Studie viser mer søvnplager, angst- og depresjonssymptomer hos musikere. Nå ønsker forskerne bak studien å prøve ut tiltak for å lette symptomtrykket.

Skjermdump av introduksjonsvideo til britisk simulator

En større studie ved Nord universitet avdekker at musikere har høyere forekomst av søvnplager, angst- og depresjonsplager enn andre yrkesaktive i Norge.

Studien er gjort på medlemmer av Musikernes fellesorganisasjon (MFO) i 2013 og var et samarbeid mellom Nord universitet og Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt (NUMI) i Namsos. Prosjektet fikk midler fra Extrastiftelsen og Gjensidige.

Frilansere mer utsatt
Ballade skrev om det foreløpig publiserte materialet før sommeren. Her fortalte leder av prosjektet, professor Ottar Bjerkeset ved universitetet, blant annet at de har undersøkt arbeidsforhold, bruk av helsetjenester og medisin mot psykiske plager.

– Jevnt over fant vi at det var størst belastning på de som var frilans, litt bedre for de som hadde kombinasjonsstillinger og så var de fast ansatte minst belastet av faktorer som søvnforstyrrelser, angst og depresjon, som vi har brukt som stressmål, sa han den gang.

Det ble i tillegg avdekket forskjeller mellom ulike instrumentalister og vokalister, samt mellom ulike musikksjangre.

Les mer om funnene i Frisk på festival

Informantene var flittige brukere av psykologiske helsetjenester, sammenliknet med befolkningen for øvrig. Men til tross for betydelig høyere symptomtrykk brukte de ikke mye mer medikamenter enn andre yrkesgrupper. Musikere ser heller ut til å foretrekke samtaleterapi.

Ottar Bjerkeset Foto: Privat
Ottar Bjerkeset Foto: Privat

Åpenhet for nye erfaringer
Forklaringen på forskjellene i helse blant ulike utøvere og helsetjenestebruken målt mot andre yrkesgrupper kan ligge i et ferdig analysert datamateriale som ennå ikke er blitt publisert. I dette har man sett på hvilke personlighetstyper som velger ulike instrument, typer av helsetjenester, og i det hele tatt blir musikere. Arbeidet vil antakelig bli publisert i løpet av vinteren.

– Vi har målt fem ulike personlighetstrekk, ofte kalt «Big Five». Et av dem er åpenhet for nye erfaringer. Kanskje dette karaktertrekket er noe som kjennetegner, eller også er en forutsetning, for å være i kreative yrker. Vi diskuterte det som mulig årsak til musikernes preferanse for valg av samtale eller psykoterapi i helsetjenestestudien Men dette kommer vi tilbake til, sier Bjerkeset.

Ikke sykeliggjøre
Uavhengig av hva man tenker om disse resultatene, maner Bjerkeset nå til forsiktighet ved tolkning av funnene.

– Det er viktig at vi ikke sykeliggjør musikere ut fra funnene. Dette er en svært krevende bransje å jobbe i, og det skal være spenning, forventinger og et visst press knyttet til prestasjoner. Det vi har målt er kun symptomer på søvnvansker, nedstemthet eller angst – som har sterk sammenheng med stress. Det er ikke det samme som psykiske lidelser. Folk kan fort tro at det er dobbelt så vanlig med psykiske lidelser blant musikere, men det har vi ikke noe holdepunkt for å si. Folk i bransjen vil kanskje ikke kjenne seg igjen, eller i verste fall føle seg stigmatisert.

Det er viktig at vi ikke sykeliggjør musikere ut fra funnene.

Han trekker ellers frem forventninger, forskjellige ansattelsesforhold, usikkerhet i forhold til økonomi og høye presentasjonskrav både fra en selv, medmusikere og publikum.

– Det er egentlig ikke veldig uventet at vi fant dette. Det vil jo ofte være forventninger og spenninger en slik bransje. Og veldig mange vil leve et godt liv og trives utmerket, også med disse symptomplagene. Noe av vår tanke var å avdekke mer om hvem som kanskje ikke takler presset, hvem som utvikler depresjon, angst eller søvnvansker. Og så kunne hjelpe dem best mulig, det er det overordnede perspektivet.

Tilby noe konkret
Dette vil ifølge Bjerkeset være neste skritt i arbeidet.

– Til nå har vi laget en beskrivelse av forekomsten av disse vanlige symptomene. Målet er å kunne ta det et skritt videre og tilby noe konkret til artistene. Vi har satt i gang et simulator-prosjekt hvor vi bygger opp en scene eller et konsertlokale hvor for eksempel musikkstudenter kan trene seg på ulike settinger, forteller Bjerkeset.

Han forteller at konsertlokalet kan simuleres til å være tomt eller overfylt, eller forestille en audition foran en jury. Det vil være interaktivt, og man kan endre forutsetningene fortløpende, avhengig av artistens opptreden og utfordringer.

Prosjektet er et samarbeid mellom helse-, lærer- og multimediefag ved Nord universitet og Royal College of Music i London, som allerede har gjort erfaringer med en relativt enkel simulator for artister. Simulatoren på Nord universitet vil imidlertid utvikles i samarbeid med deres egen multimedie-avdeling. Et backstagerom og en scene vil i første omgang bli tilbudt musikk- og musikklærerstudenter ved universitetet.

– Hvorfor kan en slik simulator være nyttig?

– Kontrasten blir stor fra du sitter hjemme, eller er en annen plass hvor du er veldig trygg, og spiller gitar, til du skal inn i en stor konsertsal. Her prøver man så godt det lar seg gjøre å gi mulighet til å prøve ut det folk skal gjøre senere i karrieren og i studiene.

Kontrasten blir stor fra du sitter hjemme, eller er en annen plass hvor du er veldig trygg, og spiller gitar, til du skal inn i en stor konsertsal.

– I første omgang vil det være et lavterskeltilbud for studentene, og vil ikke være spesielt for folk med psykiske vansker eller stor prestasjonsangst. Senere kan det være aktuelt å utvide det til andre studenter som må prestere foran et publikum, som for eksempel allmennlærerstudenter.

– Kommer dette tilbudet om en direkte følge av studien?

– Ja, det vil jeg si – selv om vi ikke har studert fenomenet prestasjonsangst i detalj i vår spørreundersøkelse. Våre samarbeidspartnere har hatt stort fokus på det. Samtidig har vi gjennom de kvalitative intervjuene i forkant av undersøkelsen fått inntrykk av at sceneskrekk er et sentralt fenomen for mange. Det man går og forbereder seg på, hva man tenker etter en konsert, om det var bra nok, hva vil pressen si osv – er nok vanlige tanker og bekymringer omkring egen prestasjon.

Arbeidet kom i gang etter at de norske forskerne møtte professor Aaron Williamon ved Royal College of Music, som også leder Centre for Performance Science på flere konferanser.

– Vi fikk raskt en felles interesse for dette området: Det har et ganske høyt forskningstrykk, men det er gjort ganske få intervensjoner for faktisk å hjelpe dem som står på en scene.

Bjerkeset ønsker derfor på sikt å stille simulatoren til disposisjon dersom etablerte musikere utenfor universitet ønsker å bruke tilbudet.

– Det er nok mange artister som sliter med sceneskrekk, og kanskje står i fare for å måtte avslutte karrieren sin på grunn av det. Dersom noen av disse kunne fått et tilbud som dette, i stedet for vanlig, konvensjonell samtaleterapi eller medisin, tror jeg det ville vært et stort framskritt.

– Men vi vil starte med studentene, og trekke erfaringer utfra det. Så kommer utvidelsene etter hvert.

Ønsker oppfølging
Det er foreløpig ikke flere konkrete planer i etterkant av studiet. Men Bjerkeset kunne tenke seg å gjøre flere oppfølgingsstudier. Om det blir aktuelt, vil være opp til MFO i første omgang. I tilfelle vil det også kreve nye godkjenninger fra etisk komite for forskningsetikk .

– Vi har kun søkt om konsesjon på spørreundersøkelsen fra 2013, men å følge de samme personene over tid ville kunne gi en helt annen innsikt. Vi ville fått bedre belegg for å si noe om årsakssammenhenger.

Svarprosenten i studiet var på ca. 53 prosent. Det er høyere enn for eksempel HUNT-undersøkelsen, noe Bjerkeset er fornøyd med. Samtidig var det overraskende.

Jeg har aldri vært borti en sånn entusiasme.

– Jeg har aldri vært borti en sånn entusiasme. Når folk får spørreskjema i dag blir mange oppgitte, og velger ikke å delta. Men vi fikk svært mange henvendelser etter undersøkelsen. Folk tilbød seg å gi mer informasjon, bli intervjuet på flere tidspunkt, eller de sa: «endelig er det noen som tar oss alvorlig». Det har jeg aldri opplevd som helseforsker før.

– Skal vi tro studien kan det høres ut som jo flere faste stillinger for musikere, jo mindre stress. Er det så enkelt?

– Det er jo et nærliggende spørsmål. MFO og arbeidstakerorganisasjoner ønsker seg nok flere fast ansatte – det ville nok kunne redusere stresset og øke forutsigbarheten for mange. Samtidig er det antakelig sånn at en «for trygg» tilværelse som kunstner kanskje setter kreativitet, motivasjon og skapertrang på prøve. Og det er veldig personavhengig hvem som trives best som frilansere, og hvem som ville profittert på en fast stilling. Bransjen trenger begge alternativene, men valgmulighetene for artistene når det gjelder ansettelsesforhold er nok betydelig mindre enn i yrkeslivet ellers.

Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com
Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com

Musikerspesifikke plager
Forbundsleder Hans Ole Rian i MFO fortalte til Ballade i juni at MFO bidro til studien fordi de mistenkte at det finnes problemer som er spesifikke for musikere. Studien er også direkte relatert til deres arbeid med HELSCE – Helsenettverk for sceniske kunstnere i Trondheim.

– Vi har ofte hørt at det å være på turné er ekstra utfordrende. Vi har også hørt at det er vanskelig å komme igjennom i helsevesenet med de musikerspesifikke plagene. Vi ønsker at det skal komme flere tilrettelagte tilbud for musikere, sa Rian den gang.

Hvorvidt det vil være aktuelt med en oppfølgingsstudie kan informasjonsansvarlig Erica Bertelsen ikke si noe om per i dag.

– Det høres interessant ut, men det er for tidlig å forskuttere noe, sier Bertelsen.

Trond Grovane Moe Foto: Privat
Trond Grovane Moe Foto: Privat

Flere følger
Dels på bakgrunn av studien, og dels etter at Andy Inglis fortalte at han vil sette fokus på artisthelse, har Musikknettverk Østlandet (MØST) også satt tema på agendaen. Senere i måneden inviterer de til frokostmøte for å diskutere frilansmusikernes kår.

– Vi har frokostmøte fast en gang i måneden, med ulike tema. Det kan være etter innspill fra musikere, men denne gangen er det MØST selv som har tatt initiativ, sier prosjektleder Trond Grovane Moe.
Moe kjenner heller ikke til at musikere har tatt kontakt med MØST om helseplager.

– Gjør dere noe mer enn dette for musikeres helse?

– Det er begrenset hva vi, og jeg som eneste ansatt, kan gjøre. Kapasiteten holder til å gjøre som her; bringe opp tema og bevisstgjøre frilansmusikere.

Publisert:

Del: