Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse

Siri Narverud Moen skriver om å lytte til det uvante. Om at folkemusikken har gjort noe eksplosivt med norsk musikk, de siste årene.

Publisert
02.03.2026 14:00

Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.

Forrige uke skrev Ballade om at 1 50 av de største festivalene i Europa er knyttet til bare fire eiergrupper: Anschutz Entertainment Group (AEG), Live Nation, CTS Eventim og Superstruct. Og om hvordan flere av de store arenakonsertene samles i deler av store internasjonale konsern.

Organisasjonene Live DMA og Reset! network publiserte kart for å synliggjøre eierne bak de største scenene og festivalene i Europa.

I Norge er de fire store eiersamlingene kjent gjennom flere arrangementer, som Live Nations Tons of Rock (LN), FKP Scorpio-bookede konserter (CTS E.) og Øyafestivalen (Superstruct). Og via AEG Present Norways relativt nystartede kontor, med bookinger som Robyn og Håkan Hellström på Unity Arena.

Reset! network er et nettverk for uavhengige kultur- og medieorganisasjoner, som blant annet har tromsfestivalen Insomnia blant sine medlemmer. Live DMA er en paraplyorganisasjon for 3000 konsertsteder, klubber og festivaler i Europa. Deres norske medlemsorganisasjon er Norske kulturarrangører. Der er Siri Haugan Holden daglig leder, hun er ikke overrasket over konsentrasjonen som beskrives:
– Nei, det er ikke en overraskende utvikling, kartleggingen viser hvordan det samme skjer over hele Europa. Her følger også livemarkedet trenden ellers i samfunnet, med stadige oppkjøp og konsentrasjon.

Siri Haugan Holden leder både uavhengige norske arrangører og dem som er i økonomisk familie med verdens største konsertselskap, i felles interesseorganisasjon. (Foto: Jane Lool)

Hun peker på at det er stor økonomisk risiko forbundet med festivaldrift, og knytter det også til prisvekst og det hun kaller «honorargalopp».
– For noen arrangører har [overlevelse] betydd å bli del av noe større. Så må vi spørre oss hvordan vi skal klare å beholde et europeisk konsertmarked der man også kan overleve som liten, uavhengig aktør, i konkurranse med de store eierselskapene. Det krever antakelig at det kommer noen reguleringer, skriver NKA-lederen.

– I hvilken grad mister norske konsertgründere kontroll på innhold?

– Heldigvis finnes det etter vår erfaring stort sett alltid selvråderett i program og profil, uavhengig av internasjonalt eierskap. Men de internasjonale eierstrukturene påvirker også arrangørenes tilgang på artister, særlig i headlinerklassen, og når noen aktører har en potensielt prioritert tilgang, skapes det en ubalanse i resten av feltet.

Vertikal makt og eiere over flere ledd i verdikjeden
– Live DMAs rapport viser til at en høy grad av markedskonsentrasjon med lukkede, vertikalt integrerte siloer er en utfordring for levedyktigheten til det sammensatte økosystemet som utgjør livemarkedet, og det fortjener oppmerksomhet. Problemet ligger i markedsstrukturen, ikke hos enkeltaktørene i arrangørleddet. Det handler for så vidt heller ikke bare om eierstruktur hos arrangørene, men om samme eierskap i flere ledd av verdikjeden, inkludert billettsystemene. Vi er glade for at diskusjonen løftes, og ser frem til å følge debatten i bransjen, skriver Siri Haugan Holden.

– Hvor enkelt er det å være del av en paraplyorganisasjon som presenterer kritikk av konkurransen fra store flernasjonale eierne, samtidig som noen i arrangørleddet deres er medlemmer i NKA?

– Ja, du har helt rett, det å organisere så mange ulike arrangørtyper som vi gjør fører med seg mange livlige diskusjoner. Sammenlign det med for førti år siden, da vi bare jobbet for de frivillige rockeklubbenes interesser, hverdagen er en helt annen i dag. Bransjen har utviklet seg, og vi må tilpasse oss, samtidig som vi klarer å beholde en bærekraftig livebransje. Det å samle så mange forskjellige arrangører i én og samme organisasjon, på tvers av sjangre, kapasiteter og eierstrukturer, gir oss et unikt innblikk i og forståelse for kompleksiteten og de gjensidige avhengighetsforholdene på feltet. Her skiller NKA seg også vesentlig fra de andre europeiske liveorganisasjonene i Live DMA, som stort sett organiserer en mye mer ensartet gruppe.

STORE EIERE I MIDTEN: Her utsnitt fra det europeiske kartet over scener og andre sider av verdikjedene, og hvilke eierstruktrurer de hører til. (Foto: Live DM / Reset!Network/Matthieu Barreira)

Hun mener «at det norske festivaltilbudet er at sjangermangfoldet er enormt, og sånn bør det også fortsette å være».
– Det vil være alvorlig om de små og mellomstore festivalene blir utkonkurrert og forsvinner. Det vil gå ut over både mangfoldet og tilbudet til publikum, samtidig som det reduserer arenaene mindre artister kan bygge seg opp på. Alle NKAs medlemmer både ser verdien av og ønsker et mangfoldig musikkliv, vi er et lite land, avhengig av et godt samarbeid mellom de store og de små, mener hun.

Rapporten om europeisk eierskap innledes slik:
– Superstruct (KKR/CVC) eier og driver mer enn 80 musikkfestivaler i ti land i Europa og Australia. Live Nation driver rundt 120 datterselskaper i Europa og rapporterte en omsetning på omtrent 16,7 milliarder dollar i 2022. AEG Presents kombinerer konsertpromotering med eierskap til store arenaer som O2 Arena i London og Mercedes-Benz Arena i Berlin. CTS Eventim genererte en omsetning på 1,9 milliarder euro i mer enn 20 land i 2022, med billettplattformer og arenaer over hele Europa.