Vinjerock dykker ned i komposten

Halvere klimautslippene – innen 2030? Norge har dårlig tid.

Plutselig hadde ikke Vinjerock så dårlig tid – det vil si, litt av tida som ble frigjort av å avlyse sommerens festival, kunne de sette gi til sin egen agronom. For Vinjerock har mål om å kunne mer om jorda, og hvordan alt sirkulerer for at den skal bli til.

– Så hvor skal man begynne? Hvor begynte dere, festivalsjef Sigrid Skjerdal?
– Vang er en kommune med mye vannkraft, og vi har hatt et godt samarbeid med det lokale enegiselskapet. Vi slutta å fly i organisasjonsen. Vi kjører busser for publikum fra Oslo, Bergen og Trondheim, og legger til rette for samkjøring. Vi slutta å lage merch med årstall slik at det kan selges flere år. Vi bytta ut engansgartikler av plast med komposterbart materiale … Festivalsjefen i Vinjerock ramser opp noen av de helt konkrete tiltakene festivalen har tatt for å kutte sine klimautslipp.

– I tillegg fikk vi hjelp til å lage et utslippsregnskap via en partner, det var utrolig hjelpsomt for oss å få konkrete tall på hvor utslippene våre ligger! Veldig bra for å se hvor en skal legge inn trøkken framover, spesielt publikumstransport og mat.

Og i det siste har festivalen i fjellkommunen altså fordypa seg i hvordan jord blir til – navnlig kompost:
– Blant annet undersøker vi hvor kompostjorda til Sirkla, der vi har levert avfallet vårt tidligere, blir brukt i dag, om om det finnes lokale matprodusenter som bruker jorda i grønnsaksproduksjon. Vi undersøker hvilket materiale på engansgartikler som egner seg til hjemmekompostering, og om vi sjøl bruker kompostjorda til dyrking av grønnsaker i Vang, som igjen kan brukes på Vinjerock.

Skjerdal beskriver også hvordan deres egen festivalagronom studerer til forskning på feltet, og hvordan de leiter for å finne de talternativ til plasttypen PLA som er best for arrangøren, og om den kan og bør komposteres eller bli til biogass.

Festivalen i Vang i Valdres fått litt hjelp fra et offentlig tilskudd: Innlandet fylke har delt ut 50 millioner kroner i potten Grønn framtid, fordelt på små potter på opp mot 25 000,- over fire år.
– Grønn framtid er ei næringsnøytral ordning som ble oppretta i tidligere Oppland fylkeskommune. Formålet er å stimulere til idéutvikling for å skape nye, grønne arbeidsplasser. Det opplyser rådgiver Torunn H. Kornstad i Innlandet fylkeskommue. Også Vinjeorcks tidligere festivalsjef, nå miljøkonsulent for kulturbedrifter, Julie Forchammer, mottok grønne fylkesmidler.

Engangs er ut
– Siden 2017 har Vinjerock levert ølglass, tallerkner, bestikk, kommer og så videre til kompostering hos Sirkla. Nå kommer plastdirektivet (se faktaboks under, red. anm.), og PLA utgår. Med midlene fra fylkeskommunen kan våre egen festivalagronom bruke tid på å finne veien videre for handtering av avfallet vårt.
Sånn sett er det god bruk av «nede-året» 2020–21, siden de sjelden får satt seg ordentlig ned med denne tematikken, mener Skjerdal.

Egentlig er ikke engangsartikler noen stor del av utslippsregnskapet deres.
– Men det er det publikummet vårt er i kontakt med, det som er mest synlig, og som berører alle delar av samfunnet ellers. Så derfor synes vi det er verdt å bruke tid på å undersøke og snakke med folk om.

Les også: Bergen Live klimakutter

– Hvordan ser dere på arrangørene generelt i Norge nå, burde de i det hele kommet lengre i egne klimakutt, i tråd med Parisavtalen?
– Siden jeg kom inn starta å jobbe i denne bransjen i 2019, har det vært et utrolig stort ønske om å kutte utslipp i feltet. Det er mange som drar i riktig retning, og mye god kunnskapsutveksling og åpne dører. Det er rått. Parisavtalen er et veld godt mål, og såpass ambisjoner bør vi ha i alle deler av samfunnet. Det viktigste er hva vi alle gjør herfra, ikke hvor vi er nå. Utslippskutt er et kontinuerlig arbeid, ikek noe en kan sjekke av på ei liste og være ferdig med, mener Sigrid Skjerdal.

– Er omstilling lett, eller sagt på en annen måte; tips til andre om hvilken ende de bør starte i? Har dere møtt på noen spesielle utfordringer du kan fortelle om?
– Det er lettest i starten, og så blir det litt vanskeligere når en har plukka de lavest hengende fruktene. Det kan være en idé å starte med miljøfyrtårnsertifisering. Da blir en oppmerksom på hvor utfordringene ligger, og får systematisert tall og utfordringer.

– En utfordring er at de beste løsningene for klimaet ikke alltid er det beste for Vinjerock logistisk, der vi ligger inni fjellheimen. Gjenbruksglass er eksempel på et tiltak som er veldig bra, men som er utfordrende å få til når en har lang vei til infrastruktur. Så det er fortsatt et lass med ting vi kan bli bedre på, avslutter Skjerdal.

Det kjente plastglasset som brukes én gang må erstattes nå. (Foto: Christine Blix) (Foto: Christine Blix)