Øyafestivalen har vært et frisk innspill i norsk musikkliv, og har skaffet seg denne posisjonen ikke minst gjennom sin fokusering på norske utøvere. Dette har etter hvert også vist seg å ha blitt god butikk. Festivalen bekrefter at de vil opprettholde dette fokuset også i år. Det er også gledelig å registrere at festivalen per dags dato er gjeldsfri, og med det i stand til å satse friskere enn noensinne når de arrangerer sin fjerde festival mellom åttende og tiende august 2002.
Om bakgrunnen for sin suksess og sin rolle i norsk musikkliv meddeler festivalledelsen selv følgende:
— Vi mener at vi fra oppstarten i 1999 bidro til å sette fokus på kvaliteten innen norsk pop og rock i en periode hvor få andre hadde dette på agendaen. I dag er «norsk musikk» blitt en hedersbetegnelse, uavhengig av enkeltband eller sjanger. Og spennende nye norske artister signes som aldri før hos plateselskapene. Norsk musikkbransje har på en måte fått ro på seg til å fokusere på kvalitet i stedet for det uinteressante og sikre. Bransjen tør mer enn noensinne å satse sitt navn, sin ære og sine penger i det nye, friske, fengende, spennende og interessante. Dette gjelder, gledelig nok, også de store selskapene med internasjonale forgreninger og omsetning på hundrevis av millioner, sier presseansvarlig Christian B. Østlie.
Festivalen har gjennom sine tre første år blitt et utstillingsvindu for dagens og morgendagens stjerner på den norske scenen; en eksponent for at norske band er klare for suksess også internasjonalt. Festivalen ønsker å nå ut til en bredere del av det musikkinteresserte Norge, men samtidig være en seriøs aktør og pådriver innenfor alternativ musikk.
Øyafestivalen er i stadig utvikling, og lover publikum en større og fetere festival dette året. Tradisjonen tro slipper de i første omgang kun en håndfull norske artister: (i 1999 var det Madrugada, Big Bang & Gluecifer, i 2000 Kings of Convenience, Cloroform & St. Thomas, i 2001 Xploding Plastix, Sondre Lerche & Silver).
Festivalens målsetning er som antydet å presentere kremen av nyere norsk rock, pop og elektronisk musikk, i tillegg til utenlandske godbiter som overrasker og underholder publikum. Ballades journalist venter i hvert fall i spenning for å se om de følger opp fjorårets fokusering på kvalitetsterke smale utenlandske akter med et dedikert publikum, eller om de lar seg friste til å satse på større internasjonale artister.
Festivalledelsen kommer for øvrig med krass kritikk av Norsk Kulturråd som ikke gir festivalen full støtte til å bygge videre på det de allerede har lagt til grunn. Festivalen har for inneværende år fått mindre økonomisk støtte enn de fikk for gjennombruddsåret 2001.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
