Vi snakker frigjøring av samisk kunst – på scenen

Kan ullsjal i en konsert peke på sårene som må heles – etter at Norge påførte dem på samer og samisk kultur? En engasjert etttersnakk på scenekanten er målet, når Riksscenens jubileum markeres i Ballade radio.

OZAS er kunst- og musikkprosjektet til søstrene Sara Marielle og Risten Anine Gaup. Neste uke har de premiere på en jubilerende Riksscene med sin konsertforestilling «Etniid ulloliinnit» (Mødrenes samiske ullsjal).

Forestillingen strømmes også live via internett – og Ballade deltar med ettersnakk. Journalist Siri Narverud Moen spør om vi virkelig har kolonistblikk på samisk kunst – eller om det er et gammelt problem? Og hvorfor spennes rød ulltråd over scenen mens vi hører sang og elektronisk musikk? Se smakebit fra forestillinga om mødrenes samiske ullsjal under!

– Jeg har en god stund ønsket å få inn podkastformatet på Riksscenen, fordi det ligger så vanvittig spennende materie for samtale og refleksjon i programmet vårt. Det sier Ane Carmen Roggen, daglig leder på Riksscenen.
– Musikken og dansen vi presenterer her er tjukk av kontekst og fortellinger som publikum fortjener å bli bedre kjent med. Ozas’ produksjon er et godt eksempel. Veldig glad for at når vi endelig kommer i gang er det sammen med Ballade, som både har blitt en viktig debattarena og invitert lytterne til unike artistmøter i sine podkaster.

Dette skjer fredag 2. oktober, på Riksscenen i Oslo. For dem med billett – det er også mulig å følge via nett – blir det altså først forestilling og så en samsending med Ballade radio. Mer info om forestilling på Riksscenens nettsider. Podkasten dukker opp i din foretrukne pod-plattform kort tid etter konserten.

Les også: Riksscenen jubilerer – lederen drømmer om et sentrum for hele landets kulturarv

Det tradisjonelle samiske ullsjalet blir båret av alle kvinner i Sápmi og er en viktig tilhørighets- og identitetsmarkør. I forestillingen tar OZAS for seg det multifunksjonelle sjalet. Kan ullsjalet symbolisere en motsats til tabuer?

Årelang assimileringspolitikk og kolonisering av Sápmi har skapt traumer og åpne sår innad i det samiske miljøet. Disse må synliggjøres, skriver kunstnerne bak forestillinga.

Ordet OZAS er nordsamisk og betyr “i koftebarmen”. De samiske formødre og fedre pleide å bære med seg sine mest dyrebare eiendeler der, i lomma ved hjertet. I prosjektet OZAS tar søstrene opp temaer som ligger deres hjerter nærmest, og et av målene til prosjektet er å fungere som et redskap til debatt og samfunnsutvikling, skriver kunstnerne og Riksscenen.