Han produserer Karpe og Dagny: – Litt flaut med så få kvinner

– Jeg håper vi kommer til det at vi synes dén låta var kul, framfor at vi hører etter om den er laget av en kvinne.

Thomas Kongshavn har nettopp vært igjennom intense liveuker med Norges største innendørs konsertproduksjon – ti konserter med Karpe i Spektrum. Han har spilt i bandet til Karpe i en årrekke og dessuten vært en av flere produsenter på platene deres, inkludert Sas Pluss / Sas Pussy og EPen Omar Sheriff. Han har også produsert Chris Holsten, Emilie Nicolas, Dagny og flere – og skriver også låter for og med artistene. Han sier til Ballade.no at det er bra med full spotlight på hvorfor kvinnene blir usynlige som produsenter og låtskrivere:

Thomas Kongshavn som livemusiker i en Karpe-sceneproduksjon. (Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles)

– Det å være musiker og artist – og i alle fall produsent – er jo et litt hard knock life. Det handler om: Gjør du bra ting, får du til å få denne låta til være den type som blir spilt på radio, som blir valgt i plattformene? Det handler om den som er flinkest til å få låtene helt opp dit. Det er et trangt nåløye, sånn er det bare, men samtidig kan vi alle bli flinkere til at veien opp dit er like åpen for begge kjønn. Og kanskje kan vi produsenter når vi bygger produsentkollektiv spørre oss sjøl; hei, skulle vi ha en kvinne inn her? sier Thomas Kongshavn til Ballade.no.

Han er også foreleser i faget, på den private skolen som kanskje har mest fokus på produsentbiten; Limpi. De har flere profilerte låtskrivere og produsenter.
– På Limpi i fjor var vi litt flaue over andel kvinnelige produsentstudenter, da det bare var et par kvinner. På grunn av korona tenkte vi vi måtte komme i gang med kurset uansett kjønnsfordeling, men andelen var virkelig veldig lav. Heldigvis er dette tanker ledelsen og vi lærerne der har. Forhåpentlig kan det bli bedre ved seinere opptak, ved at vi er bevisste rundt det.

Les også: Hanne Hukkelberg, Therese Aune, og Limpi-utdannede Maggie om å innta produsentrollen

Det er en både-og her som Kongshavn trekker fram; det er både viktig å snakke om kjønnsfordeling, samtidig som det er noe negativt ved det.
– Som da jeg hørte en dritfet låt av Skaar og min reaksjon var «shit den låta der, jeg må sjekke ut hvem som har laget den,» og så finner jeg to kvinner kreditert. Det er jo nesten litt trist, at jeg tenker «fett,» du legger merke til det
 og synes det er bra at den er laget av kvinner.
– Men kanskje det er greit i en periode, inntil vi kommer lenger?
– Ja, det kan du si. Jeg kjenner ingen som ikke synes det er kult når de får jobbe med kvinner. Og det er i alle fall ingen grunn til å forvente andre ting av dem.

– På Limpi i fjor var vi litt flaue over andelen kvinner.

Forrige uke kom Tono på banen: De har sammenstilt tall om hvem som utøver og som til syvende og sist sitter igjen med pengene som rettighetshavere. 20 prosent av Tonos medlemmer er kvinner – her er det imidlertid noe bevegelse, for blant nye Tono-medlemmer i 2021 var kjønnsfordelingen 28 prosent kvinner og 72 prosent menn. Tono er vederlagskollektivet i Norge, som krever inn vederlag for musikk som spilles, på vegne av medlemmene sine.

• Blant de 100 komponistene og sangtekstforfatterne som fikk størst Tono-avregning i 2021 var det 12 kvinner.
• Av alle Tonos medlemmer som fikk utbetalinger i 2021 var det 19 prosent kvinner.
• Blant de 100 som fikk de største TONO-utbetalingene fra konserter i 2021 var det 14 kvinner. Blant de 100 som fikk de største TONO-utbetalingene fra radiospillinger i 2021 var det 22 kvinner.

Tall fra Spotify viser at de 50 mest spilte sangene i Norge i 2020 var 12 prosent låtskrivere, og 0,7 prosent produsenter.

På ett annet av studiene der man utdanner seg til musikkprodusent, musikkteknologilinja ved NTNU, er antall studenter 20 % – mens ute i yrkeslivet daler altså antallet. Til Ballade.no har produsent Tone Ravnå Bjørnstad beskrevet at typiske beskjeder hun har fått i låtskriversessions er «kan du synge? Jeg tar meg av resten, du kan jo synge og lage en topline … De kommer uten at de er bevisst hvilken rolle de vil putte deg i.»

– Ja, hva skjer mellom utdanning og en reell arbeidssituasjon. Det er en tøff bransje å gå inn i.
– Livsfaser spiller også inn, litt henger sammen med barn og hvordan det igjen påvirker når man kommer inn i jobbene i livet. Men tror du det forventes andre ting av kvinnene enn dere – blir de tatt på alvor?
– Du forventes å ta veldig mye ansvar. I prosessen vender folk seg gjerne til produsenten med «hva gjør vi?». Og du tar da ofte den endelige avgjørelsen, og du skal gjøre de andre trygge. De kvinnerollene vi har passer egentlig ganske bra til dette, det med å ta vare på de andre. Men den kan virke litt avskrekkende, en litt stor rolle å ta? Men kanskje ser menn til menn for denne type oppgaver? Er folk bare treige til å snu seg? I så fall kan vi håpe at de tjue prosentene over de neste årene kommer til å synes også utenfor klasserommene, sier Kongshavn.

Artist og produsent Hanne Hukkelberg oppsummerer produsentrollen som den som får albumets kunstneriske helhet i havn, og det gjøres i nesten alle tilfeller på en datamaskin. Hun tror nedbygginga av tekniske og økonomiske hindre – man må ikke nødvendigvis stille med et fullrigga, dyrt studio for å produsere lenger – kommer til å vises på kjønnsstatistikken framover.

Gøyere å jobbe med kvinner enn å ikke gjøre det
– Det er mange av de kvinnelige artistene jeg jobber med som er gode medprodusenter, fordi de har ekstremt gode tanker og intuisjon på hva de vil ha musikalsk, mener Kongshavn, og nevner artistene Dagny, Synne Vo og Emilie Nicolas.
– Men de ser ikke på seg som produsent, selv om jeg mener de kunne vært det. Noen kan stoppe opp ved det tekniske, og da spør jeg meg om det utstyret som er avskrekkende? Dette tror jeg egentlig ikke har noe med kjønn å gjøre. Jeg har en kone som jobba med disse tingene i AKKS, og jeg lærte av henne at dette starter tidlig i livet, at femåringene starter med å definere seg inn i forskjellige kjønnsroller allerede i barnehagen. Men det er ingenting i produsentrollen som ikke kvinnene kan gjøre, i utgangspunktet.
– Og dette er jo personligheter med variasjoner på tvers av kjønn …
– Ja, og enkelte mannlige artister skyr det tekniske også, presiserer han.

Chirag Patel i Karpe og Thomas Kongshavn – produsent Axel Axxe Carlsson og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid i bakgrunnen – i studio. (Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles)

Både undersøkelsene blant amerikanske låtskrivere og produsenter – og produsent Tone Ravnå Bjørnstad – beskriver hvordan forventningene kan stenge kvinnene ute fra å i realiteten få ta produksjonsansvaret. Bjørnstad brukte låtskriverrommet, og låtskrivercamper spesielt, som eksempel på situasjoner der hun alltid tildeles tradisjonelle kvinneroller i musikken.
– Jeg kjenner ikke meg selv i den rollen, men det høres ekstremt stereotypt ut. Det er litt flaut å høre det. På en camp har du veldig tidspress, og rollen som er definert på forhånd – du er registrert som produsent, topliner eller artist. Kanskje legger det press på alle i rommet som får noen til å si det i tidspress? Jeg vet ikke.

På den annen side har ikke Kongshavn møtt så mange kvinnelige produsenter på den type camper.
– De få gangene det er noen, er det alltid kult! Det er mye gøyere å jobbe med kvinnene enn å ikke gjøre det. Jeg er jo ikke noen ekspert på tallene her, men det er fint det kommer fram.