UiT må ta ansvar for Nordnorsk folkemusikksamling

INNLEGG: Siden i fjor høst har ledelsen ved Universitetet i Tromsø sagt at Nordnorsk folkemusikksamling «skal ivaretas». Men hvilket fagansvar tar UiT for den kvenske, samiske og norske tradisjonsmusikken i nord? Dette og flere spørsmål stiller en lang rekke aktører innen tradisjonsmusikken i Norge.

Dette innlegget ble først publisert i Nordlys 13. oktober.

Nordnorsk folkemusikksamling ble etablert ved Tromsø Museum i 1949 av Arnt Bakke. Midt på 1970-tallet overtok Ola Graff samlinga, og har hatt det faglige ansvaret helt til han sist høst gikk av med pensjon. Etter 70 år med innsamling, forskning og formidling, framstår samlinga i dag som en svært viktig flerkulturell kulturbærer i nord som inneholder både samisk, kvensk og norsk tradisjonsmusikk. Men hva skjer nå?

Nordnorsk folkemusikksamling har stor betydning for mange i nord, og har uten tvil vært med å etablere museet/Universitetet i Tromsø (UiT) som en viktig institusjon i folks bevissthet. Samtidig har den en helt sentral rolle i å integrere Nord-Norge i det totale bildet av musikktradisjonene i Norge. «Det som er bra for Nord-Norge er bra for hele landet» har utenriksminister Ine Eriksen Søreide uttalt i forbindelse med arbeidet med nordområdemeldingen.

I Norge bor det folk i nordområdene, og UiT er en av institusjonene som skal bidra til nyskaping, utvikling og ivareta kulturarven i Arktis. Et av svarene på disse oppgavene er nettopp Nordnorsk folkemusikksamling, som tar vare på og formidler vår egen musikkarv, både for den norske, kvenske og samiske befolkningen. Dette er vokal- og instrumentalmusikk, viser, slåtter, religiøse folketoner, salmer, sangleker, rim og regler, og uten sammenligning verdens største samling med samisk joik!

Det siste året har en rekke institusjoner og organisasjoner både regionalt og nasjonalt etterspurt hva som vil skje med samlinga, men så langt har ikke UiT kommet med et bedre svar enn at «samlinga vil bli ivaretatt».

Vi spør derfor:
1. Hvilket fagansvar tar UiT for den kvenske, samiske og norske tradisjonsmusikken i nord?
2. Hvordan skal Nordnorsk folkemusikksamling forvaltes slik at musikere, dansere, forskere og andre interesserte kan få tilgang til, og bruke materialet?
3. Hvilke faglige ressurser skal ansettes/knyttes til samlinga, og når skjer dette?

Vi som står midt i disse tradisjonene og arbeider i kunst og kulturfeltet, har bruk for denne Sareptas krukke når vi arbeider med rekruttering av barn og unge, studerer tradisjonene, eller henter materiale til profesjonelle konserter og forestillinger. Nordnorsk folkemusikksamling må også i fortsettelsen ha musikkvitenskaplig kompetanse innen folkemusikk og forskning. Nordnorsk folkemusikksamling må fortsatt drive innsamling og forskning, og den må katalogiseres og digitaliseres, slik at den kan formidles ut til folket i nord og resten av verden!

Med hilsen
Folkemusikk Nord, Lakselv Spellemannslag, Spellemannslaget BUL Tromsø, Målselv Spelmannslag, Sinnsykt Bra Alternativ, Kartellet, Hekla Stålstrenga, Fotefar, Moenje, Durmål, Duo Jansen/Jüssi, Ragnar Olsen, Malvin Skulbru, Odd Arvid Eilertsen, Bente Reibo, Sigurd Johan Heide, Susanne Lundeng, Ragnhild Furebotten, Anne Nymo Trulsen, Mikal Lundemo, Tore Bruvoll, Julie Alapnes, Mariann Torset, Sigrid Randers-Pehrson, Ove Larsen, Kalottspel, Folkemusikkpøbben i Tromsø, Viseklubben Spelt, Salangen viseklubb Baluba, Finnmark Ungdomslag, Troms Ungdomsfylking, Nordland Ungdomslag, Finnmark musikkråd, Troms musikkråd, Troms sangerforum, Nordnorsk viseforum, Nordnorsk Jazzsenter, RYK-Rytmisk kompetansenettverk i nord, Creo TFS, Norsk senter for folkemusikk og folkedans, Norsk folkemusikklag, Nettverk for norske folkemusikkarkiv, Norges musikkhøgskole – folkemusikkstudiet, USN – folkemusikkstudiet Rauland, Ole Bull Akademiet, Noregs Ungdomslag, FolkOrg