikke på sjanger, og det gjør dermed heller ikke Tono. Utgangspunktet er rettigheter i musikkverk, uavhengig av sjanger. Tono må likebehandle alt repertoar, og kan ikke etablere egne regler for én spesifikk sjanger. Tonos medlemmer har valgt en fordelingsplan der det gis full uttelling til originalverk, men hvor det også gis andeler til arrangører, for eksempel av frie verk. Men fordi arrangementer bygger på andre opphaveres originalarbeid gir ikke arrangementer samme utbetalingsnivå som når det er skapt et helt nytt verk. Dette gjelder for alle sjangre.
Han beskriver at han får stort sett de samme spørsmålene fra alle typer medlemmer; spørsmål om avregninger, verksregistreringer, om arrangører har rapportert inn konsertfremføringer og liknende. Også fra de medlemmene som er folkemusikere.
I diskusjonene rundt uløst opphavsrett for tradisjonsmusikere har noen nevnt en mellomkategori av komposisjon og formidling/bearbeidelse; en som speiler grad av skaping, som gir større uttelling for de musikerne som ser på seg som skapere når de spiller noen andres verk. Felespiller Vårdal er ikke sikker på hvordan det praktiske systemet bør se ut:
– Jeg er ikke så opptatt av hvor stor uttelling i penger. Jeg vil bare ha den rettigheten til å føre arbeidet mitt videre, som sier at dette er mitt. Når man ikke får det en gang, blir jeg irritert. Det er selve retten jeg er opptatt av, sier Vegar Vårdal.
Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Nopa, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
