Ølplastglass er synlig miljøproblem på norske musikkfestivaler – men ofte ikke det største problemet. (Foto: Christine Blix)
Verktøyene for klimakutt i kulturbransjen er her: Både en egen klimakuttguide, og en norsk kalkulator for utslipp i kulturbransjen er lansert.
Koronaen – ga den konsertarrangører bedre tid og muligheter til grønn omstilling? Eller kom slike «gode formål» i skyggen da publikumsgrunnlaget ble strupet? Færre flyreiser, færre fysiske møter, tid til å grave seg ned i det som ikke er hovedvirksomheten i et scenehus eller hos en arrangør – kan musikkens livebransje bygge noe på det? Parisavtalen, som tar utgangpsunkt i 1990-nivåer, forplikter oss til å halvere utslipp av klimagasser innen 2030.
Veikart for grønn omstilling – helst straks!
I 2019 satte noen sentrale scene- og musikkorganisasjoner seg sammen og sa at de ikke ville vente til de ble pålagt klimakutt, de skulle systematisere det sjøl. Prosjektleder på vegne av styringsgruppa er Linnea Svensson, som mener koronaperioden har slått ut på to måter for den grønne omstillinga i kulturfeltet:
– For mange har økonomien og overlevelse kommet først, mange har hatt permitterte, og kanskje satt klima på vent. Men festivaler og leverandørene rundt dem har tatt grep i koronatida. Og så har du kulturhusene, som har jobbet fram en egen sertifisering, nevner Svensson for Ballade.no.
Svensson jobber også som miljøfyrtårnskonsulent og sier hun aldri har hatt så mange oppdrag med miljøsertifisering som i året som har gått.
Fra Grønt veikart for kunst- og kultursektoren (Foto: faksimile grøntveikart.no)
I den handlingsretta planen for grønn omstilling som Virke, Norsk teater- og orkesterforening, Norske konsertarrangører og Norske kulturhus lanserte tidligere i år, ramser de blant annet opp fem strakstiltak for ledelsen i en kulturbedrift som noe å starte med. De anbefaler å kartlegge 
omfanget i egen organisasjon.
– Høsten 2019 satte styret i norske kulturhus som mål at alle 130 konsert- og kulturhus som er medlemmer blir miljøsertifisert i løpet av en fem års periode. Måle var ambisiøst da, og så kom pandemien. Norske kulturhus holder likevel på dette målet. Vi tenker det viktigste ikke er om vi kommer helt i mål på akkurat fem år, men at vi helt konkret kan bistå medlemmene med å nå det. Det sier daglig leder Nina Hodneland, som har ledet veikartjobbinga i nettverket deres.
Forplikter seg når de igjen møtes
En junidag i 2021 er initiativtakerne igjen samla, i en liten trepanelkledd sal under Kulturytring Drammen.
– Det er ikke likt for alle hva som er det største avtrykket og hva man kan begynne med. Et mindre arrangement i én by med publikum fra nærområdet har ikke samme transportutfordring som for eksempel en stor filmproduksjon som legger opptakene til Øst-Europa, forklarer Linnéa Svensson. Her leder hun samtalen om grønn omstilling – lagt opp blant annet for kulturorganisasjoner i kommunene.
– Det er lurt å kartlegge klimagassutslippet sitt. Akkurat nå er en ny klimakalkulator i emning, utvikla for produksjoner, nevner Svensson. Mer om denne lenger ned i saken.
– Vi skal jo være med på å halveres Norges utslipp innen 2030. Dette er vår sektors bidrag for at Norge skal nå bærekraftsmålene. Å unngå engangsting er en mulighet, se etter svanemerket, velg det vaskbare, kildesorter, reparer, gjenbruk – tenk sirkulært, tipser Svensson.
– Det første myndighetene må gjøre er å sette noen ambisjoner for natur- og klimamålene. De fleste delene av kulturstyringsdokumenter og tiltak er ganske skrinne på dette nå, mener Østerdal.
Slik gjorde de det: Eksempler fra Vinje og Innlandet
Slik gjorde Live Nation det: Eksempler fra Bergen – og verden
Linnéa Svensson trekker fram nettopp initiativ i Innlandet og Bergen kommune som gode på å samkjøre – så det er enkelt for aktører å finne samla info og insentivordninger til å komme i gang.
Ledige stillinger
Nytt verktøy måler utslipp fra kulturproduksjoner
– I samarbeid med Cicero utvikler vi klimaverktøyet Green producers tool, som måler utslipp i produksjoner. Fordi verktøyet er utviklet av produsenter, for produsenter, vil det være relevant for alle type produksjoner innen film og TV, scene og festival. Green producers tool har som mål å bli bransjestandard for måling av utslipp i norsk og nordisk kultursektor. Det skriver reklamefilmselskapet Babusjka, Den Norske Opera & Ballett, Øyafestivalen og TV-selskapet Strix i en pressemelding. De mener de svarer på spørsmål som «hvordan få oversikt» som kulturaktører gjerne stiller seg når de går i gang med å ville klimakutte:
– Det er en stor vilje i kulturbransjen til å produsere mer bærekraftig, men det har vært vanskelig å vite hvordan. Nå utvikler Babusjka, i samarbeid med Øyafestivalen og flere, klimaverktøy skreddersydd kulturproduksjoner. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd, og vil tilrettelegge for betydelig reduksjon av avtrykk. Aktørene er nå i gang med å kartlegge egne produksjoner. Basert på dette vil klimaforskere i Cicero beregne avtrykket innenfor de forskjellige utslippskategoriene, som vil utgjøre grunnlaget i klimaverktøyet, skriver de videre.
Mads Astrup Rønning, reklamefilmgründer (Foto: Babusjka)
Grunnlegger av filmselskapet Babusjka, Mads Astrup Rønning, ble vekket av klimarapportene fra FN:
– Det skremte vettet av oss. Som reklamefilmprodusenter legger vi til rette for økt forbruk. Med andre ord er vår bransje en stor del av klimaproblemet. Den enkle løsningen hadde vært å legge ned selskapet, men samtidig så vi at vi var i en posisjon til å gjøre en forskjell.
Babusjka bestemte seg for å utvikle et verktøy som både var enkelt å bruke, og kunne bidra til reell endring i sektoren. For Babusjka var det viktig at verktøyet var forskningsbasert. Selv om produksjonsmetodene varierer, finner man mange av de samme utslippsfaktorene innenfor film- og tv-produksjon, scene og festival. Derfor skal det utvikles tre unike, men likevel beslektede verktøy, beskriver han sammen med Mia Frogner, Øyafestivalens leder for bærekraft, miljø og mat:
– Kulturopplevelser har en klimakostnad. Størrelsen på festivalen ikke skal stå i veien for bærekraft. Vi har de siste 15 årene jobbet aktivt med å kartlegge, måle og redusere våre egne utslipp, og det er veldig spennende å bruke denne erfaringen til å lage et verktøy som kommer hele bransjen vår til gode.
I mangel på gode verktøy har kultursektoren så langt ingen oversikt over det totale klimaavtrykket, og Cicero ser flere muligheter for betydelig reduksjon.
– Vi kommer [her] borti felt vi ikke har beregnet tidligere, som bruk av kulisser og sceneutstyr, det er spennende. Beregningene vil også peke på hvor vi må jobbe for å finne løsninger. Bruk av moderne utstyr reduserer strømforbruk, og god planlegging for anskaffelser kan gi mindre utslipp fra for eksempel matkonsum, redusere unødige innkjøp og øke sjansen for mest mulig gjenbruk. For noen deler av bransjen står trolig transport for det største avtrykket og dermed hvor mye kan gjøres, sier Ciceros Borgar Aamaas.
Norge har gjennom Parisavtalen et mål om å halvere karbonutslipp innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. For å få til det må alle bransjer gjøre grep, peker avsenderne av nyheten om det nye måleverktøyet på:
– Green producers tool har som mål å bli bransjestandard i nordisk kultursektor. Den første prototypen av verktøyet vil være klar i juni 2022, og derfra er det kort vei til det kan tas i bruk, og videreutvikling av verktøyet for andre bransjer, sier Astrup Rønning.
