Kulturrådet, her ved Kristin Danielsen, fikk forvalte krisemilliardene til kulturarrangører. Oppdraget kom fra daværende kulturminister Abid Raja. (Foto: Marta Anna Løvberg)

ASer i kultur på topp i inntjening i koronaåret

Aksjeselskapene som jobber med konserter og arrangement tjente aller mest etter koronastøtte fra staten i 2020.

Kalender

Krantz // La bohème

01/12/2021 Kl. 19.30

Oslo

Operapub på Røverstaden

01/12/2021 Kl. 19:00

Oslo

2020: Bedrifter innen kultur og underholdning kuttet kostnadene kraftig på grunn av koronarestriksjonene, noe som gikk hardt ut over frilansmusikere, skuespillere, lys og lydfolk. Men aksjeselskapene fikk samtidig et rekordår, takket være ekstraordinær koronastøtte fra staten. Det skriver Dagens Næringsliv om en oversikt fra Dun & Bradstreet over resultatene fra norske aksjeselskap.

En rekke artister – og i størst grad selskap på arrangørsiden – fikk store beløp som kompensasjon for bortfall av inntekter da konserter og festivaler ikke kunne gjennomføres – mens andre fikk millionstøtte for å kunne gjennomføre planlagte turneer, med mindre publikum enn normalt.

DN viser til andre mediers omtale av store arrangement som egentlig skulle finne sted sommeren 2020 – som festivalen Palmesus, Tons of Rock og Øya – samt Lundgruppens avlyste landstreff for russ. Håkon Lund, ansvarlig for utvikling av både Kongeparken og andre aktiviteter i familieeide Lund Gruppen, sier til avisa at selskapets styre har diskutert hvordan det skulle forholde seg til at mye av overskuddet kommer fra koronastøtten.
– Og det ble bestemt at midlene skulle skytes inn i selskapet igjen for å utvikle parken og andre aktiviteter videre, sier han.

Gikk betydelig bedre enn annen næring
850 aksjeselskap innen kultur, underholdning og artistvirksomhet kom ut av koronakriseåret 2020 med en gjennomsnittlig resultatmargin på hele 12,1 prosent, skriver DN. Det er langt over gjennomsnittet for alle norske aksjeselskaper (som hadde 7,2 prosent) og nesten en tredobling fra 2019. Da var resultatmarginen, som viser hvor mange prosent av omsetningen selskapene sitter igjen med før skatt, på 4,5 prosent.

Dette er blant konklusjonene i en analyse av 2020-regnskapene fra samtlige norske aksjeselskaper med over en million kroner i omsetning. Om man ser bort fra aksjeselskaper innen eiendom og finans, som til dels har et annet regnskapsoppsett og bruker andre nøkkeltall for å måle lønnsomheten, havnet kultur og underholdning helt øverst på lønnsomhetslisten over samtlige bransjer i Norge, viser tallene fra Dun & Bradstreet.

I en rapport fra Kulturrådet fremgår det at samlet støtte til bransjen var på nesten 3,7 milliarder kroner i fjor. I tillegg fikk mange av selskapene bidrag fra den generelle kompensasjonsordningen, som omfattet alle norske selskaper som opplevde omsetningsnedgang etter pandemiutbruddet, skriver DN.

I Ballade.no pekte økonom Ole Andreas Elvik Næss på hvordan regjeringa og Kulturdepartementet kunne ha forhindra denne  winner-takes-it-all-fordelinga:
– Jeg regnet på at hvis vi hadde satt en maksgrense på 10 millioner per arrangør, så ville det spart staten for 482 millioner kroner. Det viser hvor stor andel av pengene som går til de aller største, sa Næss ved utdelingene i mars. De aller største enkeltutbetalingene var knytta til avlysninger i forfjor sommer, da det ikke var tak på beløpene, og ingen begrensning på overskudd. Siden sa politisk ledelse i departementet til Ballade at
– Det er rimelig at aktørene ikke skal kunne sitte igjen med et positivt driftsresultat etter støtte (Gunnhild Berge Stang, den gang statssekretær fra Venstre.).

Både forhenværende og ny kulturminister siteres i Dagens Næringsliv på at de ser positivt på at kulturbedrifter går framtida i møte med god økonomi. Derimot er sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum skeptisk til hvordan de store kulturstøtteordningene i krisen var innretta:
– Jeg har reflektert litt over at den kompensasjonsordningen vi fikk for resten av næringslivet, den var utformet av Finansdepartementet og skulle være standardisert og enkel (…) Sett fra utsiden virker ordningene for kultursektoren å ha vært mye mer skjønnsmessige og således ikke helt godt skrudd sammen, mener Dørum.

Her kan du lese Ballades sak om krisestøtten og hvordan den traff de største selskapene – også inkludert Riksrevisjonens kritikk av hvordan kulturstøtten skilte seg fra de andre koronastøtteordningene: Noen få har fått mesteparten i kultur

 

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this