– Justisdepartementet overser regjeringens egne målsettinger

Dette er saken: Organisasjonen Safemuse arbeider med kunstneres ytringsfrihet og med å ta inn truede og sensurerte kunstnere på residensopphold i Norge. Forrige uke skrev Ballade om det de gjennom flere år har beskrevet som hindre, i form av lange og kompliserte visumprosesser for kunstnerne på kortere opphold. Visumtrøbbelet er oppsummert som en utfordring i en evaluering utarbeidet av konsulenter finansiert av Utenriksdepartementet.
Justisdepartementet og UDI svarte på kritikken her.

Av Celina Jerman Bright-Taylor, daglig leder / Jan Lothe Eriksen, seniorrådgiver, Safemuse

Saken på Ballade om evlaueringen av Safemuse fremholder midlertidige oppholdstillatelser for inviterte kunstner som organisasjonens største utfordring. Når UDI og Justis- og beredskapsdepartementet (JD) svarer i saken, overser departementet regjeringens erklærte målsettinger på området. Dette inkluderer Norges forpliktelser etter UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold. Det JD og UDI kaller returforutsetning trumfer alt annet.

Gjennom UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold* har Norge forpliktet seg til å legge til rette for kulturutveksling. Konvensjonen skal blant annet sikre kunstnere, kulturaktører og publikum over hele verden muligheten til å skape, produsere, formidle og oppleve kulturelt mangfold. Dette fremgår av konvensjonens artikler 14, 15 og 16. Og i sistnevnte artikkel om fortrinnsrett heter det at Norge og andre som har tilsluttet seg konvensjonen «…skal legge til rette for kulturutveksling med utviklingsland ved å tilstå, gjennom hensiktsmessige institusjonelle og juridiske rammeverk, fortrinnsbehandling av kunstnere, andre kulturarbeidere og utøvere, så vel som av kulturvarer og -tjenester fra utviklingsland.» Dette er våre uthevinger.

Ut over dette har Utenriksdepartementet utviklet Strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken, med sist revisjon i 2021. Der fastslås at kunstnere er menneskerettighetsforkjempere på lik linje med andre (journalister og aktivister etc.). Her sies det også at Norge skal «Forsvare retten til å uttrykke meninger og ideer gjennom kunst og støtte samarbeid mellom internasjonale, regionale og lokale organisasjoner som jobber for kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelle rettigheter», og at Norge skal «Støtte internasjonale og nasjonale sikkerhetsnett for utsatte kunstnere som trenger rettshjelp, beskyttelse og psykososial støtte.» Dette finner man også igjen i Regjeringsplattformen, som fastslår at Regjeringen vil «Bidra til samarbeid mellom norske kunstnere og kunstnere i land der menneskerettigheter og ytringsfriheten er under press.»

Utenriksdepartementet bidrar med driftsstøtte blant annet til Safemuse for å sikre oppnåelse av disse målene, og departementet forutsetter at bruken av disse midlene er øremerket borgere fra bistandsberettigete land. Det er altså kunstnere fra disse landene den norske stat ønsker at Safemuse skal bistå gjennom residensopphold og prosjekt blant annet i Norge.

Når Safemuse inviterer kunstnere til residensopphold, søker disse opphold etter ordningen Oppholdstillatelse ut fra et kulturelt formål, en ordning vi oppfatter skal sikre at kunstnere og andre som jobber med kunst og kultur skal få mulighet til arbeide og delta i kunstutveksling i Norge.

Safemuse får støtte fra den norske stat for å invitere kunstnere og gi dem mulighet til å utvikle og vise sin kunst i trygghet Norge. Opphold med kulturelt formål gis bare for inntil to år. Normalt inviterer vi til opphold i seks måneder. Kunstnerne vi inviterer er derfor som regel unge og uten familie de har ansvar for eller fast jobb de må si opp. I tillegg er de kunstnere, og de aller fleste kunstnere, også i Norge, er ikke fast ansatte, men jobber på prosjektbasis og finansierer dette med strøjobber ved siden av. At denne typen tilknytning til arbeidslivet, som de fleste kunstnere har, vektlegges som hinder for å få opphold med kulturelt formål ødelegger grunnlaget for ordningen og hindrer den i å kunne brukes for formålet den er tiltenkt.

I tillegg hindrer UDIs ekstremt lange saksbehandlingstid – inntil åtte måneder, mangel på god veiledning og den ensidige vektleggingen av såkalt returforutsetning – i praksis til oppnåelse av norske mål på området og oppfyllelse av forpliktelser til UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold.

Når UDI og Justis- og beredskapsdepartementet sier til Ballade at «manglende ytringsfrihet i hjemlandet veier i seg selv ikke for oppholdstillatelse», så er det i beste fall en omgåelse av Norges målsettinger og forpliktelser på område.

3. mai i fjor hadde vi et meget positivt og konstruktivt møte med daværende statssekretær Astrid Bergmål i JD og daværende statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann i Kulturdepartementet. Begge uttrykte stor forståelse for problemene tilknyttet oppholdstillatelser for gjestekunstnere, og gav uttrykk for å være åpne for å drøfte en regelendring for å lette denne prosessen. Etter avtale fulgte vi opp dette møtet med et notat der det fremkommer at ingen av de gjestekunstnerne vi har hatt her siden oppstarten i 2013 har hoppet av og blitt igjen i Norge illegalt. Et fåtall har søkt om og fått videre opphold med bakgrunn i sin situasjon. Men notatet står ubesvart fra JD, og vi har så langt ikke mottatt noen tilbakemeldinger på dette. Det som så ut til å kunne bli en konstruktiv prosess har stoppet opp.

De kunstnerne vi inviterer hit og som faktisk oppnår midlertidig oppholdstillatelse bidrar i høyeste grad til kulturelt mangfold og kunstnerisk utveksling. De representerer unike ressurser og kunstneriske uttrykk. De inspirerer både kunstnere og kunstinstitusjoner de samarbeider med, og også publikum de møter. Gjennom sin tilstedeværelse og sitt samarbeid her bidrar de til større forståelse for situasjonen i landene de kommer fra spesielt, og nødvendigheten av kunstnerisk ytringsfrihet generelt.

– Det som så ut til å kunne bli en konstruktiv prosess har stoppet opp.

Det underlige i situasjonen er at ikke regjeringskollegiet i større grad makter å samordne sitt arbeid og sine overordnede målsettinger. Skiftende regjeringer har vært og er opptatt av rasjonell og effektiv bruk av offentlige midler. Men med nåværende praksis og de vedvarende bruddene på Norges forpliktelser i UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold er det det motsatte som skjer. Det Utenriksdepartementet gjør for å oppfylle Norges mål og forpliktelser på dette området vanskeliggjøres, for ikke å si umuliggjøres, av Justis- og beredskapsdepartementet.