Hva med lyttingen?
INNLEGG: Hvorfor er det ikke TONO som eier WiMP, spør Atle Pakusch Gundersen.
Jeg leser på debattsidene i Ballade at det diskuteres rundt den tekniske lydkvaliteten på streaming og download. Dette er sikkert sunt å få belyst, men jeg må innrømme at lydkvaliteten aldri har bekymret meg mindre enn nå. Det jeg derimot er bekymret for, og opptatt av, er kvaliteten hos oss som lyttere.
Om vi tenker oss tilbake til 70-tallet kan jeg huske at vi kjøpte LP-plater, og så dro vi hjem til hverandre og satt og lyttet. Intenst. Dette enten det var rock, jazz eller klassisk musikk. Vi hadde samtaler om det vi opplevde, om musikkens innhold og kvalitet. Mange av oss brukte betydelige ressurser på å bygge opp en platesamling som vi hadde et følelsesmessig og kunnskapsrikt forhold til. Dette er ikke noen nostalgi trip fra min side, men et forsøk på å beskrive det som var Lyttekulturen den gang. Bruker vi dette som bakgrunn og ser på streaming som lyttekultur så er det en del ting som blir veldig klart.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Følg Ballade på Twitter
Forflater lyttingen
Datamaskinen er et multimedia og multitasking-verktøy der det foregår mange ting på en gang. Det som dessverre også er tilfellet er at hjernen vår har helt klare begrensninger i gjøre flere ting samtidig. Dersom man ikke har en egen datamaskin dedikert som en ny form for ‘platespiller’ blir man værende i et miljø som oversvømmes av distraksjoner. Dette vil forflate lyttingen i stor grad. Jeg vil gå så langt som å si at dersom man holder på med andre ting på datamaskinen samtidig som man lytter, for eksempel om man er på Facebook, eller til og med inne i streamingtjenestene og surfer etter mer musikk, så går man glipp av hele det narrative aspekt ved musikken.
Det er ikke noe nytt at det narrative kommer i bakgrunnen. Dette har popbransjen visst lenge: image er nok for å selge musikk i seg selv. Det narrative er noe ‘ekstra’. Derfor drukner vi i dag av artister med et tydelig image, men med en innholdsløs musikk uten annen funksjon enn å være akkompagnement for det vokale imaget til artisten.
#gallery-18 {
margin: auto;
}
#gallery-18 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-18 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-18 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Lyttefrekvens foran kvalitet
Instrumentalmusikk kommer svært ofte i bakgrunnen av dette. Nå blir det sannsynligvis enda verre! Det er også tekniske sider av streamingtjenesten som ikke holder mål. For eksempel så blir et stykke som Wozzeck av Alban Berg forvandlet til musikalsk kjøttdeig fordi Wimp ikke kan spille to satser uten pause i mellom. Utgivelsesdatoen på innspillingen blir angitt som den datoen det ble tilgjengelig på nett. Dette er uinteressant. Det jeg ønsker å vite er når innspillingen ble laget. Men dette er små tekniske ting som helt sikkert blir ordnet.
Av alle tekniske muligheter som kunne ha vært en løsning så er det nå streaming som blir dominerende. En formidlingsform som åpenbart fremmer lyttefrekvens framfor lytterkvalitet. Og da hjelper det lite om det tekniske er så bra at folk krangler om nyanser på grensen, eller utenfor grensen for det hørbare. Jeg er fristet til å kalle dette kynisk kommersialisme. Men saken er at det også er en del uvitenhet ute og går. For eksempel så visste ikke mitt eget plateselskap at Wimp og Platekompaniet nå har kuppet det norske platemarkedet da disse to fusjonerte.
Ved spørsmål til mitt selskap om hvem som selger mp3 download i Norge ble jeg henvist til Amazon eller Cdon. Men saken er at selv om begge disse selger downloads i milliontall, så er ikke tjenestene tilgjengelige i Norge. iTunes fungerer, men da er man tvunget til å gå inn i Apple sin ‘boble’. Og bli der. Hva står igjen? Wimp/Platekompaniet. Og da blir man tvunget til å abonnere på Wimp for å få lov til å kjøpe download fra Platekompaniet. Denne strategien er kynisk og gjennomskuelig. Tilbake står småaktørene henvist til DIY løsninger som aldri kan konkurrere med de store selskapene.
Sovet i timen?
Dette ser ille ut. Og enda har jeg ikke tatt tak i et stort tema som Planlagt foreldelse, der databransjen er en versting. Alt skal bli for gammelt og byttes ut. Og det fortere enn svint. Apple gir seg selv knapt nok tid til å gjøre ferdig en kampanje før de starter en ny. Totalt meningsløst og enormt miljøbelastende materialistisk og kommersielt. Jeg har heller ikke diskutert hvor våre rettighetsorganisasjoner er i dette. Har TONO sovet i timen? Burde det ikke vært vi som opphavspersoner og våre organisasjoner som eide Wimp? Så lenge portalene til det digitale himmelriket er kontrollert av kommersielle private selskap kan vi vel ikke akkurat vente oss store uttellinger?
Ledige stillinger
«This approach is excessively irrational: since consumption is merely a means to human well-being, the aim should be to obtain the maximum of well-being with the minimum of consumption…..The less toil there is, the more time and strength is left for artistic creativity. Modern economics, on the other hand, consider consumption to be the sole end and purpose of all economic activity» E.F.Schumacher
Atle Pakusch Gundersen er komponist, gitarist og pedagog, og driver et plateselskap.
