Norsk Musikkråd rundet i mai 500 akustikkmålinger av øvings- og konsertlokaler rundt i landet. Gymsalen ved Vormsund ungdomsskole i Nes i Akershus er et av lokalene som har fått bedret akustikk etter en av disse målingene.
Det var meget dårlig akustikk, og sånn sett vanskelige, og til dels håpløse forhold, for korpsene
Dårlig akustikk
Det hadde lenge vært kjent at lokalet ikke egnet seg for øving. Nes Kulturråd hadde saken på agendaen for flere år siden. Prosessen som ledet frem til utbedring startet imidlertid først etter et møte med Jon Olsen i Akershus musikkråd.
Møtet resulterte i at seks skoler som ble brukt som øvingslokaler til kommunens korps fikk målt akustikken, blant dem altså Vormsund.
– De første målingene ble gjort i desember 2012. De avdekket det vi egentlig visste og følte fra før. Det var meget dårlig akustikk, og sånn sett vanskelige, og til dels håpløse forhold, for korpsene. Da begynte ballen å rulle, sier leder Leif Kulsrud i Nes kulturråd.
Prioriteringsplan
Etter målingene ble det laget en prioriteringsplan over hvilke bygg som hadde størst behov for utbedring. Vormsund ungdomskole og Auli skole toppet prioriteringslisten.
– Vi la til grunn resultatene fra akustikkmålingene, størrelse på de gruppene som øver på de ulike stedene. Begge stedene ble det gjort tiltak på i fjor høst.
– Hvorfor tok det så lang tid?
– Penger, rett og slett. Dette er ikke gratis, og kommunen fant ikke budsjettdekning før i fjor høst.
– Og vi måtte selvfølgelig ha en kostnadsberegning og en tiltaksbeskrivelse på hva som burde gjøres, før vi i det hele tatt kunne søke om midler. Da var det litt befaring på andre steder utenfor kommunen, i tillegg til veldig godt samarbeid med Jon Olsen i Akershus Musikkråd og kultursjef Lars Roald Johansen i Nes kommune som var på vår side hele tiden. Men han sitter selvsagt ikke på pengesekken alene.
Det ble ifølge Kulsrud også holdt møter med byggavdelingen i kommunen, som da ikke hadde penger på budsjettet til utbedringene.
– Vi drev lobbyvirksomhet, og jobbet også mot politikere. Vi inviterte dem på møter, visualiserte hva som burde gjøres, og hvor ille situasjonen egentlig var. Vi øynet også muligheten for å få vist hvor mye vi kunne få gjort på flere lokaler her for en halv million kroner. Og så brukte vi lokalavisa for alt det er verd.
Ingen motstand
Tilskuddet som ble gitt var på 500 000. Pengene gikk til å utbedre tre gymsaler som blir brukt som øvingslokaler. Utbedringen handlet om å montere lydabsorberende elementer. På Vormsund skal disse gjenbrukes når det kommer ny ungdomsskole om noen år, men da i en annen skole som venter på å få bedret sin akustikk. Nybygget vil bli bygd etter kravene til akustikk i ny norsk standard. Kulturrådet sitter også i byggutvalget for den nye skolen.
– Møtte dere noen motstand mot utbedringene?
– Nei. Vi møtte ingen politisk motstand. Vi synliggjorde behovet godt, og en akustikkrapport lyver ikke. Men det er selvfølgelig ikke bare å knipse, og så kommer pengene. En må jobbe for det. Og det handler om å ikke gi seg. Her var det så dårlige øvingsforhold at vi måtte gjøre noe.
– Hvilke konsekvenser av den dårlige akustikken var det dere pekte på?
– Det var blant annet alt for mye etterklang. Rapporten er ganske omfattende, og det kan jo Akershus musikkråd si mer om. Men det handler om at det var behov av demping av lyd på flere områder.
Målrettede tiltak
Jon G. Olsen i musikkrådet forklarer at målingene ikke bare gir svar på den faktiske tilstanden, de ser også på om lokalene egner seg for forbedring. Og med det ønsker de å målrette kostnadene for kommunene dit de mener å få mest igjen for pengene.
– En del lokaler er for små. Dette lokalet var passe stort, og hadde passe fasong til at akustikken kunne bli bra, hvis det ble gjort noe med rommet. En av de viktigste konklusjonene våre er å avgjøre om et lokale er så håpløst i utgangspunktet at det ikke kan gjøres noe med, eller om det er potensial for forbedringer av det, og hva dette vil koste.
– De lokalene vi ikke kan gjøre noe med er i utgangspunktet lokaler som er for små til at lyden kan få plass. Minstekravet for et korps er 1000 kubikkmeter. Det finnes korps som øver på 180 kubikkmeter. Det er nesten som å spille fotball på 20 prosent av banen.
– Hva var problemet på Vormsund ungdomsskole?
– Problemet her var typisk for en gymsal. Rommet hadde for lang etterklangstid, slik at det er var vanskelig å høre hva som ble gjort i rommet: Musikantene hadde vanskelig for å høre hverandre, det ble vanskelig for dirigenten å høre dem, og så lang etterklangstid at musikantene hadde vanskelig for å høre dirigentens instruksjon.
Viktig for medlemmene
Musikkrådet begynte med akustiske målinger så langt tilbake som i 2009. Målingene er ikke gratis, men det koster ikke noe utover den tiden det tar å utføre målingene. Musikkrådet tjener med andre ord ikke penger på arbeidet.
Det handler om at det lokale musikklivet har mulighet til å arbeide med musikalsk kvalitet og utvikling.
– Vi gjør dette for at det lokale musikklivet, som kor, korps, trekkspillklubber osv. og korpstrekkspillklubber skal få fornuftige steder å være. Det er de som er medlemmene våre. Når de øver i lokaler som gjør at de ikke får blitt bedre, at de ikke trives og at de ikke klare å rekruttere på grunn av lydforholdene så handler det om selve grunnlagt for lagets eksistens.
– Det er viktig for våre medlemmer at vi gjør dette. Det handler om at det lokale musikklivet har mulighet til å arbeide med musikalsk kvalitet og utvikling. Da er det viktig å ha et egnet lokale å øve i. Det er også viktig med gode konsertlokaler. Vi måler også slike, men i det frivillige musikklivet finnes flest tirsdagsøvinger fra 20-22 øver, og færre søndager klokka 16 med konsert.
Langt fra i mål
Olsen forteller at de er langt fra i mål. I Akershus har de rundet 200 målte lokaler av til sammen drøye 1000 kjente øvingslokaler. På landsbasis er det over 10 000 lokaler som brukes til øvingsrom. Av disse har altså 500 fått målt akustikkforholdene.
– Målinger er første steget. Men det hjelper ikke så mye å måle om det ikke blir gjort noe i etterkant. Neste oppgave er å få det til å skje noe slik at lokalene blir utbedret bedre. Støtten til tilskudd for kulturbygg har bare gått feil vei. Vi ønsker at vi skal få en lik behandling av idrettsarenaer og kulturlokaler slik at du kan få fornuftige lokaler å være i enten du spiller volleyball eller trompet.
– Hvor mange av lokalene som er målt har blitt utbedret?
– Foreløpig er det få. Det tar tid. De fleste av målerapportene har vi gjort de siste tre-fire årene, og prosessen fra vi leverer denne, til det gis en bevilgning og utbedringen gjøres kan være lang. Men vi merker at det kommer et økt antall forespørsel om vi kan sette kommunene i kontakt med akustikker som kan utrede prosjekter for å komme i gang.
Roligere og mer effektivt
Hva så med brukerne av gymsalen på Vormsund Ungdomsskole. Fikk de en bedre øvingshverdag etter utbedringen? Thomas Lepanto Høiby Verket er kunstnerisk leder i Nes skolekorps, og Nes janitsjarkorps.
Begge korpsene har i overkant av 40 medlemmer. Han svarer bekreftende.
– Det ble ganske stor forskjell. Før endringene var det ganske vanskelig. Det er klart at du vender deg jo til det, men det var ganske håpløst å lage musikk. Det ble for mye av alt sammen.
– Det vi merket da vi fikk ordnet det var at de lyse instrumentene ble mindre skarpe, og vi fikk bedre frem alle instrumentene. Det ble også mye mer behagelig å øve. Før hadde jeg hodepine etter nesten hver øving. Sånn er det ikke lenger.
– Har det hatt noe å si for rekrutteringen?
– Det har i hvert fall hatt noe å si for trivselen. Jeg merker det spesielt på skolekorpset at de er mindre slitne. En annen positiv følge er at det har blitt roligere, og med det mer effektive øvelser.
Ikke at det var bråk før heller, men med dempet lyd blir det mindre snakk.
– Jeg vet ikke om vi har fått noen flere, men det har ikke forsvunnet noen på grunn av det. Og det virker som folk har det bedre på øvelsene, synes Verket.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Det er like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
