– Jeg drømmer om at det gamle bryggeriet på Schous skal bli et kulturelt bysentrum for hele landets mangfoldige kulturarv, sier Ane Roggen (Foto: Peder Ebbesen)

Et kulturelt bysentrum for hele landets kulturarv

Denne helgen har Rikssenen feiret 10-årsjubileum med bestillingverk, fotoutstillinger og lydinstallasjoner. – Jeg har aldri jobbet et sted som har vært mer opptatt av å være lojale mot miljøet sitt, sier daglig leder Ane Roggen.

Kalender

Karethe Eriksen // Hos Solveig

31/10/2020 Kl. 19.00 og 21.30

Viken

Opera for Kidsa – OPERA

01/11/2020 Kl. 14.00

Innlandet

Popquiz på Røverstaden

02/11/2020 Kl. 19:00

Oslo

Ved det tilpassede nybygget ved gamle Schous Bryggeri tar Ane Carmen Stuve Roggen oss med på en omvisning av lokalet. Det rigges til store utstillinger i første etasje, det er gatekunst ute i bakgården og det ligger en stor stabel med kvister og grener til en installasjon i lobbyen.

Ane Roggen tok over som daglig leder i 2019 etter Helge Skansen, og har et åremål på fire år. En vanlig praksis for kunstneriske lederstillinger. Som daglig og kunstnerisk leder har Roggen ansvaret for programmet til Riksscenen sammen med husets produsenter og eksterne kuratorer. Tidligere jobbet Roggen for Rikskonsertene som produsent i 11 år.

I den perioden lærte hun verdien av produksjonsfasiliteter i musikklivet.
– Noen med muskler til å løfte fram større prosjekter. Det fortjener musikklivet å ha. Folkemusikken har ikke noe stort bransjeapparat. Så for meg er det veldig inspirerende å jobbe her på Riksscenen hvor vi av og til kan støtte oppunder og ta stor risiko på vegne av kunstnerne.

– Jeg ønsker at enda flere blir fortrolige med klangen i langeleik og munnharpe, eller med rytmen i en springar. Dette er vår felles kulturarv, sier Ane Roggen (Foto: Peder Ebbesen)

Rom, tid og midler til å utvikle nye prosjekter er noe av det viktigste Riksscenen kan tilby, mener Roggen.

Folk til folket
Folkemusikk og folkedans som helhet er preget av lokalt eierskap, generelt i Norge og i utlandet. Tradisjonsmusikken har en lang historie, mye lenger enn Riksscenen. Men bevegelser innad i sjangeren førte til et behov for å sentralisere – å gi den en storstue.
– Uttrykket hadde funnet veien inn i det profesjonelle kunst og musikklivet – så tiden var moden for å løfte folkemusikken og folkedansen opp på sin egen scene. Vi endte her i Oslo.

Å være lokalisert sentralt i Oslo er viktig for synligheten til Riksscenen, mener Roggen.
– Det er viktig med et stort publikum. Og det får vi her i Oslo. Her kan vi bygge en interesse og en nysgjerrighet.

Funksjonen som et signalbygg kommer til tankene. Roggen trekker her frem operaen i Bjørvika som et inspirerende bygg. Et eksempel på et bygg som genererer interesse for innholdet.

Hektiske forberedelser til jubileumshelg på Riksscenen (Foto: Peder Ebbesen)

Men det er også et paradoks, mener hun.
– Vi som jobber med innholdet og musikken kan ofte tenke at det har blitt prioritert mye penger til byggingen av kulturhus og altfor lite til drift og innhold.
– Det er ingen tvil om at det har vært en utvikling de siste tiårene, mener Roggen. Det er derfor viktig at det prioriteres nok midler til innhold også. Gode produksjonsfasiliteter og støtteordninger. En grunnmur som kunstlivet kan vokse ut ifra.

Roggen understreker at Riksscenen på Schous Plass er et velutstyrt hus, som blant annet kan skilte med et av landets beste dansegulv.

Den utfordrende synligheten
Til tross for alt Riksscenen tilbyr, opplever hun at storstuen ikke er så tilgjengelig og synlig som hun skulle ønske – Roggen ser på dette som en spennende mulighet.

– Vi trenger et fast tilbud som gjør at folk vil henge her. Et mer levende sted som speiler det som skjer på innsiden.
Hun fortsetter:
– Jeg drømmer om at det gamle bryggeriet på Schous skal bli et kulturelt bysentrum for hele landets mangfoldige kulturarv – folkemusikk og populærmusikkhistorie, matkultur og gatekultur i skjønn forening. Jeg syns hovedstaden trenger et slikt byrom.

Roggen ser på det som sitt overordnede mål å bygge publikum på vegne av sjangerfeltet. Og skape en større interesse for det som skjer innen folkemusikk og folkedans.
– Jeg ønsker at enda flere blir fortrolige med klangen i langeleik og munnharpe, eller med rytmen i en springar. Dette er vår felles kulturarv, sier Roggen bestemt.

– Er det en utfordring å skape interesse rundt folkemusikk?
– Det er noe vi må jobbe med hele tiden. Gjerne gjennom prosjekter som trigger nysgjerrigheten hos nye grupper.
Hun presiserer:
– Men det betyr ikke at vi bare skal løpe etter alle andre. Vi er opptatt av å ta godt vare på vårt dedikerte publikum fra folkemusikkmiljøet, grasrota og tradisjonsforvalterne. Alle på huset vårt har en veldig høy bevissthet om det, at vi er til for dem. Og at de skal få høre det ypperste innen solotradisjonen, godt dansespel og tradisjonsmateriale i tillegg til bestillingsverk og festivalproduksjoner.

Riksscenen for hele landet (Foto: Peder Ebbesen)

Har bare så vidt begynt
– Hva har skjedd med Riksscenen om 10 år?

Hun tenker litt før hun svarer.
– Riksscenen har skapt unike kunstneriske prosjekter som vekker nysgjerrighet og oppmerksomhet, og åpnet enda flere dører for folkemusikere og folkedansere. Vi bidrar til å holde kulturarven levende og aktuell, og setter et sterkt preg på kunst, dans og musikk i vår samtid. Og enda mange flere føler seg fortrolig med tradisjonene våre. Det er min drøm!

– Mye er vi i gang med allerede, da, skyter hun inn.
Gjennom pandemien har Riksscenen produsert innhold og flere sceniske prosjekter. En stor slager var konsertvinneren Bare Egils Spellemannslag.
– Det prosjektet tiltrakk seg et helt nytt publikum for sjangeren og scenen vår.

Oppsetningen bestod av et band som omtolket Bare Egils hits til folkemusikk. Spellemannslaget bestod av Odd Nordstoga, Tuva Syvertsen, Roald Kaldestad, Erik Sollid og Gjermund Silset.
– Det slo alle rekorder, og ble Riksscenens store konsertvinner denne koronavåren.

Konserten hadde 56 000 visninger på Facebook og minst 20 000 på YouTube, i tillegg til at den ble sendt på NRK.
– Det var sånn sett en døråpner, sier Roggen.

RIKSSCENEN:

  • Riksscenen er den nasjonale scenen for folkemusikk og folkedans
  • Etablert som stiftelse av Juoigiid Searvi, FolkOrg, Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network, og åpnet dørene i 2010
  • Riksscenen speiler hele det rike folkemusikkspekteret i Norge i dag, fra tradisjonsuttrykk fra den norske kulturarven til internasjonale kulturelle opphav
  • Riksscenen holder til i Schous kulturbryggeri (sammen med Popsenteret, Øvingshotellet og Oslo Kulturskole) på Grünerløkka i Oslo
  • Riksscenens virksomhet er finansiert av staten over Kulturdepartementets budsjett
  • Første daglige leder av Riksscenen var Jan Lothe Eriksen (2007–2010), deretter Helge Skansen (2010-2019), nå Ane Carmen Stuve Roggen (2019 -)


ANE CARMEN STUVE ROGGEN:
Bakgrunn som musikkviter, musiker, produsent og prosjektleder. Hun er klassisk skolert og har sunget mye middelaldermusikk samt arbeidet med små og store ensembler. Hun har også sunget i og dirigert kor.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Førsteamanuensis II i klarinett

Norges musikkhøgskole (NMH)

Førsteamanuensis i musikkvitenskap

NTNU – Institutt for musikk

Kulturhusleiar

Sogndal kulturhus

Salgs- og publikumsansvarlig

Arktisk Filharmoni

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev