– Dette har vi etterspurt i 15 år – nå er vi veldig fornøyde med en løsning, sa FolkOrgs Aslak Brimi til Ballade. Her tar direktør ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans, Tanja Holmen, en selfie med statsråd Lubna Jaffery og statssekretær Trude Storheim, daglig leder pluss styreleder i FolkOrg, Aslak Brimi og Kristian Hanto, og prosjektleder for joikarkivprosjekt, Jon Iver Eira Tellefsen. (Foto: Guro Kleveland/Ballade)
Nær fem millioner til folkemusikkarkiv: – Dette er en gledens dag!
Regjeringen setter av 4,8 millioner kroner til å sikre folkemusikkarkivene. – Nå kan vi sikre at kunnskap, kulturuttrykk og tradisjoner ikke går tapt, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
I den storslåtte vandrehallen på Einar Gerhardsens plass 1 i det nye regjeringskvartalet møtte representanter fra folkemusikk- og joikefeltet statsråd Lubna Jaffery tirsdag ettermiddag.
De fleste i gruppa hadde fulgt landskampen og Norges seier mot Senegal på natta og morgenkvisten, som på sitt vis bidro til å sette dagens immaterielle kulturarv-tema også i et seiersperspektiv.
For nå er det avgjort at folkemusikk- og joikarkivene får midlene og mandatet som skal sikre dem, noe feltet har jobbet hardt for i mange år.
Representanter fra folkemusikk og joik møtte kultur- og likestillingsministeren i vandrehallen i A-blokka tirsdag ettermiddag. Foran: Statsråd Lubna Jaffery. Bak fra venstre: Jon Iver Eira Tellefsen fra «Institusjonelt hjem for joik», Tanja Holmen fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans, og Aslak Brimi og Kristian Hanto fra FolkOrg. (Foto: Guro Kleveland/Ballade)
Senest i mai i år stilte stortingsrepresentant Morgan Langfeldt fra Frp skriftlig spørsmål til kultur- og likestillingsministeren om saken, og faren for at kulturarven skulle gå tapt har vært ytret av mange, blant annet i bladet Folkemusikk.
Dagens nasjonale fag- og katalogsystem, Fiol, er et utdatert system basert på gammel teknologi som ikke kan utvikles videre. De friske midlene og mandatet skal sikre utvikling av en løsning for audiovisuelt materiale i Nasjonalarkivets Digitalarkivet. Denne løsningen blir et fagsystem for lyd- og filmopptak med mulighet for å registrere og forvalte materialet på en trygg måte, beskrive det med metadata og gjøre det tilgjengelig digitalt, forklarer Kultur- og likestillingsdepartementet.
– Løsningen vil også omfatte andre sjangre på sikt, men vi begynner med folkemusikken og joiken, fortalte Lubna Jaffery.
– 4,8 millioner er en engangsinvestering i en løsning som vil komme alle aktører i arkiv, bibliotek og museumssektoren til gode. Jeg er glad for den brede støtten i feltet og for at Nasjonalarkivet tar denne viktige jobben.
Aktører i feltet har tidligere pekt på Nasjonalbiblioteket og deres arkivsystem Axiell Collections som løsning for folkemusikken.
På Ballades spørsmål om hvorfor oppdraget har gått til Nasjonalarkivet, svarte Jaffery at de begge har gode muligheter for å digitalisere, men at Nasjonalarkivet har løsningen som er best egnet til akkurat dette oppdraget.
– Dessuten er Nasjonalbibliotekets løsning kommersiell, fortsatte hun, – og det er viktig å ha en ikke-kommersiell løsning for feltet. Gjennom Digitalarkivet hos Nasjonalarkivet vil vi kunne åpne og gjøre det enkelt for alle aktører å benytte seg av arkivet; det vil være åpent for alle, søkbart og tilgjengelig, og løsningen vil gjøre det mulig å koble på også andre sjangre. Det er bakgrunnen for at vi valgte denne.
Både FolkOrgs styreleder Kristian Hanto og daglig leder Aslak Brimi bekreftet at de støtter valget, og la til at «det viktigste er at dette nå skjer».
– Dette har vi etterspurt i 15 år – nå er vi veldig fornøyde med en løsning, kommenterte Brimi til Ballade.
Ledige stillinger
Tanja Holmen, direktør ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Sff), sluttet seg til:
– Vi er glade og takknemlig for at det er kommet en løsning på bordet, for situasjonen er kritisk. Det vil kreve mye av både oss og Nasjonalarkivet for å få på plass den nødvendige infrastrukturen, for materialet vårt er veldig mangfoldig. Vi har også joik, som har sine behov, så det blir et stort stykke utviklingsarbeid.
Nasjonalarkivet estimerer utviklingsarbeidet til ett år.
– Dette er et innovasjonsprosjekt, og det vet vi er krevende, sa Tanja Holmen videre.
– Viktigste nå er at en nasjonal aktør med muskler tar ansvar for dette kulturarvsområdet som er i nød. Noen av utfordringene våre i dag er de enorme datamengdene som har enorme kostnader for arkivene. Å ha en nasjonal aktør som kan stille med det apparatet gjør at vi kan lande kulturarvsmaterialet vårt der. Det er sagt at løsning skal komme på plass i løpet av et års tid, og det er helt fantastisk – dette er en gledens dag!
Jon Iver Eira Tellefsen er prosjektleder for «Institusjonelt hjem for joik», et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget og Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Her skal det historisk fragmenterte joikelandskapet samles, og joik skal sikres som en levende og framtidsrettet kunstform og immateriell kulturarv.
– Arkivet er ein sentral del av dette arbeidet, og vi er glade for å vere ein del av initiativet. Det blir flott å samle alt i éin institusjon og å samarbeide med Nasjonalarkivet og det svært engasjerte og profesjonelle folkemusikkmiljøet, sa Tellefsen til bladet Folkemusikk etter samlingen i departementet.
En gledens dag! istemte representantene fra både folkemusikk, joik og politisk nivå. Bak fra venstre: Jon Iver Eira Tellefsen, Tanja Holmen, Aslak Brimi. Foran fra venstre: Lubna Jaffery, Trude Storheim, Kristian Hanto. (Foto: Guro Kleveland/Ballade)
Organisasjonene fikk ros fra Kultur- og likestillingsdepartementet for jobben de har gjort gjennom mange år, med å presse på og være tydelige på behov for sikring av kulturarven. Statsråd Lubna Jaffery understreket at dette er en sak departement og regjering er veldig engasjert i,
– Og vi kommer til å følge prosessen tett, lovet hun.
