Har en musiker og komponist som leverer egeninnspilte bidrag til produksjoner krav på produsentrettigheter?
Det er hovedspørsmålet når de to norske artistene Fredfades og Jawn Rice, med plateselskapet Mutual Intentions AS, møter den nederlandske produsenten Noam Ofir i Høyesterett. Underveis i uenighetene har Ofir blant annet fjernet sanger – som de har vært uenige om inntjeningsnøkkelen til – fra musikkstrømmetjenester.
Hittil siste avgjørelse i saken falt i Borgarting lagmannsrett i januar i år, etter at Noam Ofir hadde anket tingrettsdommen fra desember 2021. Der fikk Ofir 40 prosent artistroyalties for to låter; «Show me how» og «Bright tomorrow», og 30 prosent for «Mutual love».
Fra samarbeid til musikalsk diss
Før saken kom opp var partene blitt enige om fordeling av opphavsrettighetene til de samme låtene. Opphavsretten følger komponistjobben. Ofir anket saken til lagmannsretten, som i sin dom i tillegg ga ham produsentroyalties til låtene: 16,7 prosent av «Show Me How», 16,7 prosent av «Bright Tomorrow» og 10 prosent av «Mutual Love».
Partene er:
• Fredrik Øverlie, kjent som Fredfades
• John Riis Anfinsen, kjent som Jawn Rice
• Noam Ofir, kjent som Soul Supreme
• Mutual Intentions AS, uavhengig plateselskap i Oslo som særlig gir ut elektronika og hiphop.
Utover krangelen om royalties har en lang rekke spørsmål vært behandlet av domstolene: Det handler om kreditering, det vil si navngivelse av rollen Ofir hadde i låtskriving og produksjon, om mangel på enighet om detaljene rundt utgivelse før musikken ble sluppet, om Ofir hadde rett til å kreve at strømmetjenester skulle av-publisere musikk (ta ned fra plattformene), om hvilken rollekode plateselskapet skal registrere Ofir i Gramo – musiker eller «featured artist». Gramo fordeler nemlig vederlag forskjellig etter utøvernes forskjellige roller – derav rollekoder – i innspillinger.
Sangene ble først sluppet med beskrivelser, som på Fredfades’ egen facebookside, av et sammensatt samarbeid, slik mange låtskaper- og innspillingsprosesser kan være. Men de lød vel forlikte på overflaten da Fredfades i 2019 beskriver samarbeidet om den førstnevnte låta som en «super fun process and collaboration».
I år kom det video på nett av Soul Supreme (Ofir), der han tematiserer sin side av konflikten som har vokst fram, som når han kaller en av sine nye låter for «Fraud Fades».
Når Høyesterett behandler saken 1. november i år, koker det hele ned til tolkningen av åndsverkslovens paragraf 20.
Det er Mutual Intentions AS som anker saken til Høyesterett, etter at lagmannsretten ga Ofir produsentrettigheter i de tre låtene.
Mutuals advokat, Ketil Ramberg, bekrefter til ballade.no at det er tolkningen av paragrafen det handler om. Plateselskapet mener at «rettighetssubjektet» er den som tilrettelegger og forestår selve innspillingen, «ikke den som bidrar med enkeltspor til en innspilling».
– «Rettighetssubjektet» betyr, med andre ord, den som skal ha produsentrettighetene, i denne sammenhengen plateselskapet.
Ledige stillinger
Ramberg viser videre til at mindretallet i både lagmannsretten og tingretten var enige i dette.
– Utover dette ønsker ikke Mutual Intentions å kommentere en pågående rettssak, sier advokat Ramberg.
Han legger likevel til at Fredfades og Jawn Rice er fornøyde med at de ble «frifunnet både for tingrett og lagmannsrett i de søksmålene som ble anlagt mot dem, og at Mutual Intentions, Fredfades og Jawn Rice også vant frem med sitt erstatningskrav mot Ofir for hans uhjemlede nedtak av albumet».
Ofirs advokat, Ole Tokvam, beskriver saken slik, i forkant av Høyesteretts behandling:
«Rettslig sett handler saken i hovedsak om tolkningen av paragraf 20 i åndsverkloven: Hvem har produsentrettigheter til lydopptak? Vi mener at vår klient har produsentrettigheter til de lydopptakene han selv har gjort, og at Mutual Intentions må betale vederlag når de har inkludert disse lydopptakene på sine utgivelser».
Les også: – Mange konflikter kunne vært unngått
