Leder av organisasjonen Safemuse, Jan Lothe Eriksen, under Music Freedom Day 2019. Den 3. mars hvert år markeres kunstnerisk ytringsfrihet og arbeidet for å verne om den frie kunsten og den frie musikken globalt. Kunstnerisk frihet er en menneskerett, men ingen selvfølge. I Norge nyter artister godt av denne friheten, men i mange andre land blir kunstnere sensurert, fengslet, truet og i verste fall drept, melder Safemuse. I regjeringens strategi løftes kunstnere frem som menneskerettighetsforsvarere og med en viktig rolle som demokratiforkjempere. Nå foreslår regjeringen å kutte 20 prosent av støtten til arbeid på feltet. - Helt uforståelig, sier Lothe Eriksen.(Foto: Knut Utler)
Revidert statsbudsjett: Foruroligende og overraskende kutt til menneskerettighetsarbeid
DEBATT: Regjeringen foreslår å kutte 20 prosent av støtten til arbeid for menneskerettigheter og menneskerettighetsforsvarere, inkludert kunstnere. Dette går i mot deres egen strategi for feltet, og er helt uforståelig, skriver Jan Lothe Eriksen i Safemuse. – Det er behov for en opptrapping og styrking av menneskerettighetsarbeidet, ikke budsjettkutt.
Av Jan Lothe Eriksen, daglig leder i Safemuse
Da regjeringen i høst la frem sitt budsjett for 2022 ble det fra Utenriksdepartementet (UD) lagt opp til en økning på 100 millioner for styrking av arbeidet for menneskerettigheter. Som motivasjon for denne økningen sa departementet blant annet at «økningen skal brukes til styrket innsats for ytringsfrihet i tråd med regjeringens ytringsfrihetsstrategi som ble lansert i juni i år», og at «det vil legges særlig vekt på journalisters sikkerhet, pressefrihet, tilgang til pålitelig informasjon og kunstnerisk ytringsfrihet».
I regjeringens strategi løftes kunstnere frem som menneskerettighetsforsvarere på lik linje med andre, som journalister, advokater og aktivister.
Safemuse – og mange andre – har nå i flere år påpekt at presset mot ytringsfriheten og den kunstneriske friheten ikke lenger kun er et problem i «det fjerne utland», men også et økende problem her i vårt nabolag, i Europa. Og smittefaren til Norge er åpenbar. Med økende press overfor kunstnere og kunstinstitusjoner i Tyrkia, Ungarn, Polen, Russland og Belarus smuldrer mulighetene for kunstneres frie yrkesutøvelse, og kunstnere og andre menneskerettighetsforkjemperes innvirkning for utvikling mot mer demokratiske samfunn.
Det er heller ikke bedring i sikte for kunstnerkolleger i Afghanistan, China og svært mange andre steder på kloden. Da Safemuse for første gang nå på nyåret utlyste to seksmåneders residensopphold i vårt nyopprettede residensprogram her i Oslo for sensurerte, truede og forfulgte kunstnere, som Oslo kommune entusiastisk har stilt seg bak og gjort mulig gjennom en bevilgning fra sitt budsjett, mottok vi i løpet av en 14 dagers utlysningsperiode (!) i alt 142 søknader fra hele verden – de aller aller fleste fra svært verdige kandidater som har stort behov for å komme seg vekk fra den umulige situasjonen de er i, for å kunne arbeide i fred og trygghet som kunstnere for en periode.
Dette var før Ukrainakrigen.
Behovet er ikke blitt mindre etter Russlands angrep på Ukraina, og Putin-regimets økede fotfølging, trakassering og fengsling av kunstnere og andre som protesterer mot invasjonen.
I denne situasjonen velger UD i revidert budsjett som ble lagt frem før helgen å kutte 20 prosent av regjeringens støtte til arbeid for menneskerettigheter og menneskerettighetsforsvarere. 136 millioner kroner mindre til satsinger på fri kunst, menneskerettigheter, menneskerettighetsforsvarere, kvinners rettigheter, arbeidstakerrettigheter, ytringsfrihet, rettsstat og demokrati.
Regjeringen møter ikke situasjonen verden står i
Utenriksdepartementets egen strategi på dette området er krystallklar, og den løfter frem kunstnere som viktige menneskerettighetsforkjempere og demokratibyggere. Og under åpningen av Fri Kunst-konferansen 4. mars i år fremholdt kulturminister Anette Trettebergstuen at dette område er noe av det viktigste man kan arbeide for, nettopp med henvisning til krigen i Ukraina og den urolige tiden vi lever i. Sist under Europakonferansen i Kristiansand 5. mai, hvor vel rammene for det reviderte budsjettet var lagt, gjentok statssekretær i Kulturdepartementet, Odin Adelsten Aunan Bohmann, viktigheten av å beskytte ytringsfrihet og kulturelle rettigheter, og påpekte kunstnernes viktige rolle som demokratiforkjempere.
I en kommentar i Subjekt før helgen sier UDs statssekretær Henrik Thune at han forstår at dette er et kutt som oppleves som krevende for mange. Det er imidlertid vanskelig å forstå at man tar midler fra nettopp arbeid for menneskerettigheter og menneskerettighetsforkjempere – inkludert kunstnere. Behovet for å gi mer støtte til dette området er stadig økende – også som en følge av Ukrainakrigen. At dette gjøres for å dekke kostnader tilknyttet ekstraordinære tiltak for å beskytte flyktninger fra Ukraina gjør det ikke lettere å forstå.
Ledige stillinger
Med Hurdalsplattformens klare formulering på dette området blir budsjettforslaget helt uforståelig. I Europa og i resten av verden er dette området viktigere enn noen gang. Det er snarere behov for en opptrapping og styrking av menneskerettighetsarbeidet, og ikke foreta dramatiske budsjettkutt!
