Tidligere residenskunstner Carlos «Gato» Catun Quintana og Per Oddvar Johansen (på tromme) fra Safe Havens-konferansens avsluningsforestilling i 2021.(Foto: Safemuse)
– Manglende ytringsfrihet i hjemlandet veier i seg selv ikke for oppholdstillatelse. Dette sier UDI og Justis- og beredskapsdepartementet om visumtrøbbel for tilreisende kunstnere.
Hvordan utlendinger får opphold i Norge står i veien for å gi kunstnere fra land med ytringsfrihetstrøbbel hjelp via arbeid, utveksling og nettverk. Det sier foreninga Safemuse – igjen – etter å ha tatt opp problemene med staten i fjor.
Lang behandlingstid, strenge krav knytta til penger og at kunstnerne skal gi fra seg eget pass, beskrives av både vertene og gjestekunstnerne når frihavner skal settes i gang for kunstnere fra utafor Europa. Landene de kommer fra kan være Iran, Sudan, Myanmar, og flere.
Safemuse er en medlemsorganisasjon som skal tilby truede og/eller sensurerte kunstnere trygge, kortere arbeidsopphold i Norge. Tirsdag skrev Ballade om hvordan visumbehandling i noen tilfeller stopper eller forsinker oppholdene. Les om rapporten og kunstnernes møte med norsk utlendingspraksis her.
Hvilket prinsipp skal veie tyngst: Hensynet til arbeids- og ytringsfrihet for kunstnerne – eller at Norge kan forsikres om at de kan returnere til hjemlandet sitt?
Nå svarer Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Utlendingsdirektoratet (UDI) på utfordringene som beskrives i den nye rapporten:
– Formålet med en søknad om visumoppholdstillatelse er ett av flere momenter som vektlegges i den konkrete søknadsvurderingen. Dette avveies mot andre hensyn, som for eksempel samfunnets behov for kontroll og en regulert innvandring. At søkeren har et ønske om visum/oppholdstillatelse på grunn av manglende ytringsfrihet i hjemlandet er ikke et forhold som i seg selv og alltid vil veie tyngre enn de momentene som kan tale mot en innvilgelse. Dette beror på en konkret vurdering. Som eksempel skal det som utgangspunkt ikke innvilges visum dersom UDI har grunn til å tro at søkeren ikke vil returnere til hjemlandet, men søke asyl i Norge. Det skriver kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet Camilla Fosse til Ballade. Departementet viser også til bestemmelser om arbeidsopphold, men at det er en forutsetning at utlendingen skal returnere når visumet eller tillatelsen utløper. I denne vurderingen ser man hen til både de generelle forholdene i landet utlendingen kommer fra og individuelle forhold hos søkeren, opplyser departementet.
– I tillegg kan det legges vekt på betydningen av formålet med tillatelsen. Det er altså en fleksibilitet i regelverket, samtidig er det viktige kontrollhensyn som også skal ivaretas.
Beklager at de bruker opp til åtte måneder på ett visum
UDI presiserer til Ballade at det her er snakk om opphold for en kunstner, musiker eller artist – ikke et Schengen-visum. De sender svar fra sin kommunikasjonsavdeling når vi spør: – Stemmer det at en visumbehandling tar åtte måneder, og kan UDI forsvare dét i tilfeller når en kunstner fra land utafor Europa inviteres av Safemuse, der ytringsfrihet og arbeidsmulighet for sensurerte kunstnere er «det høyere mål» for oppholdet?
– UDI behandler mange ulike oppholdstillatelser. Ventetiden for nevnte gruppe søknader framgår under kategorien «annet arbeid» på udi.no. Vi opplyser om en saksbehandlingstid på opptil fire måneder fra søknaden er levert hos ambassade eller politi. Det er dessverre slik at noen av søknadene ikke blir behandlet innen forventet ventetid, og vi forstår at dette ikke er optimal brukerservice. Vi tar med oss i vårt fremtidige arbeid at det kan være bedre å oppgi en reell og det som er ønsket ventetid, lover UDI.
Taban er på omslaget på evalueringsrapporten om 10 år med Safemuse. Rapporten er utarbeida av konsulenter i Scanteam og Conow – finansiert av Utenriksdepartementet. (Foto: Foto på brosjyre: Knut Utler / Safemuse.org)
Rapporten om ti år med kunstnere på gjesteopphold konkluderer med at den største utfordringen for Safemuse er UDIs saksbehandling. Visumsøknader tar noen ganger så lang tid at det ender med at kunstnerne ikke kommer.
– Praksisen med strenge returkrav bryter med Norges forpliktelser under UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold, og sekretariatet blir tvunget til å bruke uforholdsmessig tid på oppfølging og politisk arbeid for å endre denne praksisen, mener Safemuse sjøl.
– Hvordan jobber UDI i slike tilfeller for at hensynet – og fleksibiliteten i regelverket som departementet viser til – til UNESCO-forpliktelser ikke trumfes av ordinære innreisekrav, med særlig tanke på returkravet?
– Det er en forutsetning at søkeren kan sannsynliggjøre at hun/han skal reise tilbake til hjemlandet etter endt opphold for å kunne innvilge en søknad om oppholdstillatelse som kunstner, musiker eller artist i Norge. Utlendingsmyndighetene må derfor foreta en konkret vurdering av søkerens situasjon i hjemlandet når vi skal vurdere om vilkårene for å innvilge en søknad er oppfylt, skriver UDI via teamleder for samfunns- og pressekontakt, Per-Jan Brekke.
Reglene må endres, kunstnerne må vurderes ut i fra bidraget de gir oss og verden ved å komme hit og arbeide i trygghet, snarere enn returkravet. Celina Jerman Bright-Taylor, Safemuse
Celina Jerman Bright-Taylor er daglig leder i Safemuse. (Foto: Jon Lundell)
– Når vi foretar denne vurderingen vil vi, i tillegg til formålet med oppholdet, vektlegge de generelle forholdene i søkerens hjemland og søkerens individuelle tilknytning til hjemlandet. Samfunnsmessige og politiske hensyn kan også være medvirkende til at vi innvilger oppholdstillatelse når returforutsetningene er svake.
– Rapporten beskriver at kunstnernes pass må være hos norske myndigheter til søknaden er behandlet. Også kravet om at beløp til livsopphold på norsk bankkonto beskrives som urimelig. Må disse kravene innfris, når det er et statsstøttet initiativ som inviterer kunstnerne hit, og slik sett kan gå god for gjesten?
– Prosessen for en søknad om oppholdstillatelse som kunstner, musiker eller artist er den samme som for andre oppholdstillatelser til Norge. Personen må først søke om en oppholdstillatelse digitalt. Deretter må personen bestille time hos politiet eller et søknadssenter i utlandet for å levere dokumenter, inkludert pass, og det må avlegges biometri. Når dokumentene er levert, så sendes søknad og pass til knutepunktambassaden som registrer søknaden som så sender den videre til UDI. Ambassaden beholder så søker sitt pass i påvente av svar på søknaden. Dersom det er innvilget en tillatelse, og søker må ha visum for å reise til Norge, så gir ambassaden søker et visum i passet og sender passet tilbake til søker. Dersom personen ønsker å få passet sitt utlevert av ambassaden mens søknaden fortsatt ligger til behandling, kan de be ambassaden om dette. De må da eventuelt sende passet tilbake til ambassaden for å få utstedt innreisevisum ved en eventuell innvilgelse av søknad om oppholdstillatelse, svarer UDI, fortsatt ved Brekke.
Ledige stillinger
UDI sier at det ikke er riktig at de krever at hele beløpet til livsopphold i perioden må stå på konto i Norge i søkerens navn.
– Vi godtar i praksis også stipend som dekker kravet til økonomisk livsopphold.
For øvrig viser UDI til en rekke guider og forklaringer på sine nettsider – blant annet oversikten for Utvekslinger, kultur- og organisasjonsarbeid – UDI.
