Musikkjournalist George Ofori var på Kadetten i Sandvika i slutten av juni. I denne første anmeldelsen har han fokusert på afrobeat-musikkens mottakelse på den norske festivalscenen, her representert ved nigerianske Burna Boy, som spilte i Norge for første gang. (Foto: George Ofori)

Verden er en lekegrind: Det arktiske Vest-Afrika på Kadettangen

Burna Boy og Rema gjorde sine første konserter så langt nord i verden på Kadetten. Resultatet er to uforglemmelige påminnelser om hvor langt og globalt den hippe afrobeats-sjangeren har kommet og tatt bolig hos unge norske lyttere.

Kalender

Rockeklubben i Porsgrunn 30+2 år 20. august!

20/08/2022 Kl. 17:00

Vestfold og Telemark

VårFEST 2022 – «Nye konstellasjoner»

23/08/2022 Kl. 18:45-21:00

Oslo

VårFEST 2022 – «Nye konstellasjoner»

24/08/2022 Kl. 19:30-21:00

Oslo

Årets utgave av Kadetten Musikkfestival varte i to solfylte dager i Sandvika den 28. og 29. juni. Forholdene var optimale for svært mye, inkludert en festival-dupp i vannet, late sommerettermiddager i gresset eller i sanda, og, så klart: muligheten til å ta frem sommerantrekkene og nyte god musikk hovedsakelig innenfor hiphop- og R&B-universene. 

For to artister spesielt var værforholdene og det feststemte, unge publikummet som tydelig forbruker musikk og deler det glupsk på en helt annen måte, nesten som hjem å regne. Til tross for den lange reiseveien for artistene og deres respektive ensembler for å komme seg til spissen av Norden, langt fra hjemtraktene i Nigeria.

All potensiell frykt eller usikkerhet rundt hvordan artistene ville tas imot i et geografisk område som ikke nødvendigvis ånder afrobeat ble lagt til side da Rema og den globale superstjernen Burna Boy inntok Kadetten. Fra Port Harcourt og Benin City, til Kadettangen, med kjærlighet.

Fokuset på artistene Rema og Burna Boy i denne anmeldelsen utforsker den stadig sterkere linken mellom afrobeats som global sjanger og inntoget i den norske musikkbransjen.

Another…banger!
Førstemann ut er Rema på Jongscenen klokken 16.50 på festivalens første dag. Undertegnede var litt spent på det relativt tidlige spilletidspunktet for en ung artist som har tatt store globale steg de siste par årene etter debutsingelen “Dumebi”, som er en hit å regne.

ARE YOU READY TO HAVE SOME FUN? Den 22-årige artisten Rema fra Nigeria startet Kadetten-konserten med “Divine”, en energirik låt som sender fansen i ekstase, skriver Ballades anmelder. (Foto: George Ofori)

Logistikken fra festivalen viser seg å være en liten genistrek, og på slaget innledes Remas konsert med storslagen bass og videofremstillinger av artisten løpende over de store skjermene. Det er smekkfullt over plenen, og de fremmøtte roper «Rema, Rema» i kor mens dagens DJ innleder seansen fra scenen. 22-åringen fra Nigeria starter med “Divine”, en energirik låt som sender fansen i ekstase.

Her må vi også nøyere vurdere ordet “fans”, før artisten selv skal få introdusere seg. Det er nemlig det de i publikums første rader er: fans av Rema. De synger med til låtene, gynger med til rytmene og det er noen tårer å spore rennende ned langs glade kinn for de som får  se favoritten sin live, i ekte vesen, i Sandvika. Betydningen av denne koblingen mellom publikum og artist er noe som nesten må oppleves for å forstå – den er hellig og ren i sin form.

Han introduserer seg selv, og følger opp med: «Are you ready to have some fun?»

Afrobeats til verden
Rema nevner så påvirkningen av afrobeats på den globale musikkscenen, og det er en gutteaktig glede å spore når han så serverer «Ginger Me», foran et publikum som drar kjensel på denne. Den samstemte «ooh»-ingen på introen til dansbare «Soundgasm» får med seg de fremmøtte enda mer, og nå er dansinga i gang på alvor.

Her begynner også antydninger til tekniske problemer på vokallyden og låtmiksene, men det funker, publikum er med for full hals og fyller inn der vokalen kommer til kort lydmessig.

Noen av utfordringene i teknikken fortsetter i “Dimension”, og i første instans lurer undertegnede på om ikke Rema må bruke mer varsomhet i å balansere gleden og oppspiltheten med forestillingen han setter opp. Han gjennomfører refrengene og mellomspillet i låta sammen med den britiske rapstjernen Skepta.

Videre i konserten er lyden litt trøblete, og vi hører ikke nok Rema. Han teaser med “Bounce”, men her melder det seg et annet problem: kommunikasjonen med DJ’en er ikke på topp, og skaper forvirring om setlisten. Er det kanskje også her lydproblemene kommer fra?

Rema løser imidlertid dette med et sjarmerende, pratesalig vesen. «I want my people to dance!» eksklamerer han fra scenen mens hylingen og dansingen fortsetter i kjent driv. Rema tar så på seg en t-skjorte fra Rema 1000 som han får fra en publikummer, med en deilig ironisk tvist av en beskjed bakpå: «DET ER 1000 GRUNNER TIL Å VELGE REMA». I dag er det så absolutt det.

I WANT MY PEOPLE TO DANCE: «Det er 1000 grunner til å velge Rema.» (Foto: George Ofori)

Fun in the sun
Fansen koser seg, og det er nesten for mye. De kaster mobiler, kopper og drinker på scenen, men Rema tar det med et smil før han setter i gang gjennombruddslåta “Dumebi”. Det er flere problemer med DJ’en, som resulterer i mye dirigering fra den unge nigerianeren.

“Calm Down” er en forlenget liveversjon med vokal-intro, mens Rema får med publikum på all-klapping før den går over til plate-versjonen. Vokalen til Rema er på sitt mest optimale her. Publikum svarer med samme mynt og briljerer med allsang på hele låta. Dette er en såpass stor suksess at han gjør refrenget på låten a capella sammen med publikum.

Når “Bounce” endelig kommer, forlenger den festen med høyt tempo og masse driv. På dette tidspunktet lurer jeg på om ikke Rema spiller for lenge, men samtidig er denne festen akkurat det man hadde bestilt på forhånd. “Woman”, amapiano-slageren, får publikum inn på en uteklubb, rett og slett. Denne avslutter konserten – litt brått fra artisten, selv med “Goosebumps” av Travis Scott som avslutning fra DJ-en.

Den afrikanske giganten på norgesvisitt
Som festivalavslutteren på dag to er det lov å stille store krav til Burna Boy. Artisten, som er nesten 10 år eldre enn makker Rema fra Nigeria, er klar for en norsk konsert for første gang i karrieren.

AFRICAN GIANT: Burna Boy fremstår som en afrikansk gigant, på alle måter. (Foto: George Ofori)

Crewet og bandet har vært på scenen og kjørt linjesjekk i over en time før konserten, og også hos de er det en sitrende følelse av opprømthet og av å glede seg til å spille for et helt nytt publikum. De må ha fått med seg Remas store oppslutning og folkefest dagen før, for smilene sitter løst. Det er noe erke-vestafrikansk, familieorientert og kollektivistisk over starten, toppet av å se Mama Burna selv, artistens mor, på scenen for å dirigere logistikken.

Litt over annonsert oppstartstid – men godt innenfor når man starter på den måten: Burna Boy og band innleder kveldens forestilling brennhett med “Gbona”, “Gum Body” og “I Know” alle tre fra slager-albumet African Giant. Det er noe rått, energisk og selvsikkert over Damini Ogulu, aka Burna Boy, i kveld. Han fremstår som en afrikansk gigant, på alle måter.

Kjønnsstereotypier og normer brytes når han hopper rundt i en heklet crop top – noe hans nigerianske fans riktignok har gitt han tyn for i etterkant på sosiale medier. Men det er akkurat det: Det virker ikke som om det påvirker han negativt i det hele tatt. Denne frigjorte artisten serverer så “Location” med britiske Dave i en pirrende innledning. 

Smittsomme smil og imponerende hyl
Når den nyeste singelen “Last Last” runger fra bandet med sin eminente Toni Braxton-sample, er det faktisk bare å lene seg tilbake og se på gleden til Burna Boy. Han er så altfor glad for å være på en norsk scene, og det smitter, man må bare nikke, synge, gynge med.

En imponerende del av konserten er hvordan han adresserer sitt mangfoldige publikum. Folkehavet i Sandvika er fra alle landets kanter, har opprinnelse fra hele verden og er forent i ett mål: Å elske Burna Boy hensynsløst. Musikken er dansbar, frisk og organisk. De dyktige musikerne i bandet, på talking drums, perkusjoner og vokal, skaper det fulle afrobeat-lydbildet som artister som Fela Kuti, Ebo Taylor og Pat Thomas bygde sine karrierer på.

WAY TOO BIG: Men ikke for stor for Kadetten. Burna Boy hadde en spesiell kontakt med Kadettens mangfoldige publikum. Rema og Burna Boy ga publikum to uforglemmelige påminnelser om hvor langt og globalt den hippe afrobeat-sjangeren har kommet og tatt bolig hos unge norske lyttere.  (Foto: George Ofori)

Pan-afrikansk arbeiderfest
“Wetin Man Go Do”, en topplåt fra det nevnte African Giant-albumet, er i følge Ogulu på scenen «for all the hustlers in the building». Fortellingen om den hardtarbeidende afrikanske mann som jobber på lever videre i låta “Dangote”, oppkalt etter Nigerias og en av verdens rikeste menn.

Fra siste albumslipp, Twice As Tall i 2020, viser Burna Boy vokalferdigheter på låtene “Bank On It” og “Way Too Big”. Sistnevnte handler om hvordan Burna hevder seg selv og føler at han har vokst ut av visse situasjoner på grunn av hans stadig større status og berømmelse (som til dels oppleves passende i kveld). 

Samtidig er ironien at han ikke føles for stor for Kadetten i aften – han føler seg, og føles som, hjemme. I avrundingen av en uforglemmelig 90-minutters økt med røtter fra havnekysten i Nigeria, serveres vi amapiano-samarbeidet “Jerusalema” og “Kwaku The Traveller”remixen med Black Sheriff; to samarbeid med sørafrikanske og ghanesiske musikere for å vise at Afrika virkelig har kommet til verden – og Sandvika – i kveld.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Stillinger

Produksjonsteknisk leder

Norges musikkhøgskole (NMH)

Produksjon og plansjef

Carte Blanche

Kulturskolelærer, fiolin

Drammen kulturskole

Kulturskolelærer, klarinett

Drammen kulturskole

Organist

Kvinesdal kirkelige fellesråd

Akkompagnatør ved Unge Talenter

Barratt Due musikkinstitutt

Direktør

Teater Ibsen

Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

Stiftelsen Oslo Jazzfestival

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev