Kampen om EUs opphavsrettdirektiv vil trolig ikke ende i store endringer. Men mye gjenstår likevel.

© Chris-Håvard Berge / Flickr.com

Etter flere års forberedelse ble EUs nye opphavsretts-direktiv vedtatt i EU-parlamentet onsdag 12. september. Musikkbransjen innkasserte dermed en stor seier i kampen om rettighetskronene. Men siste ord er langt fra sagt om reglene i EUs nye opphavsrettsdirektiv. Det er for tidlig å budsjettere med nye millioner på kontoen, selv om prinsippene om techgigantenes ansvar for alt som lastes opp ventes å bli stående.

Plattformselskapene (som feks YouTube) må inngå rettferdige lisensavtaler med rettighetshaverne.

Disse avtalene skal gjelde for innhold som lastes opp av brukere.

Det er, kort fortalt, de mest relevante elementene i EU-parlamentets vedtak av opphavsrettsdirektiv.

De to punktene innebærer at dersom en bruker laster opp og publiserer en låt i strid med den inngåtte lisensavtalen, så står YouTube og lignende plattformer ansvarlig for dette avtalebruddet.

En helt nødvendig og rimelig ordning, sier TONO og andre på musikksiden.

En høyst tvilsom ordning, med stor usikkerhet knyttet til hvilke ordninger, og hvilket sensurnivå, som i praksis må følge av dette, sier både IKT Norge og regjeringspartiet Venstre.

Parlamentet bestemmer ikke
Ole-Andreas Rognstad er ekspert i Europarett ved Universitetet i Oslo. Han understreker at det imidlertid vil gå noen år før ny regler er på plass.

– Det er ikke sånn at EU-parlamentet har det avgjørende ordet her, sier han og viser til den videre prosessen fram mot et vedtak i EUs råd, hvor medlemslandenes regjeringer sitter.

Han sier at Frankrike, Tyskland og landene sør i Europa erfaringsmessig vil velge rettighetshavernes side, mens land nord vil være mer opptatt av andre, samfunnsmessige hensyn, som i dette tilfelle handler om internett som åpen arena for samhandling mellom borgere, og ytringsfriheten. Rognstad tror likevel forslaget vil passere.

– Jeg blir overrasket hvis det ikke går gjennom. Mitt tips er at det ikke blir store endringer, men helt avgjort er det ikke.

Torgeir Waterhouse Foto: IKT-Norge

Sensurmaskineri?
Torgeir Waterhouse i databransjens organisasjon IKT-Norge veksler mellom å si at direktivet vil føre til at vi får en «sensurmaskin» på nettet, til å si at det er høyst usikkert hvordan konsekvensene av direktivet kommer til å arte seg i praksis.

Det er nettopp denne praksisen han vil at vi skal diskutere framover. Djevelen sitter i detaljene.

– Jeg håper at vi nå kan diskutere virkemidlene. For å gjøre det må vi i mindre grad oppføre oss som fotballsupportere, som velger side uavhengig av fakta.

Det vi må spørre oss er i følge Waterhouse om de tiltakene som viser seg nødvendige for å gjennomføre de nye reglene egner seg for et demokrati som det norske.

Hans bruk av ordet sensur handler både om at plattformer som YouTube vil overdrive sletting av innhold som kanskje kan være beskyttet og at eksisterende teknologi for gjenkjenning fortsatt er såpass unøyaktig at den skaper alt for mange såkalte «falske positiver», det vil si at den slår ned på for mye innhold som ikke er beskyttet.

Til sammen kan dette i følge Waterhouse skape en «sensurmaskin» som truer internettets viktige samfunnsmessige funksjon.

Nr. 13
I senter for debatten står direktivets paragraf 13. Den slår fast at innholdsdelingstjenester på nettet (puh!) må inngå «rettferdige og hensiktsmessige» (fair and appropriate) med rettighetshaverne.

Selv om det kan være et stykke derfra til å slå fast at norske artister automatisk skulle ha millionbeløp i vente etter onsdagens vedtak, er det ingen grunn til å underslå at direktivet er historisk i den forstand at ansvaret for hva som faktisk publiseres nå legges på tjenesteleverandører som YouTube.

Inger Elise Mey Foto: TONO, © TONO

– Nei, ingen sensur
Inger Elise Mey, som leder TONOs avdeling for online media, kringkasting og internasjonal lisensiering, avviser imidlertid påstanden om at direktivet kommer til å innebære at de såkalte plattformselskapene må sette opp sensurmaskiner for å unngå å bli lovbrytere.

Juristen Mey sier til Ballade at det ikke kommer til å bli «nødvendig å filtrere ut beskyttet materiale hvis man har fått lisens til bruk av beskyttet materiale.»

Hun mener også at de som ønsker å reservere seg mot bruk også er sikret i direktivet.

– Hvis plattformene likevel ikke ønsker å inngå en avtale med rettighetshaverne om denne bruk, eller en rettighetshaver skulle ønske å reservere seg mot å bli brukt, blir det på samme måte som hvis Spotify eller NRK ikke ønsker en avtale med TONO, eller en kunstner ikke ønsker å ha forvaltningsavtale – da må partene klarere den individuelle bruken. Alternativt må tjenestene ta ned ikke-lisensiert innhold som er beskyttet. Her er partene pålagt av direktivet å samarbeide om hensiktsmessige løsninger, sier Mey.

Hun understeker til slutt at den store forskjellen direktivet innfører er «at de aller største plattformtjenestene ikke lenger kan påberope seg ansvarsfrihet når det lastes opp opphavsrettslig beskyttet materiale på deres plattformer».

Politisk strid i vente
Torgeir Waterhouse satser på «et tøft debattløp» om direktivet framover, og sikter til videre forhandlinger i EU og diskusjoner rundt implementering i eksisterende lovver.

Han håper på støtte fra deler av Høyre og Frp, Venstre og kanskje SV.

Grunde Almeland Foto: Anna Dåsnes

Grunde Almeland sitter i Stortingets familie- og kulturkomite for Venstre, og tror det kan bli vanskelig å innføre direktivet i praksis.

– Venstre mener artister og kunstnere skal få betalt for jobben de gjør og for bruk av deres åndsverk. Vi er også sterke forsvarere av ytringsfriheten, sier Almeland.

Derfor er også det nye opphavsrettsdirektivet et dilemma for ham.

– Intensjonene er gode, men jeg ser at det er et system som det kan være svært vanskelig å få til å fungere i praksis. Algoritmer, kunstig intelligens og andre automatiske systemer for å skille mellom lovlig og ulovlig bruk av åndsverk vil aldri kunne bli perfekt, og det er en betydelig risiko for at legitime og lovlige ytringer kan rammes av forhåndssensur, for eksempel ulike remikser av opphavsrettsbeskyttede verker.

Han ser for eksempel for seg at et sitat fra et skjønnlitterært verk, brukt for å illustrere et politisk poeng på Facebook, blir filtrert bort uten at noen egentlig vil hevde at det utgjør noe brudd på copyrightbestemmelsene.

– Jeg vil følge med på debatten som går i EU frem mot et endelig vedtak, og håper at de mange innvendingene som har kommet fra anerkjente teknologer og ytringsfrihetsaktivister besvares bedre enn i det foreløpige utkastet, slik at man kan oppnå målet om rimelig kompensasjon for bruk av åndsverk uten at det går på bekostning av ytringsfriheten, sier Almeland

Et stykke igjen
Det virker altså som om det er enighet om er at det som EU-parlamentet vedtok kommer til å bli godkjent videre gjennom systemet, selv om det gjenstår omfattende forhandlingsrunder.

Den videre prosessen omfatter treparts-forhandlinger mellom kommisjonen, rådet og parlamentet, vedtak i rådet og så den endelige implementeringen i hvert medlemslands lovverk, inkludert EØS, og dermed, inkludert Norge.

Man skal ikke ha fulgt mye med på denslags for å forstå at mye kan skje på veien til den såkalte implementeringen i medlemslandenes regelverk.

Det innebærer også at motstanderne til det som nå er vedtatt på ingen måte har gitt opp kampen om å få til oppmykninger i direktivets regler.

Det gjør det også nærliggende å slå fast at slagord som «EU lukker verdigapet», det vil si avstanden mellom faktisk publisert innhold og summene som betales til rettighetshavere, kan vise seg å være en betydelig forhastet konklusjon.

Les også: Sundfør, Broiler, ARY og Highasakite i Facebook-Skam

Har hatt avtaler i årevis
Jus og opphavsrett kan fort bli både vanskelig å teknisk. Da blir det helt nødvendig å forenkle sine poenger i debatter. Det gjelder ikke minst i radio og tv.

Derfor roper noen høyt om sensur, mens musikkbransjen framstiller de såkalte plattformselskapene, det vil i denne sammenheng si YouTube og Facebook nærmest som tyver, som fram til nå ikke har villet ta fnugg av ansvar, og åpent har benyttet sin fristilling i lovverket for å ignorere opphavernes interesser.

Da kan følgende opprydning være på sin plass: TONO har hatt en avtale med YouTube i flere år. I følge TONO selv er det god kontakt og hyggelige møter.

Mangelen på ansvarliggjøring av Google fører imidlertid til at det økonomiske innholdet i avtalene ikke er så godt som TONO, på vegne av komponistene, hadde ønsket. Håpet er at direktivet skal gi opphaversiden en helt annen forhandlingskraft.

Også Facebook har åpnet sine kontordører for musikkbransjens forhandlere. Våren 2018 ble det kjent at det var inngått lisensavtaler for musikk Facebook-brukeres opplastede videoer.

Publisert:

Del: