Studiofellesskapet Tanken i Sandvika, kjent som arnested for flere unge pop-artister, utvider med øveri, nye studioer og en drøm om en vekstkraftig musikkbransje-klynge.

Tanken Foto: Anja Hopkin

Dagens 1200 kvadratmeter disponeres av ungdom og unge voksne. Per i dag omfatter prosjektet en scene som brukes til preproduksjon før konserter og turneer, dvs. øving med full PA og lys, start up- og prosjektkontor, fotostudio, lydstudio og øvingsrom for de ca. 150 som er medlemmer. Tallet inkluderer de som jobber og har sitt daglige virke på Tanken

Men daglig leder Claus Fibiger vil ha mer. Mye mer. Planene hans omfatter både detalj-prosjektering av nesten 1000 nye studio-kvadratmetere, etablering av øverom, kompetansesenter og næringsklynge.

Tankens historie går helt tilbake til det tidlige 00-tallet, da kommunen rykket inn i den nedlagte papirfabrikken, og inviterte til det Fibiger kaller ” idedugnad og medvirkningsprosess”.

– Musikkmiljøet i Bærum var klare og tydelige på hva det ønsket, å utvikle et kulturhus for musikk og musikkproduksjon, sier han.

Forutsetningen for å komme i gang var at kommunen garanterte for husleien, men at de frivillige, og bransjen, selv måtte stå for utvikling av innhold.

Claus Fibiger Foto: Anja Hopkin

Fibiger sier at mange forskjellige samspillsmodeller har vært prøvd, før dagens modell, som innebærer delvis kommunalt driftsansvar, kom på plass. Kommunen koordinerer mye av driften, på oppdrag fra Tankens medlemmer. Fibiger er selv ansatt i Bærum kommunes avdeling for ungdom og fritid.

Les også: Verdier og forskjeller

Han sier at modellen de har endt opp med gjør det mulig å jobbe ut fra ”kollektive og sosialpedagogiske” perspektiver.

– Vi har forankret det sosiale arbeidet i driften, som preges av sosialt engasjement, mentorordning og satellitter, sier Fibiger, som mener at kommunens driftsansvar har bidratt sterkt til at det ligger en fellesskapstanke i bunn for prosjektet.

Mer konkret handler dette om kompetansedeling og videreføring av fagkunnskap og at Tanken er pålagt å spre sin kompetanse og etablere aktivitet på andre steder i regionen.

– Alle næringsdrivende i prosjektet har dessuten et sosialt engasjement der formålet er å styrke friskfaktorer og mestringsevne blant ungdom, sier han.

Idedugnad 2001
Det som sparket i gang prosjektet for alvor var en invitasjon Fibiger rettet mot bandet Span, med Jarle Bernhoft i spissen, i 2001.

– Dette falt sammen med at bransjen møtte de første store utfordringene i forbindelse med digitaliseringen av musikk. Span bygget sitt første studio på Tanken, og de spilte inn andreplata si der. De var forbilder, idoler og gode rollemodeller for de andre musikerne. Det var i realiteten begynnelsen på samspillet her på Tanken, som i dag har ledet fram til at stedet har blitt så aktivt, vitalt og så godt kjent.

I følge Fibiger er det bare E18 som får mer oppmerksomhet enn musikkmiljøet når mediene omtaler Sandvika.

En nødvendig deling
For å få realisert den forestående utvidelsen, er han avhengig av Andenæs Eiendom, som eier gamle Hamang Papirfabrikk, der Tanken holder til, med kommunen som leietager.

– Planen innebærer at Andenæs tar utbyggingskostnadene og at disse dekkes gjennom husleia over en periode på ti år, dels av kommunen, dels av tilskudd som kulturhus fra fylkeskommunen, og dels av musikkselskapene som holder til her, sier Fibiger.

– Hvorfor skal en kommune finansiere musikkstudioer? Er ikke det en privat oppgave?

– Det er en privat oppgave å drive kommersielle musikkstudioer, men det er flere grunner til at kommunen likevel skal engasjere seg her. Vi har fem års samspillsdrift som viser at kommunen får veldig mye verdiskapning tilbake, gjennom sitt engasjement i Tanken. Det handler blant annet om en overordnet varemerkebygging av Bærum-samfunnet, spesielt Sandvika. På et sosialfaglig nivå er Tanken, og driften som foregår her, en veldig god alternativ læringsarena, svarer Fibiger.

– Det er en politisk målsetting å etablere 300 nye arbeidsplasser i miljøet rundt Tanken, øke omsetningen rundt hver arbeidsplass, og bidra til å øke sysselsettingen innenfor kulturnæringen i Bærum i sin helhet.

Dessuten tror han sterkt på Tanken som en katalysator for både økonomisk utvikling og integrering.

– Musikk, musikkultur og opplevelser tiltrekker seg alle grupper av mennesker. Jobber du hardt nok og har talent nok så har du mulighet til å få deg jobb uten en formell utdanning. Vi ser også at musikkulturen er et generøst og inkluderende miljø, som evner å integrere mange ulike mennesker.

300 jobber
Ikke minst snakker gjerne han om utvikling av nye arbeidsplasser.

– Det er en politisk målsetting å etablere 300 nye arbeidsplasser i miljøet rundt Tanken, øke omsetningen rundt hver arbeidsplass, og bidra til å øke sysselsettingen innenfor kulturnæringen i Bærum i sin helhet. Det er en langsiktig målsetting å være den kommunen i Norge med flest sysselsatte innenfor kulturnæring.

Dessuten peker han på Tankens rolle i byutvikling i Sandvika.

– Tanken skaper både godt omdømme for Sandvika, og liv i byen. Summen av alt dette gjør at det er viktig og riktig for kommunen å være med og stimulere vekst og utvikling innenfor miljøer som dette, sier han.

Bandrom i Tanken Foto: Anja Hopkin

Bransjepådriver
Som om ikke dette var mer enn nok har Fibiger jobbet i flere år for å gi Tanken rollen som katalysator for musikkindustrien i regionen. Kommunen har vedtatt at Tanken skal være et kompetansesenter for rytmisk musikk, med direkte henvisning til at en oppgradering til regionalt kompetansesenter skal kunne gi tilgang til støtte fra andre kilder (les: Kulturrådet).

Om et slikt vedtak blir mer enn kommunal luft, gjenstår å se. Kulturrådet la nylig om ordningen for kompetansesentrene for musikk. Resultatet var at bare et begrenset antall forhåndsdefinerte sentre kunne søke på en nyopprettet støtteordning.

Ikke at det på noen måte får Fibiger til å fire på ambisjonene.

Han er nemlig også prosjektleder for arbeidet med å etablere et såkalt Arena-prosjekt.

Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd, som gir finansiell og faglig støtte til de prosjektene som får tilslag i søknadsrunder som arrangeres årlig.

I følge Innovasjon Norges nettsider omfatter Arena-programmet i dag 22 klyngeprosjekter.

Heller ikke en Arena-klynge bygges på en dag. Det skal svares grundig på det ordningen spør etter av samarbeid mellom næring og ny kunnskap, utdanning, internasjonalisering og vekst. Og hvor sterkt stiller egentlig en Arena-søknad drevet frem av en kommunal ungdomsavdeling?

– Vi har alltid dyrket et tett samarbeid med bransjeaktører, enten det er plateselskaper eller managere. Vi er eid av Bærum kommune, men et av de aller viktigste målene våre er å forløse det store næringspotensialet som finnes i musikkbransjen i regionen, sier Fibiger.

Det er her målsetningen om å generere flere hundre arbeidsplasser i musikkmiljøet kommer inn.

– Hvordan skal dere få til det?

– Gjennom en kombinasjon av kompetanseheving på områder som jus, økonomi, markedsføring, distribusjon og forlagsvirksomhet. Og konkret ved at samarbeidet fører til at aktører i nettverket etablerer fellesselskaper, eller tar andeler i hverandres selskaper.

Les også: – Som å spille fotball på 20 prosent av banen

Det høres kanskje tilforlatelig ut og har også beviselig noe for seg. Mange kulturbedrifter kan komme mye lenger i retning av lønnsomhet med tilføring av kompetanser som tradisjonelt har vært nedvurdert. Det betyr selvsagt ikke at det går noen rett og tørr riksvei til profitt og mer sysselsetting bare man rekrutterer juristene og økonomene med på festen. En kikk på Music Norways siste rapport om musikkbransjen bør være nok for den som vil se virkeligheten i hvitøyet: Det er noen få som omsetter stort i norsk musikkbransje. Hopen overlever fra dag til dag (og sper ofte på med annet arbeid).

Vekst hjemme
Som alltid når det snakkes om profesjonalisering av den norske musikkbransjen ligger en sentral målsetning i bunn: å få pengene hjem.

– Overordnet er det veldig viktig for oss å bidra til at bransjen bygges her hjemme. Vi tror at en klynge som vokser ut av den store optimismen vi har her på Tanken nå, vil bidra til at verdier knyttet til rettigheter i større grad forvaltes av musikkbransjen her, i stedet for å bli lisensiert ut for dårlige priser over alt for lang tid, som alt for ofte er praksis i dag, sier Fibiger.

– Hvilken rolle spiller selve studiobyggingen på Tanken for profesjonaliseringen av bransjen i Bærum?

– Vi mener at studiofasiliteringen vil være viktig for arbeidet med internasjonal utveksling og samarbeid med artister og produsenter, nettverksbygging og kompetanseheving, sier Fibiger, som tror at styrkingen av Tanken ikke bare vil hjelpe unge, norske pop-artister ut, men også vil lokke utlendinger til å komme hit.

Arena-søknaden er i skrivende stund under utarbeidelse.

Publisert:

Del: