Spillemidler: – Gleden dempes når det økes ett sted, men kuttes et annet

Uttalelse fra Norsk musikkråd

Dette er saken: 966 millioner fra spillemidlene er øremerket kulturformål rundt i landet. Ballade refererer oversikten over hva de fordeles til her.

Det er flere positive grep i årets fordeling av spillemidlene, med økte rammer til musikkorganisasjonene, kulturbygg og nye tilskudd til korps og orkestre. Det er likevel noen kjente problemer som består.

Årets fordeling av overskuddet til Norsk Tipping er regjeringens første mulighet til å følge opp den nye strategien for kulturfrivillighet med konkrete tiltak. Det er derfor godt å se at regjeringen gjennomfører noen av tiltakene som er omtalt i strategien. I fordelingen finner vi flere gledelige økninger i etablerte ordninger som vi vet fungerer, som økninger på henholdsvis 30 og 10 millioner kroner til ordningen for regionale kulturbygg og Kulturrom.

Norsk musikkråds ordning Tilskudd til nasjonale musikkorganisasjoner økes med 22,8% – den største økningen noensinne. Økte driftstilskudd er et av de mest akutte behovene for musikkfrivilligheten, som fortsatt er i en gjenoppbyggingsfase etter at 12 000 barn og unge sluttet på kulturtilbud som kor, korps og kulturskole under pandemien.

Bjarne Dæhli, generalsekretær i den store paraplyorganisasjonen for blant annet kor, korps, orkestre og frivillige arangører. (Foto: Norsk musikkråd)

– Det er kjempebra at regjeringen styrker de frivillige musikkorganisasjonene, sier Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd.
– Mer forutsigbar finansiering gir dem overskudd til å videreutvikle tilbudene sine, skape mer aktivitet, og bidra til å styrke kulturlivet som helhet.

Det er også positivt med flere nye satsinger. Men gleden ved å se at det er satt av 6,5 millioner til en ny tilskuddsordning for korps og orkestre dempes noe av at det samtidig kuttes i Instrumentfondet. Rammen på 20 millioner i 2023 vil møte rundt halvparten av det faktiske behovet i år.

Nødvendig med ny spillemiddelforskrift
Videre har regjeringen i den nye strategien endelig lovet opprydning i spillemidlene med forskriftsfesting av fordelingen, noe Norsk musikkråd har etterlyst over lengre tid. Det er derfor skuffende at et nytt tiltak nok en gang skal finansieres over spillemidlene uten at det er varslet i statsbudsjettet på forhånd – nærmere bestemt 15 millioner kroner til strategi for leselyst og litteratur.

Misforstå oss rett: Leselyst er et stort og viktig tema som fortjener å løftes. Men måten det gjøres på understreker hvorfor det er nødvendig med forskriftsfesting, og det at spillemidlene stadig brukes som kulturministerens vekslepenger gjør det ikke lettere å realisere en ny forskrift.

– Det må være mulig å både gi instrumenter til de som vil spille i korps og orkester, og å finne midler til å øke leselysten. Det er uheldig at kulturen stadig må konkurrere med seg selv om midler fra en pott som til tross for økningen til for eksempel kulturbygg, fortsatt er knøttliten sammenlignet med det idrettsanleggene får, sier Dæhli.

Det er også positivt og spennende at regjeringen har satt av 2,5 millioner til såkornmidler for regionale kulturråd, og Norsk musikkråd ser frem til å samarbeide videre med departementet om dette.

–  Vi mener at den smarteste måten å gå videre på for å gi kulturfrivilligheten et velfortjent løft er å bygge videre på eksisterende strukturer, og å investere i de nettverkene og ordningene som allerede finnes, sier Dæhli.