Turnelivet kan være krevende. De fleste festivaler har lege tilgjengelig, men de blir lite benyttet. MFO etterlyser egne artist-psykologer backstage.

Kaizers Orchestra på Moldejazz i 2011 Foto: Arne Strømme

Festivalsesongen er i gang. Men ikke bare artister og arrangører er på jobb, også helsearbeidere er engasjert i festivalarbeid. De fleste er en service til publikum, noen er også en sikkerhet for artister.

Det finnes ingen samlede retningslinjer fra paraplyorganisasjonen Norske Festivaler på hvordan dette arbeidet skal organiseres. Daglig leder Anders Rykkja forutsetter at alle medlemsfestivaler har interne retningslinjer, og følger gjeldende regelverk.

– Vår primære oppgave er å bidra til at medlemsfestivalene har nødvendig kompetanse og kunnskap for å ivareta artister og utøveres behov for medisinsk assistanse. I standardkontrakter vi nettopp har fått laget har vi definert standardvilkår som pålegger festivalarrangør særskilt ansvar for å overholde alle gjeldende HMS-regler, sier Rykkja.

Kjetil Ytre-Arne Foto: Privat
Kjetil Ytre-Arne Foto: Privat

Servicetiltak
Dette har imidlertid ikke alltid vært like høyt på dagsordenen. Kjetil Ytre-Arne var hos Moldejazz i 26 år, frem til 2012. Han kjente ikke til andre leger som gjorde tilsvarende arbeide i flertallet av disse årene.

– Det startet som et servicetiltak. Det har aldri vært snakk om noe alvorlig sykdom. Det var mest snakk om bagateller.

– Var det noen typiske problemer artistene kom med?

– Nei, egentlig ikke. Det typiske problemet er at artistene er bekymret om noe er farlig når de er ute og reiser. De kommer gjerne til hotellet etter legekontor er stengt, og reiser før de åpner. De vil gjerne snakke med noen.

– En gang i blant har noen mistet stemmen når de skal synge, og blir bekymret. Da er det noen små triks man kan bruke. Det finnes medisin du kan bruke for at stemmen holder en time, men det er jo ikke noe du bruker i vanlig behandling. Det er ikke god medisin etter læreboka, men det funker.

Mental førstehjelp
Ytre-Arne forteller at det meste av hans festivalarbeid har bestått i å besvare spørsmål av typen: «Er det farlig, doktor» og gi hjelp med lettere medisinske problemer artister og festivalarbeidere måtte ha. I tillegg kom mental førstehjelp, kanskje særlig for artister som slet med angst, for eksempel for å gå på scenen.

– Den viktigste jobben har vært psykoterapi, og å gi artistene følelsen av å være godt ivaretatt. Om det har vært noe mer alvorlig har det gått i rådgiving på hvor de kan søke hjelp.

Det er ikke snakk om piller, det er en god prat som hjelper.

– Hva er dine viktigste råd til artister som sliter med sceneskrekk?

– Det kommer an på situasjonen. Du må snakke med folk, og så går det alltid bra. Det er ikke snakk om piller, det er en god prat som hjelper.

Sunn ungdom
Han understreker at han heller ikke har opplevd at artister ønsker å få medikamentell behandling, snarere tvert imot. Flere av artistene har vegret seg for sterke og vanedannende medisiner, blant annet på grunn av tidligere rusproblematikk. Noen øvrige rusproblemrelaterte utfordringer har han ikke hatt nevneverdig kontakt med. Det til tross for at flere undersøkelser viser nettopp et høyt rusmiddelforbruk blant musikere.

– Jeg tror at rus er mer utbredt i andre sjangre enn i jazzen. Det var litt annerledes de første årene da flere i den eldre garde turnerte. De som reiser rundt på festivalene nå er frisk og sunn ungdom. De er nesten idrettsfolk.

– Har det vært en endring i helsen til musikerne?

– Ja. Det er mye vanskeligere å bli stor innenfor jazzmiljøet nå, og har du problemer med rus eller liknende, faller du ut. Du får ikke jobbe. Det er et stressende yrke, fordi du må reise rundt, og du må holde deg i form.

– De siste årene jeg jobbet var det derfor mye mindre å gjøre. De første årene snakket jeg kanskje med 20-30 artister i løpet av uken. På slutten var det kanskje tre-fire konsultasjoner, hvor de fleste tok bare ti-femten minutter.

Dette er i samsvar med erfaringene til Frode Konnestad i Medic Sør som står for helsetjenesten ved rundt 10 av sommerens festivaler, deriblant Piknik i Parken som gikk av stabelen i Oslo sist helg. Han anslår at fordelingen på henvendelser fra publikum og artister tilsvarer et størrelsesforhold på 99,9 prosent publikumshenvendelser mot forsvinnende 0,9 prosent bistand til artister.

Men hvordan står det egentlig til med helsen til turnerende norske artister?

Terje Tranaas Foto: Privat
Terje Tranaas Foto: Privat

Helseforskere ved NORD Universitet har gjort en helse- og levekårsundersøkelse av medlemsmassen i Musikernes Fellesorganisasjon i samarbeid Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt (NUMI) i Namsos. Prosjektet fikk midler fra Extrastiftelsen og Gjensidige. 

Prosjektleder og pianist i Sambandet; Terje Tranaas, har jobbet som musiker i mange år. Han er en av initiativtakerne til NUMI.

– Jeg har sett behovet for en helsetjeneste for musikerne på linje med den man finner i idrett. For oss har turnelivet vært lagt opp på et vis som skal være minst mulig belastende. Det er reisen som er slitsom, mens det å spille får man til, sier Tranaas.

– Vi merker en økt bevissthet rundt arbeidsforholdene nå. Og når Innovasjon Norge igjen har kreativ næring som satsingsområde, så må også HMS-fokus inn i kreative yrker, mener han.

Stor belastning
Studien er fortsatt ikke ferdig. I mai i år disputerte Jonas Jonas Vaag med en doktoravhandling basert på datamaterialet. Det videre arbeidet ledes av professor Ottar Bjerkeset ved Universitetet Nord.

– Det er ikke et eget spørsmål i spørreskjemaet der vi kan skille mellom turnerende og andre musikere. Men vi har undersøkt arbeidsforhold, altså om folk er fast ansatt, frilansere eller er i kombinasjon, forteller Bjerkeset, og fortsetter;

– Jevnt over fant vi at det var størst belastning på de som var frilans, litt bedre for de som hadde kombinasjonsstillinger og så var de fast ansatte minst belastet av faktorer som søvnforstyrrelser, angst og depresjon, som vi har brukt som stressmål. I tillegg har vi sett på bruk av helsetjenester og medisin mot psykiske plager.

– Er det sannsynlig at for eksempel en intensiv festivalsesong kan påvirke dette?

– Ja. Dette er folk som reiser mye i jobben sin, de er i tillegg kanskje høyprofilerte og det forventes at du er fit for fight kveld etter kveld. Å være borte fra familie over tid, eller å bo på hotell kan også være en belastning.

– Jeg har praksis som psykiater og har tatt imot artister som pasienter. Flere forteller at det å bo på hotell, gjerne med fire-fem bandmedlemmer på samme rom, som flere av de mindre profilerte må gjøre, gir relativt dårlig livskvalitet.

– Er artister flittige brukere av helsetjenester?

– Studien viser at artistene rapporterer høyere forekomst av søvnvansker, angst og depresjon enn andre yrkesgrupper i Norge. Men de bruker ikke vesentlig mer medisin, hverken mot depresjon, angst eller søvnvansker. Derimot bruker de mer psykoterapi og alternative helsetjenester. De har større symptomtrykk, men bruker altså i større grad samtalepartnere enn medikamentelle tiltak.

– Samtidig kan den høye skåren på stressindikatorer rett og slett være fordi de har et stressende yrke, og ikke nødvendigvis bety at de er mer psykisk syke.

Stress betyr ikke sykdom
Bjerkeset har ingen sikker forklaring på hvorfor det er slik. Men en hypotese er at det blant annet handler om musikenes personlighet. I en påbegynt analyse av datamaterialet som skal ferdigstilles over sommeren indikerer funn at artister skårer høyt på personlighetstrekket «åpenhet for inntrykk og idéer» («openness»). Dette er typisk for kreative og oppfinnsomme folk, som viser toleranse for det som er annerledes og kanskje ukjent. Bjerkeset tror dette medvirker til at artister er mer åpne for å søke for eksempel samtalebehandling, som mange andre kan være skeptiske til.

– Samtidig kan den høye skåren på stressindikatorer rett og slett være fordi de har et stressende yrke, og ikke nødvendigvis bety at de er mer psykisk syke. Vi har ikke noe holdepunkt for å si at de er sykere.

– Er det noen forskjeller på hvilken sjanger musikeren utøver?

– Ja. Ser man kun på artister er det større forskjeller innad mellom sjangre enn det er mellom artister og andre yrkesgrupper. Innenfor klassisk er det for eksempel også store forskjeller utfra hvilket instrument utøveren spiller. Fiolinister har for eksempel høyt stressnivå.

– Innen jazz ser det derimot ut til å være relativt avbalansert og rolig. I hvert fall for angst og depresjon ser jazzmusikere ut til å være på linje med befolkningen for øvrig. Pop- og rockmusikere skårer derimot høyere enn andre yrkesgrupper, og der er ulikt innad i bandet. Vokalister og frontfigurer skårer høyrere på stressmålene.

Årsakene til dette kan være mange, både ved at ulike bandmedlemmer og orkestermusikere eksponeres i ulik grad – og at personlighet og lynne også påvirker hvilken type musikk/genre eller instrument man velger å spille. Bjerkeset mener det vil komme flere svar senere i studieforløpet. I tillegg til personlighetsanalyser vil det også komme studier av arbeidsforhold og livsstil. Sistnevnte inkluderer for eksempel bruk av tobakk, øvrige rusmidler og mosjon.

Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com
Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com

Spesifikke musikerproblemer
Forbundsleder Hans Ole Rian i MFO forteller at de bidro til studien fordi de hadde mistanke om at det finnes problemer som er spesifikke for musikere. Studien er også direkte relatert til deres arbeid med HELSCE – Helsenettverk for sceniske kunstnere i Trondheim.

– Vi har ofte hørt at det å være på turné er ekstra utfordrende. Vi har også hørt at det er vanskelig å komme igjennom i helsevesenet med de musikerspesifikke plagene. Da trengte vi kunnskap. Vi ønsker at det skal komme flere tilrettelagte tilbud for musikere.

MFO ikke har utarbeidet noen råd på bakgrunn av funnene ennå. Men Rian kjenner til at flere av deres medlemmer har fått laget egne mat- og helseråd, samt treningsopplegg.

– Mange har et strengt regime på turne. Det er ellers de generelle livsstilsrådene som gjelder for alle som reiser mye: Spis godt, tren og vis måtehold med alkohol og andre rusmidler.

Spis godt, tren og vis måtehold med alkohol og andre rusmidler.

– I studien avdekkes det at musikere har flere psykiske plager enn befolkningen for øvrig. Er dette noe du mener festivalene bør ta bedre høyde for i sitt tilbud til artistene?

– Ja. Vi har en overrepresentasjon av angst og depresjonsplager, og de plagene blir mer plagsomme i festivalsesongen. Musikerne er mye ute på veien, de jobber kanskje for mye og får litt for lite søvn. Festivalene bør ha en psykolog de kan kontakte.

– Vi har fått flere uformelle ønsker fra musikere om at artistene ønsker seg et bedre tilrettelagt helsetilbud når de er ute på veien, både for fysiske og psykiske plager. Det er et behov for helsepersonell som vet hvordan det er å være musiker, og kan tilrettelegge helsetilbudet for dem.

Klassiske utøvere sliter mest
Han var for øvrig ikke overrasket over studienes funn om at klassiske utøver sliter mest.

– Klassiske musikere kan være utsatt for større prestasjonspress. Flere skal også levere på høyt nivå frem til pensjonsalder, mens musikerne i det frie feltet oftere legger opp tidligere. Jazzmusikere får for eksempel ofte ett knekkpunkt i 35-årsalderen, rundt den tiden mange opplever at det er på tide å etablere seg. Festivalsesongen er lagt til sommeren, og mange vil nok også oppleve forventninger fra familien om å være til stede da.

Lege, fysioterapeut og psykiatrisk sykepleier
Lill-Jorunn Larsen er koordinator, og står for kontakten mellom artister og blant annet helsepersonell, under Risør Kammermusikkfest. Hun forteller at festivalen ikke har noen egen lege, men avtale med et av byens legekontor.

– Hvis det skulle skje noe akutt kommer han på besøk i løpet av noen minutter. Om det ikke er umiddelbar krise, men likevel behov for medisinsk hjelp får utøverne komme til legen i løpet av kort tid. Det er et legekontor med to leger, vi får gå foran i køen, sier Larsen.

– Hvor ofte har dere behov for medisinsk assistanse?

– Det hører til sjeldenhetene. Det har ikke vært noen større ting som har krevd legebesøk på flere år, så vidt jeg kan huske. Stort sett er det snakk mindre ting: øyebetennelser, infeksjon i hånd eller hals, noen som har kantet på sykkel og fått skrubbsår.

– Vi har også hatt en fysioterapeut i teamet. Han har tatt inn noen som har fått en stiv nakke eller annen stivna muskulatur.

– Enn har dere noen som kan bistå om det skulle være psykiske utfordringer?

– I staben som jobber med festivalen har vi både vanlig sykepleier og psykiatriske sykepleiere som har hjulpet til. Vi har ikke normalt slike problemer. Men vi har i hvert fall folk som vil kunne være tilgjengelige om det skulle være behov. Skjer det noe, så er vi der.

Publisert:

Del: