Veldig norsk rapper poserer på hjemsted: Ivan Ave(Foto: Jo Vemund Svendsen)
Det er midt i sesongen og rapper Ivan Ave fant seg sjøl mellom rap og folkemusikk, mellom tur og aksjesnakk. Men hva bør vi fylle livene våre med?
Rapperen Ivan Ave går rett inn i det moderne livets paradokser når jeg ringer, han forklarer hva det er han forsøker å avvise i en av sine nyutgitte låter:
– Jeg kan føle meg veldig travel med stimuli, det at en egentlig er avhengig av informasjon og digital virkelighet, som fyller dagene. Men som egentlig – når du koker det ned til en sluttsum – bare brukes som fyll. For å føle seg opptatt. Du er utilgjengelig, travel, du kan ikke sette av tid til noen fordi du er midt oppi noe – men det du er midt i er konstruert, og prokrastinering, egentlig.
Noen som kjenner seg igjen foran smartphonen? Eivind Øygarden – Ivan Ave – fra Vinje lager rap. Kanskje mest byorientert i lyden, hvilende på klassisk, bevisst amerikansk rap og soul. Kanskje har du lagt merke til at han var assosiert til Kaytranada på en låt, eller at han mottok Spellemann sist han lagde album – Double Goodbyes. Nå er han ute med en EP som treffer kleskjedenes såkalte mid season sale som ei altfor lavt priset dunjakke seint i februar.
Når EPen hans heter Mid Season skal dette knippe låter vitne om lyden av et kommende album. Men noe handler også om det som er det motsatte av salg av rask mote her. Du og jeg, vi er natur, men er vi i naturen først og fremst på tur?
Alle koser seg i været
– Den første låta «What a day!!!» inneholder noe litt værsystemaktig … kanskje lyden av en storm på vei, i trommene, i fløytene, langt nedi miksen. Det er ei naturglad låt! beskriver Ivan Ave. Han knytter den til Roy Ayers’ klassiker «Everybody loves the sunshine».
Også rapper han Fuck the Algorithm, we move with the algae’s rhythm på neste låt. Men Ivan Ave trekker, eller skal vi si napper litt, i hele det flettverket som mennesket er som også er kultur. Ikke minst eldgammel kultur, skal det vise seg, men først litt mer om nåtida:
– Så lenge en kan si «jeg er opptatt» er det et forsvar, for da kan ingen egentlig kreve noe av deg. Men det du er midt oppi er ikke så substansielt. Det er bare noe i kulturen vår som gjør at du føler deg fanget. Det vi er så travle med finner vi jo på sjøl!
– Men hva er svaret på hva som egentlig er ordentlig eller trengs da, er svaret naturen?
– Det er fristende å romantisere den og svare ja. Men dét kan jo fort også bare bli en ide som du kjøper deg rette utstyret til å gå på tur i. Når en kommer hjem til leiligheta etter et naturbesøk kommer man tilbake til en ideologisk og økonomisk virkelighet – altså er ikke naturen som frirom et godt nok svar, nødvendigvis. Det åpenbare svaret er å organisere økonomi og samfunnsform rundt respket for naturen. Og respekt for oss sjøl som del av naturen.
I teksten tematiserer han også alle rundt seg som snakker om aksjehandel. Kryptovaluta.
– I «Mid» refererer jeg også til alt dette snakket mange nå fyller tida med, som alle disse aktivitetene som vi tilskriver en masse verdi bare fordi kapitalismen har lært oss til det. Men zoomer du ut, er det heilt luftslott!
Ivan Ave – noen nye sanger ute nå, flere kommer i løpet av året. (Foto: Joakim Rosenlund)
Synthbeistet
Han beskriver videre i samme låt, den om distraksjonene:
– Modulærsynthen minner om folkemusikkinstrument i tonene, synes jeg. Så da Kristoffer Eikrem hjalp meg med å legge den på låta, tror jeg det løsna noe i meg som har liggi der, i folkemusikk jeg opplevde i barndommen min. Og det rørte ved meg – at det gikk an å lage ei litt klønete RnB-låt som også minna meg om den lokale kulturarva mi.
– Den glir liksom i mellom registra heile tida, den er eit ganske utemma instrument. Så vi lot den bare ligge i små stikk her og der. Som et slags naturelement.
Folkemusikk, altså. Jeg hørte Prince, jeg, i den synthen. Men alt bygger jo på folkemusikk, sant?
Ledige stillinger
– Blir du inspirert til å gå mer i den retninga? Kanskje det bare er meg, men jeg mener å finne en dragning mot det opprinnelige, det man har med seg i røttene sine, som brer seg over sjangergrenser nå.
– Ja. Jeg tror mange elektroniske musikere opererer parallelt til urgamle forståelser av musikk.
Han drar litt på det:
– Jeg tror jo jeg er trygg og fri nok nå til å skape litt mere rom, lydmessig.
NICK DAHLEN FOR MUTUAL INTENTIONS: Skribenten spør om portrettet er gitt trekk som om han var av afrikansk avstamning. Det skal ikke være intensjonene. (Foto: Mutual Intentions / Nick Dahlen)
Og dette er én av retningene jeg kan ta det i. Men også tittelsporet til det kommende albumet har en overgang med naturlyder – som igjen spiller på lag med en synth som skaper en film som viser en stor natur utafor låta. Dette er friheter jeg tar meg nå, fordi jeg utforsker og jeg tror at lytterskaren min blir med meg til slike plasser.
Et frampeik, der altså.
Før jul fikk Ivan Ave spilt med bandet sitt – som altså inkluderer Kristoffer Eikrem, samt trommeslageren Bendik HK på trommer. Han igjen er nå Spellemannominert for sin elektroniske soloplate i fjor. De spilte i skandinaviske byer. Det var utsolgt og godt å få gjort – sånn bortsett fra at turnering er et «bikkjeliv», som Ivan Ave sjøl kaller det.
– Rørende, overveldende, men óg mundant. Som i at det er utmattende, alt det som en turné er.
