BOIKOTTÅRET 2025: Kneecap fra Belfast turnerte med protester gjennom festival-Europa i 2025; Palestinademonstrasjonene var å se både foran og på scenene på Øya i fjor, som med palestinasjalene både rundt rapper Mo Charas skuldre her og i publikum. De mest kompromissløse møtte du utafor inngangene. I år har flere av boikottkravene stilnet mot festivalen.(Foto: Ihnebilder)
Da Øya ble del av Superstruct – og åpna døra for å boikottes i 2025
Musikkfestivalen søkte internasjonal kapital og ryggdekning. Endte opp med bånd til israelsk bosetterøkonomi.
Øyafestivalen er i år av Palestinakomiteens boikottliste. I fjor var det ganske annerledes, da en internasjonal boikottkampanje traff Øyafestivalen, etter at eierne deres ble deloppkjøpt av finansieringsselskapet KKR*.
Palestinakomiteen sier Øya oppfyller det de kaller etiske valg i forhold til Israels krig mot palestinere på Gaza og Vestbredden.
– Beslutningen innebærer ikke en vurdering av at festivalens eierskap eller tilknytninger er uproblematiske, skreiv Palestinakomiteen i juni 2026. De mener Øya har satt seg inn i de internasjonale kravene fra den palestinske kulturelle boikottbevegelsen.
På forsommeren 2026 inviterte Øya til en fagdag i Oslo der de snakket om hvordan fjorårets boikott påvirket dem. Blant gjestene var Palestina-aktivist og lege Mads Gilbert, tidligere leder i Palestinakomiteen Line Khateeb, med flere. Under fagdagen snakka Øya også om hvordan de ville adressere sitt engasjement mot Israel, samtidig som de gjennomførte festival.
Debatten sommeren 2025 gikk høyt – også mot og blant artister, om å stå på scenen eller ikke. Demonstrasjonene utafor inngangen henvendte seg fremst til billettkjøpere.
Slik lød det i fjor, blant annet, da artister som Fieh (Sofie Tollefsbøl) og Marthe Valle snakka om en festival som ikke lenger bare var et sted artistene fikk jobbe – men også en forlenget arm av selskap de ikke ville assosieres med:
– Superstruct Entertainment støter på lignende protester over hele linja. Det skjer ved festivalene de eier i Storbritannia og i forbindelse med Sónar i Barcelona, hvor også den spanske kulturministeren sa at KKR ikke var velkomne i Spanias kultursektor, sa Tollefsbøl til Ballade 27. juni 2025.
– Festivalene svarer ofte at de opererer uavhengig av eierne, og at verdigrunnlaget deres står støtt. Men mange stiller spørsmål ved dette. Festivaler – særlig de som over tid får stor betydning – bygger på et tydelig verdigrunnlag, mente Jazznytt-redaktør Filip Roshauw i samme artikkel, der han la til:
– Det er selvsagt også business, i et landskap som blir stadig vanskeligere å navigere for festivaler med store kommersielle ambisjoner. Men det er vanskelig å separere festivalene fra det litt utopiske elementet som muliggjorde dem i utgangspunktet – at det er kulturelle hendelser som også handler om å tro på kraften i å komme sammen, og å skape noe som ellers ikke ville skjedd.
Men kunne en stor musikkfestival som Øya, med ønske om å vokse eller ikke nedskalere, unngått å havne på KKRs hender?
Da Øyafestivalen gikk fra norske gründerhender til internasjonalt konsern åpnet de samtidig for å indirekte eies av store finansfond.
Historien om å selge ut, fortalt i bakspeilet
Claes Olsen eide Øyafestivalen sammen med fire andre gründere før de ble en del av Superstruct.
Ledige stillinger
– Etter hvert som omsetningene begynte å gå over 100 millioner følte vi at det var uansvarlig at vi satt på eierskapet uten noe som helst backup i ryggen, sier Olsen. De fleste av sitatene i denne saken er henta fra beskrivelsene hans på Øyas fagdag i mai, noe fra intervju med Ballade i etterkant.
– Trengte noen internasjonale i ryggen
– Mange av artistbookingbyråene ble kjøpt opp. Det var en veldig konsolidering, i Norge òg, men hovedsakelig internasjonalt. Artistkontraktene ble mer og mer ubalanserte, med hårreisende krav på amerikansk jusspråk. Mye force majeur-greier, som at artister kan avlyse uten grunn, men allikevel få fullt betalt, beskriver Olsen.
Vertskap på Øyafestivalen 2025. (Foto: Helge Meisal)
Også i Norge har mange norske artistbyråer blitt kjøpt av større aktører de siste 15 årene, såvel som arrangører. Noen av disse er i konsern med de som nå er kjent som «de fire store», noen har blitt del av norske sammenslåinger.
I 2016-17 kom vekkeren for Øya-eierne, beskriver Claes Olsen:
– Det var så mange internasjonale festivalkollegaer som solgte av frykt. De ble møtt med sånt: Hvis ikke du blir med hos oss, så skal vi sørge for at du ikke får tilgang på artistene. I Sverige var dette veldig tydelig allerede, hvor de store utenlandske konsernene hadde utkonkurrert flere lokale festivaler, minnes han.
Etter mange sonderinger landet de hos Superstruct, men Olsen framhever at det ikke bare var å bli kjøpt opp. De norske eierne fikk også bli medeiere av den store festival-strukturen hos Superstruct.
– Et selskap som skiller seg ut, hvor hver festival skal få fortsette å dyrke sin egenart og lokale tilhørighet. Vi kunne da være med å forme fremtiden, og gikk ikke inn i dette av frykt, men av ambisjon, som han kaller det.
Claes Olsen var med på å starte opp Øyafestivalen i 1999. I dag er han bookingsjef og leder av Øya International. (Foto: Ellen Lorenzen)
I 2024 ble Providence Equity Partners sin andel i Superstruct solgt til KKR. Den totale avtalen var på 1,3 milliarder euro.
Og det er her starten på grunnen til boikottkampanjen mot Øya og de andre festivalene, som Sónar (Barcelona), Flow (Helsingfors) og flere, ligger. KKR var også deleier i selskap som annonserte for eiendommer i ulovlige bosetterområder, for å nevne en grunnene til at det står på BDS-lista.
– Superstruct har vært med på å demme opp for den aksen vi så komme, av Live Nation og [tyske] Scorpio. Som både satt på turneer og noe artister, den gang, men også billettselskaper, mener bookingsjefen.
«De fire store»
I en mye omtalt rapport fra uavhengige arrangører i Europa, beskrives det at de store internasjonale eierselskapene bak konsertarrangørene har fått enda mer kontroll samlet hos seg. Den franske politikeren Emma Rafowicz sa i forbindelse med lanseringa av rapporten tidligere i år at:
– Mer enn noen gang truer den økende konsentrasjonen i livemusikk-økosystemet (…) det kulturelle mangfoldet og uavhengigheten til kunstnere og produsenter.
Kunne Øya klart seg uten?
– Om vi ville holdt på kontrollen for å velge oss mer etiske eiere? Igjennom prosessen har vi valgt vekk et saudiarabisk fond, og har vært i flere diskusjoner. Men akkurat hvem som kjøpte Providence sin andel kunne vi ikke ha full kontroll over, nei, forteller Olsen.
– Markedet har blitt mye tøffere og mer brutalt i de siste årene, og mange festivaler har måtte nedskalere.
– Kan man, når man søker seg den tryggheten som du beskrev innledningsvis som «internasjonale penger i ryggen», styre unna å havne hos indirekte eiere som kan være hvem som helst?
– Vi er veldig fornøyd med Superstruct, og har hatt mulighet til å utvikle Øyafestivalen videre, med en stabil eier. Jeg er ganske sikker på at vi ikke hadde hatt sjans til å holde festivalen på et internasjonalt nivå, om vi fortsatt stod alene. Vi kunne ønske oss at denne debatten løftes til et bredere perspektiv og gjelde for hele musikkbransjen, både bookingbyråer, plateselskaper, promotere, venues, distribusjon og så videre.
Olsen holder det åpent hvem som eier Øya i famtida:
– Kanskje skal Øya helst skifte eiere innen det har gått fem år? Jeg lover ingenting.
Sjøl om det fortsatt er klistremerker og plakater med anti-Øya-slagord å se i Oslo sommeren 2026, har den sentrale norske organisasjonen bak BDS-kampanjen altså sagt at «på denne bakgrunn prioriterer ikke Palestinakomiteen i Norge boikott av Øyafestivalen.» Bak-selskapet KKR er fortsatt et boikottmål.
FNs spesialrapportør Francesca Albanese var blant dem som ba selskap trekke seg ut av andre, eller gjøre det de kan for å minimere overskudd hos, selskap som bidrar til Israels økonomi.
I følge Øya-eierne påvirker ikke fjorårets store anti-israelske kampanje årets billettsalg.
Claes Olsen er sitert i denne saken delvis fra scenen under fagdagen 26. mai, dels fra intervju med Ballade i etterkant.
*Kohlberg Kravis Roberts & Co er et amerikansk investeringsselskap innen private equity, som fokuserer primært på lånefinansierte oppkjøp i selskapenes sene stadier.
PACBI = Palestinian Campaign for the Academic and Cultural Boycott of Israel. BDS = boikott, deinvesteringer og sanksjoner, stikkordene som blant andre Palestinakomiteen har sluttet seg til som økonomiske virkemidler i deres politiske sak.
