Kai Robøle (Foto: Willy Martinsen)

– Mange kan lite om rettigheter og opphavsrett

Mens vi venter på oppdateringene i åndsverkloven: Forlegger Kai Robøle mener nivået på kunnskap om rettigheter knytta til egne verk er for lavt.

Kalender

Chansons Internationales

22/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Romantikk og Revolusjon

22/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Romantikk og Revolusjon

22/09/2020 Kl. 21:00

Oslo

Klassisk i Ballsalen

23/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

– Kompetansenivået er lavt. Jeg sier det litt brutalt, men sånn er det. I mine verv og roller møter jeg artister, komponister, produsenter, musikere, og selv nyutdannede studenter fra relevante linjer på universiteter og høyskoler, som kan lite om bransjen de skal inn i generelt, og om rettigheter og opphavsrett spesielt.
Kai Robøle er styreleder i Musikkforleggerne – og har bakgrunn som musikkforlegger i selskapene Waterfall Music og forleggergruppa Arctic Rights Management. Han blir engasjert når Ballade.no ringer for å følge opp utfordringene vi har skrevet om: Om hvordan mange norske musikere, produsenter og låtskrivere, enten de er artister sjøl eller jobber tett på artistene, opplever opphavsrett. Det kan være utydelig hvordan avtaler som fordeler rettigheter og utløser inntjening bør inngås.

Her beskriver forsker Yngvar Kjus typiske situasjoner som et utvalg norske artister/låtskrivere synes er problematiske. Eks-medlem i Highasakite, produsent og musiker Kristoffer Lo sier:
– Ingen vil ha en slik konflikt vi var i, gud hjelpe meg. Mye kunne vært unngått om vi, og da mener jeg alle i musikkbransjen, ville snakket mer offentlig om hvor grenseoppganger går, og om hva man kan forvente, sa Lo til Ballade.

Grobunn for frustrasjoner
– Kunnskapsnivået er lavt, både når det gjelder rettigheter og praksis, og da skapes det fort usikkerhet og frustrasjon i situasjoner som burde vært preget av kreativitet og trygge rammer, beskriver Robøle.

Han har turnert med panel-foredraget The Business sammen med initiativtaker Mike Hartung (leder for produsentforeninga Platearbeiderne) der også advokat Stine Helén Pettersen (ekspert på opphavsrett, Bing Hodneland), samt representanter fra GRAMO og TONO var med med mål om å øke forståelsen på dette feltet. 
– I Norge gjelder i utgangspunktet avtalefrihet, og satt litt på spissen kan du si det er friheten til å inngå en så dårlig avtale du selv vil – så lenge du er over 18 år og edru. 
Allikevel er det noen grunnleggende prinsipper man bør vite noe om for å kunne gjøre gode vurderinger, sier Robøle. 
 
På sin ferd gjennom landet, invitert av regionale kompetansesentra i musikken, har The Business prøvd å banke inn forskjellen på et verk og en innspilling:
– Grovt sett: har du bidratt til det selvstendige verket utover å bidra til hvordan nettopp denne versjonen/innspillingen av det blir? Altså bidratt til selve melodien, teksten, eller endret akkordene? Da kan du ha krav på å stå som opphaver til en del av verket. Dette gir TONO-avregninger, dette er forlagssiden, og dette vil gi utbetalinger ved framføring av låten – uavhengig av hvilken innspilling som fremføres. Er du derimot en musiker eller produsent som legger på et riff eller en bassgang, du bidrar med noe som gjør den innspillingen til noe spesielt, men uten å bidra til endring av låten i seg selv, da har du i utgangspunktet rettigheter knyttet til innspillingen – masteren. De gjelder for fremføring av den spesielle innspillingen, og forvaltes av GRAMO. Selv om du har bidratt med noe avgjørende for akkurat denne versjonen av låten, har du ikke nødvendigvis bidratt som låtskriver, beskriver Robøle.
På TONOs hjemmeside presenteres problemstillingene sågar under tittelen «Musikernes blindsone».

– Som eksempel kan det nok fort føles litt urettferdig når Ed Sheeran gjør en cover av låta du skrev til indie-bandet ditt i Kjøllefjord – der du ga bort 4/5 av verket til bandmedlemmene for å være grei – og Sheerans versjon av låten streames 700 000 000 ganger på Spotify alene …

Så langt, så godt, men allikevel så nitidig … men i tillegg kan det også dukke opp forskjellig praksis når man inngår splitt-avtaler. Ikke minst for en stadig mer internasjonalt retta bransje:

Hva er rimelig?
– Når det er sagt hindrer ikke disse prinsippene at internasjonale managere vil prøve å tilkjempe seg det som kan oppleves som urimelige andeler på vegne av produsenter og artister med internasjonal suksess, eller at man kan velge å inngå en elendig avtale på egne vegne hvis man synes det er gøy.

Med andre ord kan man møte krav om å bli oppført som co-writers basert på en samarbeidende artists størrelse – uavhengig av om denne har vært med på å skrive en sang overhodet.

– Det ser ut som det er lite kjennskap til god praksis, eller innarbeida maler for forskjellige situasjoner. Hvordan ser du på forslaget om et bransjestyrt organ og tilhørende etiske normer, for forskjellige standardsituasjoner?
– Så lenge de som sitter i et slikt organ til enhver tid er oppdatert – også i forhold til internasjonal praksis – ser jeg ingen grunn til å ikke prøve det. Men det bør i såfall skje i tillegg til at det jobbes for generell kompetanseheving, og i tillegg til en tvisteløsningsnemnd som styrker mulighet for rimelig vederlag, mener forleggeren.

Og uansett hva du sitter igjen med etter å ha lest denne artikkelen om forhandlinger og organisering for å øke opphavsrettkompetanse, kommer du til å huske dette bildet:
– Elvis Presley kunne gjerne stå med 95 prosent eierskap til en låt, men hadde ikke bidratt med en døyt inn i selve skrivinga. Fordi han var stjerne.

– Mye kunne vært unngått om vi, og da mener jeg alle i musikkbransjen, ville snakket mer offentlig om hvor grenseoppganger går, sier Kristoffer Lo. (Foto: Thor Egil Leirtrø)

 

 

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.

Ballade har på nyåret 2020 sett på utfordringer rundt opphavsrett for musikkskapere – knytta til praksis og forståelse av Åndsverkloven.

Forsker Yngvar Kjus har, etter å ha intervjua 18 låtskrivere som også er artister, foreslått et eget opphavsrettsorgan med musikkbransjens selvjustis – og et sett håndhevingsregler som gjøres alment kjent slik pressen gjør i sin Vær Varsom Plakat. Mer om hans forslag og mottakelsen blant både utøvere/opphavere og interesseorganisasjonene finner du i lenker nedover i saken.

Flere av interesseorganisasjonene som har uttalt seg på Ballade.no de siste ukene samlet seg om ei egen tvisteløsningsnemnd i innføringa av en oppdatert ånsdverklov. Musikkforleggerne – interesseorganisasjonen for norske musikkforleggere – stilte seg også bak. Kulturdepartementet jobber fortsatt med hvordan denne nemnda skal håndheve konflikter og uløste spørsmål om opphavsrett.

Norsk lov om opphavsrett stammer fra 1961, og kom i ny versjon i 2018 med mål om å bli et effektivt og enklere verktøy for opphaverne selv. Den skal sørge for rimelig balanse mellom skapernes behov og publikums og allmenhetens interesser. Den identifiserer åndsverk som uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. I tillegg til å sikre egen rett til å utnytte disse i egen økonomisk vinning (ved å beskytte dem mot andres utnyttelse), definerer loven moralske rettigheter, som det å krediteres i henhold til god skikk. Lovens mål er å styrke de opprinnelige rettighetshaverne, som de som skriver og framfører musikk. Derfor inneholder loven en ny bestemmelse som gir slike rettighetshavere en ufravikelig rett til rimelig vederlag når de overdrar rettigheter. Dette og noen andre oppfølginger av loven – som EUs siste direktiv om opphavsrett – skal komme i løpet av våren 2020, opplyser departementet.

Stillinger

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Førsteamanuensis i klarinett

Norges musikkhøgskole

Kantor

Ulstein kyrkjelege fellesråd

Direktør kultur og folkehelse

Trøndelag fylkeskommune

Seksjonssjef Den kulturelle skolesekken

Innlandet fylkeskommune Kultur

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev