Kulturfeltets rolle i klimakrisen – fra preik til praksis

Innlegget er en kommentar til kronikken «Intet klimafokus i Kulturdirektoratets nye strategi» av Julie Forchhammer og Jacob Teglgaard, publisert i Ballade 13. september, og tilsvaret fra Kristin Danielsen i Kulturdirektoratet 15. september. 

Av
Åse Kringstad, bransjeleder Virke Produsentforeningen
Solveig Irgens, seniorrådgiver og prosjektleder Bærekraft, Hovedorganisasjonen Virke

Solveig Irgens, Hovedorganisasjonen Virke (Foto: Virke)

Åse Kringstad, Virke Produsentforeningen (Foto: Virke)

Kulturdirektoratet må ta kulturfeltets rolle i klimakrisen på alvor, skrev Julie Forchhammer og Jacob Teglgaard i en kronikk forrige uke, etter at Kulturdirektoratet lanserte sin nye strategi uten at ordet klima er brukt.

For nøyaktig ett år siden, 22. september 2022, stod vi på scenen i Oslo Spektrum under Virke-konferansen sammen med daværende kultur- og likestillingsminister og signerte en intensjonsavtale mellom regjeringen og et samlet kulturfelt om en kommende klimapartnerskapsavtale. Vårt budskap til regjeringen var klart: kultursektoren ønsker å komme i gang med å sette sine klimatiltak i system i samarbeid med myndighetene. Og at vi derfor trengte å kartlegge hvordan klimautslippene i sektoren er i dag, for å vite hvor tiltakene bør settes inn.

Før dette hadde vi fra kulturfeltet selv tatt ansvar for å utarbeide et grønt veikart, med strakstiltak for både selskaper og organisasjoner, enkeltaktører og kunstnere, og myndighetene. Grønt veikart for kunst og kultursektoren ble lansert våren 2021.

Nordic citizens have the highest personal carbon footprint in Europe. 

Og fra scenen ga kultur- og likestillingsministeren oss tilskuddsmidler for å gjøre en kartlegging av kultursektorens klimautslipp. Dette er vi i full gang med, og det krever en skikkelig bransjedugnad å få så mange kulturaktører som mulig til å slutte opp om denne kartleggingen. Mer om det etterpå.

I går arrangerte vi i Virke «Kultur- og opplevelseskonferansen», hvor hovedtema var hvordan vi kan bygge og styrke kreative næringer. Og dette kan vi naturligvis ikke gjøre uten klima og bærekraft som en helt avgjørende pilar. Vi tok opp igjen tråden fra konferansen vår for ett år siden, og nå handler det om bærekraft fra preik til praksis. Hvorfor skal vi gjøre dette? What’s in it for me? Hvordan skal vi klare det? Under konferansen i går ga våre glitrende foredragsholdere gode svar på alt dette, på hvorfor og hvordan vi må omstille til sirkulær økonomi, hvorfor det er bra ikke bare for omdømmet og samvittigheten – men for bunnlinja – å arbeide grønt, og hvilke verktøy vi har for å komme dit.

Hvor viktig er det at kultursektoren bidrar til det grønne skiftet? Er det ikke andre sektorer som først og fremst må ta ansvar? Dette spørsmålet kommer ofte, men er feil stilt. Alle sektorer har aktivitet som bidrar til klimaavtrykk. Alle sektorer kan gjøre noe for å redusere sine utslipp. Summen av utslipp angår oss alle. Men da er det også viktig å vise fram at kultursektoren kan bidra med et positivt avtrykk, nemlig den rollen vi som sektor spiller i å kunne påvirke endring. For kultursektorens produkter har et publikum. Og gjennom kunst og kultur kan vi påvirke publikum og fremme bærekraftig atferd, løfte nye og bærekraftige løsninger, og bidra til arena for debatt og forandring av samfunnet.

What’s in it for me?

Men for å vite hvor vi skal kutte i kultursektorens utslipp, må vi altså vite mer om hvordan utslippene våre er. Derfor har vi invitert til bransjedugnad, der 1500 kulturvirksomheter har blitt kontaktet for å bidra. Kartleggingen vil gi et bilde av hvor kultursektoren har mest å hente på å redusere klimautslippene sine. Vi får også et godt øyeblikksbilde for å si noe om hvilke virkemidler som må på plass for at kultursektoren skal utvikle seg i en mer bærekraftig retning. Dette er en enkel kartlegging å delta på. Vi oppfordrer alle i sektoren til å bidra inn til dette.

I dag, 22. september 2023, lanseres Nordisk Ministerråds grønne veikart for nordisk kultursektor. Her har vi deltatt i styringsgruppen sammen med nordiske kolleger. Veikartet gir anbefalte hastetiltak for nordiske myndigheter, så vel som framgangsmåter for kulturvirksomheter. I innledningen til det nordiske veikartet står dette: Nordic citizens have the highest personal carbon footprint in Europe. Når verdens land nå er samlet til FNs Climate Ambition Summit, og Norge står ikke på talerlisten fordi vi ikke har nye tiltak å vise til, gjør dette sitatet ekstra inntrykk.

Klimakrisen er vår tids største utfordring. Den kan kun løses i fellesskap. Vi skal opp til første store eksamen ved utgangen av 2030. Vi vil vel stå på eksamen, vil vi ikke?

Dette er et debattinnlegg, der avsenderne gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.