Intet klimafokus i Kulturdirektoratets nye strategi
Kulturdirektoratet må ta kulturfeltets rolle i klimakrisen på alvor, skriver Julie Forchhammer og Jacob Teglgaard i denne kronikken.
Av Jacob Teglgaard, medstifter og leder i Bæredygtig Kulturliv NU (DK) og Julie Forchhammer, medstifter og partner i Klimakultur.
Språk er makt. Hvilke ord man bruker eller velger bort sier alt om hvilket fokus og hvilke visjoner og intensjoner man har.
Når det norske Kulturdirektoratet nå lanserer sin nye strategi for 2023 – 2030 uten at ordet klima er brukt i én eneste sammenheng er det oppsiktsvekkende. En slik form for klimablindhet er ikke en forglemmelse eller en tilfeldig utelatelse. Det er et aktivt valg og en villet handling. Resultatet er en strategi som er bedre egnet til å opprettholde en ekspansiv norsk oljepolitikk enn å engasjere kulturfeltet til klimahandling.
Juni, juli og august er de tre varmeste månedene målt noen gang. Hver eneste dag ser vi liv og land som går opp i flammer og byer og kulturer som oversvømmes. Klimakrisens konsekvenser berører oss alle, og selvfølgelig også kunst- og kulturfeltet i Norge. For ikke å snakke om konsekvensene for kulturarv, kunstnere og kulturarbeidere i resten av verden.
Å lansere en klimablind strategi i 2023 viser en manglende forståelse for hvilken tid vi lever i. Det marginaliserer kulturens viktige rolle som samfunnsendrer. Og det er en forspilt mulighet til å vise åpenhet, integritet og nysgjerrighet – de tre verdiene som Kulturdirektoratet ifølge deres nye strategi skal inneha.
Kulturdirektoratet beskriver i strategien hvordan det vil bli stilt større krav til kulturfeltet om å redusere sitt miljøavtrykk. Å produsere og vise frem kunst og kultur på en mest mulig bærekraftig måte er selvfølgelig viktig, og noe feltet selv har vist vilje til lenge.
Men kulturens rolle i klimakrisens tid er så enormt mye mer enn dette. Kulturfeltets essensielle rolle for å skape en rettferdig omstilling blir trukket frem av FNs klimapanel, EU og et tusentalls kunstnere og kulturorganisasjoner verden over.
Aktører som Julie’s Bicycle, Culture Declares Emergency, CultureCOP og Climate Heritage Network engasjerer feltet til å gi en kreativ respons på klimakrisen – gjennom å forestille seg og realisere en rettferdig, klimarobust fremtid gjennom kultur; fra kunst til kulturarv.
Også i Norge engasjerer feltet seg. Tidligere i år signerte 13 norske kunst- og kulturorganisasjoner et opprop om stopp i oljeletingen. Organisasjonene og nettverkene representerer mer enn 17.500 kunstnere og kulturarbeidere.
Når det gjelder offentlige kulturaktører skjer det mye spennende utenfor Norges grenser.
I Danmark har det de seneste årene vært et stort fokus på kunstens og kulturens rolle i klimakrisen. Bevegelsen er startet nedenfra blant kunstnere og kulturprofesjonelle, ført an av organisasjonen Bæredygtigt Kulturliv NU. Heldigvis har Statens Kunstfond vært en aktiv medspiller. Statens Kunstfond er nå en aktiv pådriver for å stimulere til omstilling i sektoren, både når det gjelder kulturaktørenes egne miljøtiltak, men også på systemnivå. Statens Kunstfond bidrar med gratis CO2-beregning, kurs og guider, og finansierer en bærekraftig omstilling av kulturaktørenes kunstprosjekter.
Det engelske kulturdirektoratet, Arts Council England, har siden 2012 hatt et ambisiøst miljøprogram. Der har fokuset både vært å redusere feltets klimaavtrykk og å styrke dets mulighet til å gi en samlet kreativ respons på klima- og naturkrisen. Kunnskap om klimarettferdighet og hvordan kulturfeltet kan koble seg av fossilindustrien utgjør grunnlaget som resten av kompetanseprogrammene bygges på.
Arts Council England skriver blant annet dette i deres strategi om miljøansvar:
Kulturaktører oppmuntres til å se utover eget karbonavtrykk, til å utvide ambisjonene og innføre bredere miljøtenkning i alt de gjør. Arts Council England ønsker innovative, kreative og gjennomtenkte perspektiver velkommen, og oppfordrer kulturledere til å utdanne og engasjere seg i klimakrisen.
Kompetanseprogrammene i England har gitt veldig konkrete resultater. Kulturaktørene har redusert strømbruken betraktelig, de største kulturinstitusjonene med så mye som 40 prosent. 92 prosent har integrert miljø- og bærekraftstiltak i deres strategier. 63 prosent samarbeider med andre kulturaktører om tiltak. Mens 71 prosent har produsert eller programmert kunst som utforsker klima og miljøtematikken. (Les rapporten for 2022 her).
Både Statens Kunstfond i Danmark og Arts Council England går foran i klimasaken og setter et eksempel som Norge naturligvis bør følge.
Intet ved Kulturdirektoratets nye strategi viser at ledelsen har reflektert over deres rolle i klimakrisen eller at de ønsker å støtte opp om feltets ytringsrom og handlingsrom for å belyse dette temaet.
Vi er jevnlig i dialog med store og små norske kulturaktører. Et fellestrekk hos mange er en lyst til å reflektere over oljenæringens påvirkning på kulturliv og samfunnsdebatt. Men et slikt klimaengasjement begrenses av en bekymring for å miste offentlig støtte og velvilje fra Kulturdirektoratet og Kulturdepartementet. Det er en reell bekymring fra feltet som må tas på aller dypeste alvor.
Vi vil gjerne ytre vår empati med de ansatte i Kulturdirektoratet som er engasjert i klimasaken. Det pågår et arbeid internt i organisasjonen for å øke kunnskapen om klima- og miljøspørsmål, og det er stor omstillingsvilje blant ansatte. Så synd at ledelsens nye strategi dessverre ikke avspeiler eller støtter opp om dette.
Klimakrisen må imøtekommes med handling på alle plan, i alle sektorer og i hele embetsverket. Norges forpliktelser til å oppfylle FNs bærekraftsmål krever dette.
Vi vil gjerne avslutte denne kronikken med fire innspill til hva en slik strategi kunne inneholdt for å vise empati, en reell klimakompetanse og omstillingsvilje:
- Kulturdirektoratet anerkjenner at vi står i en altomfattende klimakrise.
- Kulturdirektoratet anerkjenner kulturfeltets rolle for å skape en rettferdig og inkluderende omstilling av samfunnet vi lever i.
- Kulturdirektoratet vil bidra til at kunst- og kulturfeltet trygt kan reflektere over Norges rolle i klimakrisen selv om det vil utfordre måten vi tenker og snakker om offentlig finansiering på.
- Bistå til et kunnskapsløft med gratis kursing av kulturaktører og utvikling av kompetansenettverk. Få hjelp til å utvikle miljøstrategier og klimahandlingsplaner.
På et klimaseminar i 2019 uttalte direktør Kristin Danielsen et mål om å bli “verdens grønneste kulturdirektorat”. Så langt er det dessverre intet som tyder på at den uttalelsen har noe fundament i hverken ledelse eller strategi. Det er synd.
De rikeste landene, som oss her i Norden, har et ekstra ansvar for å bidra til den omstillingen som trengs for å sikre klimarettferdighet og en levedyktig klode for oss alle. Og det kan ikke skje uten et aktivt og engasjert kulturfelt.
Vi håper Kulturdirektoratet vil bli med og bidra aktivt i dette arbeidet. Dere er hjertelig velkomne.
Dette er en kronikk, der avsenderne gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.
Ledige stillinger
Førsteamanuensis i låtskriving og musikkproduksjon
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Tenortrombonist
Forsvarets musikkSøknadsfrist:20/12/2024
Nestgruppeleder bratsj
Kilden teater og konserthusSøknadsfrist:16/12/2024
Prosjektansvarlig
IFPI NorgeSøknadsfrist:09/12/2024
Kunstnerisk leder Trondheim Voices
Stiftelsen Midtnorsk jazzsenterSøknadsfrist:15/01/2025