Det finnes ingen oversikt over fordelingen mellom utleie og booking (forhåndsavtalt honorar) i det norske konsertmarkedet. Avtalene som inngås før et band skrives inn i programmet varierer fra tradisjonell booking, der honoraret er forhåndsavtalt, via splitt-avtaler der kostnader og overskudd deles, til ren leie av spillested.
En leieavtale innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at det er musikerne selv som tar risikoen. Ofte er det en bookingagent eller konsertarrangør som går mellom og tar risiko.
Alle musikere vet at det å bli booket, eller bestilt, av en arrangør i tradisjonell forstand ikke per automatikk betyr god betaling. For noen vil det å ta den økonomiske risikoen selv være en forutsetning for å få spille. Høyere opp i divisjonene finnes det eksempler på at deling av risiko kan være gull verdt hvis massene bare lar seg bevege opp fra sofaen.
På Gamla i Oslo, i enden av Møllergata i Oslo ut mot Stortorget, arrangeres det mellom 50 og 60 konserter i året. Alle er basert på en avtale om leie av konsertproduksjon, hvor lydtekniker, billettsalg, booking, promotering og TONO inngår, forteller Steinar Kallander, som driver spillestedet.
– Det vanligste er når jeg gjør avtale direkte med lederen i bandet.
– Hvordan går det økonomisk for de som leier Gamla?
– Hvis vi og bandene greier å samarbeide om promoteringen av konserten blir det pluss i regnskapet.
– Hva må bandet gjøre for å oppnå det?
– De må lage et godt presseskriv og levere bilder, slik at jeg kan drive den nødvendige markedsføringen på nettet. Dessuten, og det er kanskje det viktigste, alle i bandet, eller bandene som skal spille må invitere alle deres venner på Facebook til konserten.
– Får alle slippe til på Gamla?
– Jeg vurderer som regel om bandet passer inn her. Gamla har jo lang historie, ikke minst som rock- og countrysted. Men jeg er tolerant, og stiller ikke strenge krav på musikkstil om bare musikken er bra.
Aktiv Facebook et krav
Kallander sier at han sjekker Facebook-sidene til band som vil leie seg inn. Dersom bandets side ikke er oppdatert det siste halvåret, blir han skeptisk til om bandet kan drive inn nok folk til å betale leiesummen, som er enten 8000 eller 10 000 kroner, avhengig av hans egne forpliktelser på konsertkvelden. For 10 000 stiller Kallander som vertskap og sørger dessuten for mat og drikke til musikerne.
Underskudd er unntaket
– Hender det at det blir solgt så få billetter at du må sende faktura til bandene etter at oppgjøret er gjort?
– De fleste går i pluss. Av våre 60 årlige konserter skjer det kanskje i fem tilfeller.
– Det betyr kanskje ikke at alle tjener nok til å honorere alle musikerne i henhold til MFOs minstesatser?
– I en leiesituasjon som dette hvor konsertproduksjonen trekkes fra billettinntektene i døra er det antall betalende som avgjør hvorvidt MFOs minstesatser innfris.
Økonomisk lever Gamla i sameksistens med Stortorvets Gjæstgiveri. Storgjest AS står bak begge og julebordsesongen utgjør en sikkerhet for Gamla. Fra midten av november til jul er konsertvirksomheten trappet ned til fordel for innbringende julearrangementer.
Tøffere i utleiemarkedet
I følge Kallander har skjerpet konkurranse innen utleie av spillesteder i Oslo spesielt, og konsertmarkedet generelt, ført til at det er færre konserter på Gamla nå enn for ti år siden.
– Oslo er en unik konsertby, med mange flere konserter i forhold til folketallet enn andre europeiske byer. Og det er mange som driver utleie i tillegg til garantihonorar, sier han og nevner spesielt Rockefeller/John Dee, Blå, Parkteatret, Crossroad og Vulkan.
– Utleieavtaler, der scene, drift, handling og markedsføring leies ut, er mye vanligere enn folk tror, avslutter Kallander, før intervjueren må overlate stolen i Gamlas tradisjonsrike bar til Jørn fra Diger Distro, som skal arrangere slippkonsert med rockebandet Boomerang Rapido på Gamla 20. februar.
– Utleie øker
Knut Aafløy i Norsk Artistforbund kjenner ikke bare musikkbransjen fra organisasjonssiden. Han har også flere tiår bak seg som musiker og komponist, både i band- og solosammenheng. Han oppfatter egenarrangeringen som en tiltagende trend.
– Ja, definitivt, selv om det fremdeles finnes steder som operer med minstehonorar, som er en velsignelse, særlig for artister og band på gjennomreise. Det finnes musikere som er villig til å betale for å reise til et sted for å spille, og det utnytter scenene.
Selv om en leieavtale også innebærer muligheten for å gå i pluss, er ikke Knut Aafløy i tvil om at han foretrekker den tradisjonelle bookingmodellen.
– Det beste er rett og slett å spille på de scenene der man slipper å betale noen form for leie, får avisannonse, et profesjonell crew samt ordentlig mat. Disse spillestedene finnes ennå, men de er så godt som borte i urbane strøk. Konserter er blitt business for scenene.
Endte med faktura
På spørsmål om hva som er hans drøyeste leieerfaring svarer Aafløy “påslaget sist jeg slapp plate, etter at stedet hadde betalt for såkalt markedsføring i form av noen posters og et facebookevent. Jeg måtte lønne stedets egen billettør, lydtekniker og en såkalt band-host (vert, red.anm) som jaget oss rundt og låste opp og igjen dører. Band-host kan kanskje være nødvendig på en festival, men en sjelden nødvendig på en liten klubb. I tillegg skulle det dekkes noe som bare het slitasje. Faktum er at stedet har fått utstyr fra Musikkutstyrsordningen, som har regler rundt dette.
Vi fikk noen brødskiver og kaffe, men problemet er at vi selv måtte dekke inn TONO-vederlaget. Da var det bra det var mine egne låter. Etterpå sendte de oss faktura på 1.500,- kr., som var underskuddet. Hadde det ikke vært for at jeg har fire greie musikere, ville også disse sendt meg en faktura. Vi startet på minus 6000,-. Av eventuelt overskudd skulle stedet ha 20 prosent.
Et annen scene med samme lave publikumskapasitet hadde for øvrig et påslag på knappe 10 000 kroner.”
For ordens skyld: Aafløys historie (over) stammer ikke fra Gamla.
Aafløy understreker at ”det sjelden er de bookingansvarlige som fastsetter disse satsene, men eierne eller driverne”.
Siden utleie, hel eller delvis, likevel er vanskelig å komme utenom, deler Aafløy gjerne noen råd om hva den som tar risikoen selv bør huske på.
– Hvis du spiller et sted som har mange konserter, for eksempel i de større byene, er det viktig å huske på markedsføring, som gjerne kan måles i forsalg. – Jeg vil advare mot å selv lønne en rekke av scenenes ansatte. Dette bør være stedets ansvar – ikke artistens Hvis stedene krever det, så foreslå å ha med egen, kvalifisert lydtekniker, og få med en bekjent myndig person til å stå i døren før og under konserten.
– Ha alltid med betalingsterminal til å selge plater og merch (t-skjorter, øreringer, nøkkelringer, plektre og sånt, red. anm.) ved scenekanten med en gang etter at siste tone er spilt, og ha alltid med betalingsterminal til de som ikke har Vipps og slike løsninger. I Norsk Artistforbund låner vi ut betalingsterminaler gratis til våre medlemmer. Det er veldig populært, og sikrer bedre inntjening på konsertene.
Ballade kontaktet også Musikernes fellesorganisasjon i forbindelse med denne artikkelen. MFO har ikke registrert noen økning i utleie på bekostning av booking. Erica Berthelsen, informasjonsansvarlig i MFO, sier at “et par medlemmer har snakket om at vårt anbefalte minstehonorar er problematisk når man arrangerer konserter selv”.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
