Verdigapet – tettes det med sensur? Arbeiderpartiet vil ha fortgang, men siste ord om EUs opphavsdirektiv er neppe sagt.

Gitaristen viser fram krav fra Youtube om at videoer bryter andres opphavsrett, © Paul Davids' Youtube-kanal

Hoveddelen av musikkbransjen jublet da EU vedtok å holde Youtube og Facebook ansvarlige når musikk lastes opp på de store plattformene. Plateselskapene som organiserer seg i IFPI, komponister og tekstforfattere organisert i NOPA og vederlagshåndtererne TONO har kalt den nye loven en seier for kunstnerne. Termen «verdigapet» beskriver avstanden mellom rettighetspengene som skulle fulgt en innspilling (eller annet rettighetsregistret materiale) og inntjeninga til kanalen – når rettighetshaveren får utbetalt 0,- når deres rettighetsbelagte musikk trekker seere som plattformene igjen bygger business på. Til sammenligning gir en radiospilling eller strømming visse forhåndsavtalte vederlag. Direktivet om opphavsrett er ment å tette verdigapet.

«Google og Facebook har kunnet tjene gigantiske summer på musikk uten at dette deles med rettighetshaverne – også kalt «verdigapet». Dette har vært mulig på grunn av et smutthull i EU-lovverket.» Slik omtalte organisasjonen NOPA det europeiske opphavsdirektivet da det gikk igjennom i år etter å ha vært i emning i EU-systemet et par år. «Et steg i riktig retning», sa TONO.

Veldig kort sagt: Først var det fritt fram. Så har plattformene samarbeidet med musikkbransje om gjenkjennelsesmetoder for registrerte innspillinger, og stoppet en del uautoriserte opplastinger, med litt variasjoner i forskjellige markeder. Men det er først nå ansvaret legges på selve plattformen – før var en person på (for eksempel) Youtube ansvarlig for å innhente de rette tillatelser. Som regel holdt det med å huke av i en boks, og ingen sanksjonering. Parallelt har en person gått til å være en potensiell business, som i form av en youtubekanal med følgere, og spredninga av rettighetsbelagt materiale har eskalert.

Så da kan alle fra privatpersoner som tonsetter en konfirmasjonsvideo med en hit, representanter for spillesteder som reklamerer for en konsert, youtubere som tjener penger på å tøyse, youtubere som tjener penger på å lære bort, facebookontohavere som bare vil bygge klikk fordi de kan … alle kan komme til å bli stoppa av en omstridt artikkel. For den er omstridt, tross musikkbransje og kunstnerorganisasjonenes jubel:

Spådommene om følgene av direktiv om opphavsrett i det digitale indre marked – rent spesifikt om artikkel 17 i direktivet, spriker. Eksperter på ytringsfrihet, internettetsosiologi og opphavsrett har gitt tabloide overskrifter som «Døden for internett slik vi kjenner det». Og en del rapporter fra, og kampanjer satt i gang av, youtubere sjøl viser at det allerede er i gang en forhåndssensur: Der gigantplattformene som Youtube og Facebook vil lene seg på strategien «Heller fjerne mer enn for lite», i redsel for å bli holdt økonomisk ansvarlig. Norske politikere følger EU, mens kulturministeren i mai har nevnt bekymringene i én generell vending (se under).

– What the f*k is going on?!?
Den nederlandske gitaristen Paul Davids går igjennom hvordan videoene hans stenges, hvordan reklameinntekter kreves av rettighetshavere (via plateselskap), og til og med hvordan visse akkorder er copyrightbelagte av andre. Her med et tilfelle av en innspilling med The Eagles:

Opprøret blant youtubere som Davids går dels på at skapinga deres stoppes, dels på at giganter står i veien for videreføringa av kultur og musikkunnskaper. For kan man lære, og lage ny musikk, uten å sitere?

«Dette er å stjele fra kreative mennesker»: Også denne youtuberen påstår at representanter for rettigheter knytta til Queens «Bohemian Rhapsody» stoppet innholdet hans for å ha *snakket om* låta.

På den annen side: argumentasjonen om «døden for internett» skal ha blitt lobbet tungt av en sammenslutning som blant annet taler sak for selskapene Google og Facebook. Det tjener dem at kampen føres av personlighetene som folk følger på plattformene deres.

Direktør for internett og nye medier i IKT Norge, Torgeir Waterhouse er blant dem som har advart om følgene av særlig artikkel 17. Til DN.no trekker han fram hvordan nettsteder med brukergenerert innhold kan bli nødt til å ta i bruk filtre for å hindre at brukerne laster opp beskyttet innhold:
– Det som handler om forhåndssensur er svært problematisk, både i forhold til ytringsfriheten og på grunn av elementet av overvåkning. Worst case scenario er at store konsern, med mange advokater i spissen, vil fjerne innhold over en lav sko med trusler om søksmål. Da beveger vi oss inn i et landskap som i verste instans vil hindre folk over hele verden muligheten til å delta, ytre seg og legge ut ting på nettet, sa Waterhouse til Dagens Næringsliv tidligere i år.

Youtuberne over viser altså allerede til saker der de mener de har tapt i møte med dem de ser på som giganter. De beskriver også at det går mye lenger enn automatisert gjenkjenning av visse innspillinger og melodilinjer. Scanninga av materialet skal skje også ved at mennesker sitter og går igjennom materiale som har en liten detalj som gjør at innholdet «flagges», som en kjent låtittel i videoens omtale, 1 sekunds bruk av en melodilinje eller noe annet som man kunne argumentert for å kategorisere som sitat (se faktaboks).

En annen mulig følge av denne type copyright-beskyttelse blir at innhold forsvinner fra EU (og EØS), slik en av Youtube-aktivistene advarer i denne artikkelen i The Verge. I samme artikkel beskyldes de ansvarlige politikerne for ikke å skjønne hva de har stemt over.

Samtidig, i Norge
Nylig presset Arbeiderpartiet på for å få fortgang i rettighetshavernes syn, det vil si håndhevinga av den nye loven. Anette Trettebergstuen spurte kulturminister Trine Skei Grande da sistnevnte møtte i Stortinget. Trettebergstuen (AP) mente verdigapet burde med i den kommende kunstnermeldinga.
Skei Grande svarte blant annet at det rekker ikke regjeringa:
– Det er naturlig å se dette i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i direktivet, som regulerer flere sider av digital bruk av beskyttet materiale. Skei Grande viste til at Norge bør se an hvordan en samkjøring med resten av EØS skrider fram.

Dette er ikke raskt nok for AP: Trettebergstuen ser ingen grunn til å ikke ta det med i kunstnermeldinga, da det handler om mange kunstneres inntjening – og at det høydigitale Norge har kjent til den kommende EU-loven lenge allerede.

Anette Trettebergstuen (AP). Nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget og kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Foto: Stortinget, © stortinget.no

I svaret sitt pekte også kulturministeren på at «plattformene – i frykt for å komme i erstatningsansvar – kan komme til å fjerne innhold», men har ikke svart Ballade på hvordan hun mener denne forhåndssensuren bør motvirkes.

– Hvorfor omfavner AP rettighetsorganisasjonenes syn på Artikkel 17, når det ropes store varsko på vegne av både skaping av nytt innhold og ytringsfriheten?
– Det er ingen tvil om at implementeringen vil styrke økonomien til de som faktisk har skapt innholdet. Så hører vi også at det er innvendinger mot direktivet, men nettopp derfor hadde vi alle tjent på en god prosess og diskusjon om hvordan dette skal implementeres. Det er det vi forsøker skape nå, og vi synes det er naturlig at dette omtales i kunstnermeldinga, nettopp fordi det er så viktig for så mange, skriver Anette Trettebergstuen til Ballade.

gamer.no er blant nettstedene som oppsummerer mulige utfall av den nye loven. Ytringsfrihetsekspert Ole-Andreas Rognstad sier der at det store ansvaret som legges på plattformene YT/Fb «kan gjøre at man filtrerer mer enn det man egentlig skal, og dette er noe av det som gjør at man kan risikere en selvsensur fra plattformene selv.»
– Det synes jeg det er grunn til å være bekymret over, men som sagt vet vi ikke hvordan dette kommer til å bli, sier Rognstad, professor i opphavsrett ved Universitetet i Oslo.

I følge tek.no vil også «søkemotorene måtte sikre seg mot at det finnes opphavsrettsbeskyttet materiale i selve artiklene, slik som plagiert innhold eller lenker til piratkopiert materiale. Dette vil ikke bare ramme Google. De nye opphavsrettslovene vil også ramme søkemotorer som Bing og DuckDuckGo, for å nevne noen. I tillegg vil også sosiale nettverk og andre tjenester som forhåndsviser innhold fra lenker måtte forholde seg til lovverket.» Med andre ord kan direktivets hender strekkes ganske langt ned i infrastrukturen.

Ballade har spurt Google i Norge om deres «flagging» av innhold og hvordan det kommende EU-direktivet påvirker stenging av innhold på Youtube, men ikke fått svar.

Har du kjennskap til norske utøvere som blir berørt av det nye direktivet? Ballade vil gjerne høre fra deg – ta gjerne kontakt med en epost til guro (at) ballade.no

Hovedbilde: Faksimile Paul Davids @Youtube

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, Norsk komponistforening og Norsk musikkforleggerforening medlemmer i Foreningen Ballade.

Publisert:

Del: