I år flyttet Øyafestivalen inn til Oslo etter to tunge år på Kalvøya. Dermed slo også potensialet til festivalen ut i full blomst. Men det så lenge skummelt ut. Regnet satte inn samtidig med at Beat Tornados gikk på scenen fredag klokken tre, og utviklet seg etter hvert til en haglskur av nærmest apokalyptiske dimensjoner. Det førte bl.a. til at kritikerfavoritt Sondre Lerche måtte avbryte sin opptreden pga. hensyn til sikkerheten, mens store deler av publikum stakk hjem for å skifte ut søkkvåte klær. Det sier nok en hel del om entusiasmen som årets utgave av Øyafestivalen har utløst at de aller fleste av de rundt tre tusen besøkende vendte tilbake senere på kvelden, for å få med seg opptredener av bl.a. Pen Jakke, Warlocks, Silver og Xploding Plastix.
Den værmessige kontrasten kunne knapt ha blitt større enn på lørdag. Med ett var middelalderparken svøpt i strålende solskinn, slik at omgivelsene virkelig kom til sin rett. Småbarn badet, folk ruslet rundt i den smart oppførte handlegaten, eller lå ut på plenen og nøt konsertene på hovedscenen med bl.a. Cadillac, Seven, Vibeke Saugestad og Jr Ewing. Da Cato Salsa Experience hadde satt punktum ved ellevetiden, kom arrangørene selv opp på scenen for å takke utøvere og publikum. Det var en sliten, men lykkelig gjeng som kunne skue ut over et par tusen publikummere i halvmørket.
— Vi er kjempefornøyde, sier Christian B. Østlie til Ballade mandag formiddag. – I år klarte vi alt det vi lovet allerede for tre år siden. Det tekniske fungerte kjempegodt, samtidig som alle artistene gjorde bra konserter. Folk kom med store forventinger, og gikk fra Middelalderparken med et smil om munnen.
Øyafestivalen opererte i år med to scener, der Palace Of Pleasure, Illumination og Equicez var blant artistene på den minste scenen lørdag. Også her var det godt med mennesker og god stemning.
— Vi har bevist at vi takler både sol og regn, sier Østlie. – Vi fikk de verst tenkelige forholdene fredag, og måtte stanse konserten pga. at scenen ble fylt opp med vann, samtidig som det var fare for lynnedslag i anlegget. Men begge dager viste folk sin genuine musikkinteresse ved å dukke opp fra dørene åpnet. En times tid etter innslipp hadde vi et fullt levende område. Vi opplevde å få mange tilreisende, og kunne sende fire og et halv tusen fornøyde folk ut på byen etterpå. Festivalstemningen gikk videre på klubber som Mono, So What, Paragrafen og Last Train.
Øyafestivalen hadde imponerende tretusen besøkende i uværet fredag, og halvannen gang så mye dagen etter.
— Det totale regnskapet vil ikke klart før om noen uker, men alle er veldig fornøyde. Utleierne av området syntes det hadde gått bra for seg, samtidig som vi klarte å bringe mindre norske band ut til et stort og positivt innstilt publikum. Jeg tror virkelig vi har bevist at vi har livets rett denne gangen.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
