Hvorfor viser Musikk i tall bare deler av bildet?

NyhetBransjen

Mandag la Kulturrådet frem sin årlige statistikk for musikkfeltet. (I tillegg lager Kulturrådet statistikk for litteratur og visuell kunst). Samme dag tvitret Bi:CCI at deres rapport fra tidligere i år gir et litt annet bilde av tingenes tilstand.
Professor Anne-Britt Gran ved BI:CCI mener at deres analyse Kreativ Næring i Norge 2008-2014 er bedre, fordi den viser tall for verdiskapning, og ikke bare omsetning på feltet.
Hun understreker at standpunktet ikke er en kritikk av Rambøll, som har laget statistikken for Kulturrådet. Rambøll har, som hun sier, gjort det de har fått bestilling på fra Kulturrådet.

– Hva får man ved å velge verdiskapning framfor omsetning?
– Verdiskaping er det som måles i BNP, og som gjør at man kan sammenligne på tvers av bransjer og anslå næringens andel av BNP, som er på 3 prosent. Verdiskapning er det bedriften sitter igjen med når vareinnsatsfaktorene er trukket fra, det vil si det som er igjen til lønn til ansatte, utbytte til eiere, skatt til sats, renter på lån. Man kan jo ha høy omsetning og null i verdiskaping, sier Gran, som påpeker at de også måler omsetning.
– Når bokbransjen i panelet (under fremleggingen av rapporten, red. anm.) påstår at det går bra fordi omsetningen er stabil, kan vi i BI:CCI si at det slett ikke går knirkefritt. Bokbransjen har en betydelig nedgang i verdiskaping siden 2008. Det ville være riktigere å si at bokbransjen sliter. Vi skal også merke oss at kunstbransjen, som jo har lavest omsetning av de tre bransjene, har en verdiskapingsvekst på hele 38 prosent, altså på nivå med fastlandsøkonomien.
Musikkvekst
Nedgangen Gran referer til er en negativ vekst på en prosent for litteraturfeltet, mot vekst i fastlandsøkonomien på 38 prosent, og øvrige kulturnæringer som kan vise til 15 prosent høyere verdiskaping i perioden. Musikkfeltet har til sammenlikning en verdiskapningsvekst på fem prosent. Ser man kun på tallene fra 2011 og opp, er veksten for musikk betydelig høyrere på grunn av digital inntjening.
– Vi måler også lønnsomhet, altså driftsmargin, som sier hvor mye bedriften sitter igjen med for hver krone, og produktivitet som måler verdiskaping per ansatt. Musikkbransjen har for eksempel mye høyere lønnsomhet i hele perioden 2008-2014 enn bokbransjen. Kombinasjonen av disse målene sier mer om hvordan det faktisk går økonomisk i disse bransjene enn rene omsetningstall.
Måler mer
Foruten valget av økonomiske måleenheter er utvalget, altså hvilke deler av bransjene som undersøkes, viktig i arbeid med statistikk. Gran peker igjen på store forskjeller mellom de to rapportene.
– Vi har med alle ledd i verdikjeden, også instrument- og musikkutstyrsbutikker, pianostemmere osv. i musikkbransjen, og trykkerier i avis- og bokbransjene. Rambøll forfølger kun selve kjerneproduktet musikk, bok og kunst. Det gjør at våre bransjer på alle måter blir større, og dermed utgjør en større andel av BNP enn det som er rent «salg av bok, musikk, kunst».
– Svært viktig er det også at vi måler sysselsetting i alle de kreative bransjene. Jeg tror noe av det viktigste den kreative næringen vil bidra med samfunnsmessig fremover er arbeidsplasser, og mange av dem vil være enkeltpersonforetak. I et stadig mer robotisert samfunn, vil indremotiverte jobber være et viktig bidrag til fellesskapet. De færreste blir musikere, forfattere og kunstnere for å bli rike.

Seniorrådgiver Sjur H. Færøvig i Kulturrådet kan fortelle at sammenslåingen av de tidligere separate rapportene er gjort for at man enklere skal kunne se feltene i sammenheng, i tillegg til at organiseringen har blitt mer kostnadseffektiv for Kulturrådet.
– Hva er årsaken til at Kulturrådet velger å bare se på omsetning, og ikke verdiskaping i rapporten?
– Kulturrådet har vært opptatt av å måle inntekter knyttet til kunstproduksjon, hvordan disse utvikler seg over tid på skiftende plattformer og i ulike distribusjonssystem. Mer kunnskap om økonomien i disse kulturbransjene har vært etterspurt i mange sammenhenger, og statistikkene er et viktig bidrag til et bedre og mer nyansert kunnskapsgrunnlag for faglige og politiske beslutninger. Måling av verdiskapning er en helt annen type måling som ikke i samme grad vil speile utvikling i de enkelte kunstområdene, sier han.
– Er tallene for de ulike bransjene faktisk sammenliknbare når dere kun ser på omsetningen?
– Verdien av å se disse bransjene i sammenheng er først og fremst å få et større bilde å se de ulike bransjene i, og gjennom dette tydeliggjøre strukturforskjellene i de ulike bransjene. Ulikhetene bidrar til å tydeliggjøre situasjonen i den enkelte kunstbransje. Videre gir det mening å sammenholde enkelttall på tvers av kunstområdene, men hovedtallene er ikke faktisk sammenliknbare i streng forstand.
Færøvig forklarer utvalget som ligger til grunn for rapporten med at den vektlegger kunstens bevegelser fra produksjon, salg, fremføring og øvrig tilgjengeliggjøring og de økonomiske transaksjonene som følger av dette.
– Disse bransjene har utgangspunkt i både “kunsten” og “markedet”, og omfatter multinasjonale konsern så vel som ideelle kunstaktører, hvor kunstmarkedet består av transaksjoner som gir formidling av kunst fram til lyttere og et publikum. Utviklingen av inntektene er vel så interessante som størrelsen i seg selv, avslutter han. Flere saker