Hopp til innhald
Countryens klassereise i Norge: Damene har hatt en viktig rolle i å gjøre countrysjangeren «stueren» her til lands, mener forskerne. Her Claudia Scott langt unna de «harry» scenene som noen har forbundet sjangeren med opp igjennom tiårene, på Rockefeller med Olav Torgeir Kopsland og Jørun Bøgeberg.

(Foto: Annette Larsen)

Skriver om countryens stigende stjerne

Forskere ser på countrysjangeren med klassebriller.

Forskerne Stian Vestby på Høgskolen i Innlandet og Kristin Solli på OsloMet har tatt for seg countrymusikkens popularitet.

I forskningsartikkelen «Fra cowboy til nordicana: 70 år med countrymusikk i Norge» har de to sett på countrymusikkens historiske utvikling, skiftende status og egenart i Norge. Det skriver Høgskolen i Innlandert i en pressemelding.

– Mens country lenge har vært populært på grasrota og i det brede lag av befolkningen, har appellen til sjangeren gradvis blitt utvidet til nye lyttersegmenter og andre klassesjikt, sier Stian Vestby.

Mye av æren for det skal de kvinnelige artistene som har preget sjangeren ha, skriver Høgskolen Innlandet om tendensene forskerne har sammenfattet.

Etter krigen handlet mye av countrymusikken om eksotiske figurer fra Det ville vesten og syngende cowboyer. Arne Bendiksen sang om Davy Crockett på bergensk og bidro sterkt til å etablere cowboy som en populær musikkform blant det norske publikum.

Country fantes ikke som allment kjent begrep om en type musikk i Norge før på slutten av 60-tallet. Det var på 70-tallet og utover at dette kom for fullt, skriver Hinn.

I de neste tiårene går country fra å være synonymt med cowboyer på prærien til å like gjerne handle om livet i norske bygder og til sjøs. Norske musikere begynte å fortolke musikkformen som en egen sjanger. Det oppstår et mangfold av musikalske retninger fra festcountry, til Bjøro Hålands myke toner og til mer rock- og folkinspirert roots, bluegrass og countryrock.

Etter årtusenskiftet og fremover skjer det enda mer med countryen.

– Sjangeren økte sin legitimitet og status i takt med utviklingen av stadig flere uttrykksformer og retninger, og utvidet sin appell til nye lyttere, forteller Stian Vestby.

I senere tid har det vært snakket mye om nordicana, en musikkform som henter inspirasjon fra blant annet country. I spissen for denne hippe musikkscenen sto artister som Malin Pettersen, Darling West, The Northern Belle og Signe Marie Rustad.
– De første på nordicana-scenen var i overveldende grad kvinnelige artister som leverte musikk på øverste hylle. De våget å eksperimentere og være innovative, men med ordentlig respekt for country som sjanger, for håndverket og for formidlerne opp gjennom åra, sier Vestby. Han og Solli har funnet to hovedtendenser som preger utviklingen de siste 70 årene.

Ledige stillinger

Coutryens omdømme: I den ene enden finner du countryfestivaler omtalt med «Rå fyll i festival-Norge» – i den andre enden finner forskerne tendensen musikalsk gentrifisering.
– Gentrifisering handler om at en musikkform får større aksept blant den utdannede middelklassen og kultureliten, og dermed får høyere kulturell status, forklarer Vestby. Framstillinga deres av 70 år med country kan lese i sin helhet her.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Claudia Scott snakker om sin inspirasjonskilde Alf Prøysen

Inspirasjoner: Claudia Scott velger Alf Prøysen

Claudia Scott hadde sine første leveår i England. Da hun flyttet til Norge var det én person som inspirerte henne...

Flere saker

Grete Pedersen fikk formidlerprisen av TONO styreleder Ingrid Kindem Foto: Bård Gundersen

TONOs Formidlerpris til Grete Pedersen

Dirigent for Det Norske Solistkor får prisen for å ha løftet frem nyskrevet norsk musikk gjennom flere tiår.

Kulturminister Abid Raja koronahilser Kulturrådets direktør Kristin Danielsen på en samling om koronaens effekter på kulturøkonomi sommeren

ASer i kultur på topp i inntjening i koronaåret

Aksjeselskapene som jobber med konserter og arrangement tjente aller mest etter koronastøtte fra staten i 2020.

The Playlist er fiksjon, der enkelte forhold er forstørret, utelatt og skrevet om. Den viser allikevel fram en makt(u)balanse slik den oppleves fra mange musikkskapere sin side, skriver forsker Anja Nylund Hagen. På bildet ses Edvin Endre som Daniel Ek i dramaserien.

Makta over musikken

«Mindre, ikke mer, demokratisk eller tilgjengelig.» Forsker Anja Nylund Hagen beskriver i denne kronikken en portvokter som bare vokser.