Bylarm presenterer ny bransjepris, men overser en sentral del av bransjen: musikkforlagene, skriver Sarah Chanderia.
Dette er et innlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.
Av Sarah Chanderia, president i Hacate Entertainment Group, et selskap dedikert til å finne, promotere og beskytte musikk, samt forfatternes og artistenes rett til å eie sitt eget arbeid. Selskapet ble grunnlagt i 1989 i New York City og drives i dag fra hovedkontoret i Oslo.
Sarah Chanderia. (Foto: Privat)
Onsdag 23. april ble det kunngjort at Musikk-Norges største bransjekonferanse og – festival nå introduserer BRANSJEPRISEN: en hyllest til dem som sjelden får applausen, men som alltid fortjener den.
Bylarms initiativ er prisverdig, men dessverre har de oversett en sentral del av bransjen – og kanskje til og med den viktigste: musikkforlagene.
Hver gang en låt blir spilt inn og utgitt, skjer det en publisering – uavhengig av om låtskriveren har en forlagsavtale eller ikke. Jo større låten (og låtskriveren) blir, dess større behov har vedkommende for profesjonell hjelp til å håndtere de mange rettighetene knyttet til verket.
Her kommer vi forleggere inn i bildet: vi forvalter og beskytter rettighetene til låtene.
Musikkforlagene har alltid vært blant de minst forståtte (og mest usynlige) aktørene i industrien, men rollen vår er avgjørende.
Uten låtene, komposisjonene og arrangementene, uten låtskriverne som skaper dem, og forleggerne som fremmer og beskytter dem, ville det ikke eksistert noe marked overhodet: Ingen artister, ingen A&R, ingen bookingagenter, ingen plateselskaper, ingen managere, ingen PR-folk, ingen promotører, ingen teknikere og ingen scener.
Hele musikkindustrien hviler kort sagt på fundamentet som låtskriverne og forleggerne legger.
Derfor oppfordrer vi på det sterkeste bylarm til å inkludere musikkforlagene som en egen kategori i BRANSJEPRISEN.
