For en ballade! Om musikkeksport, nettavis og pensjonsalder: Intervju med Aslak Oppebøen

Aslak Oppebøen er en stillferdig fyr som mange, svært mange, har sett i musikkens mangslungne ganger i inn- og utland gjennom flere tiår. Han sørget for at det digitale Ballade kom til livet, og har selv vært del av og gått gjennom institusjoner og endringer i disse i norsk musikkliv. Og vi kan godt si at han rett og slett er en institusjon i seg selv.

Dette intervjuet ble gjort per e-post rett etter at han gikk av med pensjon i Music Norway i juni i år, etter å ha jobbet i virksomheten og institusjonen den var før det, Norsk Musikkinformasjon (eller MIC – Music Information Centre Norway), i imponerende 44 år. Herværende nettidsskrift for musikk ble startet opp av nettopp MIC, og gikk gjennom en rekke endringer og omorganiseringer før det ble den stiftelsen det er i dag. (Se nederst for informasjon om Ballades organisering og historikk, red. mrk.)

– Så jeg går rett på, Aslak, vi må begynne med begynnelsen: Når begynte du i MIC? Og hva var MICs oppdrag? 

– Jeg begynte i februar 1980. Studerte musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo på den tiden og trengte en bijobb. Da var Norsk Musikkinformasjon (MIC) nettopp opprettet etter initiativ fra Norsk Komponistforening.

Aslak Oppebøen i 2005. (Foto: MIC)

– Mandatet var imidlertid bredere og skulle ikke bare representere foreningens medlemmer, men også dekke flere sjangere i tillegg til musikere.

– Hva var bakgrunnen for å opprette nettavisen Ballade.no? Hvordan kom det i stand, og hva var din rolle i arbeidet med å starte opp «veggavisen for norsk musikkliv», som Ballade ble kalt, og i redaksjonen de årene Ballade var del av MIC?

– Etter at foreningen Ny Musikks (papir-, red.mrk.)tidsskrift Ballade hadde lagt ned, og det i noen år ble samarbeid med NRKs magasin Musikken, ble det klart at det ikke var mulig å drifte et slikt blad. I 2000 tok jeg derfor initiativet til å lage en nettavis som skulle dekke alle sjangre. Vi fikk tillatelse til å bruke navnet Ballade, og dermed var vi i gang. Våren gikk med til planlegging, og nettavisen Ballades første redaktør Arvid Skancke-Knutsen ble ansatt. I årene som fulgte fungerte jeg som prosjektleder og redaksjonssjef.

Aslak Oppebøen blir feiret 5. juni 2024, en av de siste dagene i jobben hos Music Norway. Norsk jazzforums leder Gry Bråtømyr overrekker blomster og en skål. (Foto: Music Norway)

Her må vi skyte inn noen gode og stolte saker om jubileer som har vært, om redaktører som har vært og ikke minst vise til historikken til Ballade – det er jammen ikke til å kimse av at Ballade har vært på nett i snart hele 24 år, før nettilgang og e-post var allemannseie, og før en riktig god slump av Ballades lesere var født.

På denne tiden hadde vi i tillegg til MIC en egen organisasjon for norsk musikkeksport, kalt Music Export Norway. Selskapet eksisterte i følge Store norske leksikon i årene 2000–2013, og hadde som formål «å legge til rette for norsk musikkeksport og styrke norsk musikks posisjon internasjonalt». I 2013 ble Music Export Norway slått sammen med Norsk Musikkinformasjon til den statsfinansierte stiftelsen Music Norway. I den nye konstellasjonen var det ikke rom for å drive det nettbaserte musikkmagasinet Ballade videre, men med et sterkt initiativ fra Norsk Komponistforening i 2013 ble det klart at publikasjonen skulle fortsette.

Aslak Oppebøen var med i hele dramaet, og fant sin rolle i den nye organisasjonen, Music Norway, som eksportorganisasjonen for norsk musikkbransje heter i dag.

Aslak Oppebøen får en god klem av nåværende Music Norway-sjef Tone Østerdal under sommerfesten i juni. (Foto: Music Norway)

– Hva har vært din rolle og dine arbeidsfelt i Music Norway?  

– I Music Norway har jeg vært rådgiver og prosjektleder innenfor sjangrene jazz og tradisjonsmusikk. I tillegg har jeg utviklet vårt interne digitale prosjektstyringsverktøy, samt jobbet med søknadsportalen stikk.no, som jeg lagde i MIC i sin tid.

Personlig kontaktnett er helt avgjørende i vår bransje.

– Hva vil du peke på som særskilt viktig i arbeidet med eksport av norsk musikk til utlandet; hva har vært – og er – Music Norways kjerneoppgave og -arbeid for å løfte norsk musikk ut i verden?

– Det at vi har hatt en solid reisetilskuddsordning har vært helt avgjørende for synligheten av norske artister i utlandet. Jeg vil også trekke fram delegatprogrammene på norske festivaler. Det er en effektiv metode for vise fram norske artister og koble norsk bransje med utenlandske aktører. Jeg har også lagt stor vekt på å være til stede på arenaer både i Norge og utlandet. Personlig kontaktnett er helt avgjørende i vår bransje.

– Du har vært del av norsk musikkliv gjennom mange år. Kan du nevne noen spesielt viktige utviklingstrekk og endringer som har skjedd i, og med, norsk musikk, både her hjemme og ute i verden?

– Største endringen er vel at det ikke lenger er en sensasjon at norske artister spiller på de største scenene rundt i verden, at de blir listet på Billboard, at de blir positivt omtalt i internasjonal presse, at låtskriverne våre jobber med de største internasjonale stjernene og at norsk musikk blir brukt i store film- og tv-serier og reklamekampanjer.

– Norske musikere og komponister har for lengst innsett at Norge ikke er et stort nok marked og internasjonaliseringen har derfor skutt fart de siste 10 årene. Det at vi var tidlig ute med digitale løsninger og strømming gjorde også at norske artister i en periode fikk større synlighet enn størrelsen skulle tilsi. Slik er det dessverre ikke lenger og vi må jobbe ekstra hardt for å nå ut.

Aslak Oppebøen får en varm klem av Sverre Lunde, Utenriksdepartementets musikkjempe gjennom mange år. Bildet er fra Music Norways avskjedsfeiring for Oppebøen i juni i år. Lunde var Music Norways æresgjest under Jazzahead i Bremen, Tyskland, i 2019. (Foto: Music Norway)

– Kan du trekke fram noe som for deg har vært spesielt viktig, betydningsfullt eller på andre måter er ting fra ditt virke i norsk musikkliv som du vil huske spesielt?

– I tillegg til etableringen av Ballade, så har jeg lyst til å trekke fram den norske satsingen på messen Jazzahead 2019 i Bremen, som jeg var prosjektleder for. Norge var partnerland og vi deltok med 70 bransjefolk og 120 musikere på denne viktige arenaen. Det hadde massiv påvirkning, og er noe folk snakker om den dag i dag.

– Jeg vil også nevne artistutviklingsprogrammet EX.TRA (Export program for traditional music) som jeg har drevet de siste tre årene og som over 20 artister har deltatt i. Vi har så mange dyktige musikere innenfor folkemusikken som jeg mener fortjener større internasjonal oppmerksomhet. Heldigvis begynner ting å skje.

– Du har jo også fulgt Ballade i tidsskriftets snart 24 år på nett. Hva mener du er blant de viktigste sidene av musikklivet vårt å dekke, og hvorfor?

– Ballade ble til i en periode hvor den generelle musikkdekningen i de store avishusene ble dårligere og dårligere. Spesielt innenfor de såkalte smale sjangerne. Vi var sikre på at det var en stor gruppe av musikkinteresserte folk der ute med stor åpenhet mot alle musikkformer. Det viste seg å være riktig den gang, og jeg tror det er riktig den dag i dag. At Ballade har tviholdt på å være sjangerblind er en stor styrke og et viktig suksesskriterium.

– Jeg tror at Ballade har vært med på å rive ned murer mellom ulike sjangere og bidratt til at den norske musikkscenen er unik i verdenssammenheng, sier Oppebøen.

– Så må jeg jo spørre, når du nå har hatt din siste arbeidsdag i fast jobb i musikklivet: Hva føler du nå? Hvordan vil dagene dine framover se ut?

– Jeg føler stor takknemlighet for at jeg har kunnet jobbe med gode prosjekter, gode kollegaer, fine folk i bransjen, og ikke minst de fantastiske musikerne, artistene og komponistene vi har i Norge som skaper så strålende musikk, og som det har vært en ære å få lov til å representere, promotere og hjelpe fram i årenes løp. Uten dem hadde vi ikke hatt noe jobb.

– Jeg skal ellers ta det litt med ro nå, men har ikke tenkt til å slutte helt i bransjen. Jeg holder på å etablere et nytt selskap, og har mange spennende prosjekter på blokka, forteller Oppebøen avslutningsvis.

Men helt til slutt: Takk for nå, for flott jobb for musikken og musikklivet gjennom mange år, og ikke minst: En stor takk for at du ga liv til Ballade.no. Fra redaktør Guro Kleveland, Ballade-redaksjonen og alle som følger oss. Takk!

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne  er medlemmer i Foreningen Ballade.