Ville spille på alle strenger: Det skulle være lett å bli med. Her spiller AKKS-medlemmer på 80-tallet for likestilling og vervet medlemmer til musikklivet via AKKS. Hege Rimestad helt til høyre (Foto: Lillian Festvåg)

AKKS 40 år: – Eksempelets makt var ikke nok

Hege Rimestad vervet andre kvinner til musikken på gata for en tier.

Kalender

Ary Morais & Band @ Drammens Teater 4. feb

04/02/2023 Kl. 15:00

Viken

Lørdagsopera 4. februar

04/02/2023 Kl. 15:30

Oslo

Fransk musikksalong à la 1720

05/02/2023 Kl. 18:00

Oslo

– Vi spilte på gata, og når det kom jenter og kvinner som var interessert i musikk, snakka vi med dem, hørte om de kunne tenke seg å spille sjøl.
Slik verva Hege Rimestad andre til den tidlige versjonen av AKKS for 40 år sida. Siden det har kvinner – og etter hvert de ikke-binære – fått en inngangsport til å drive med musikk.

I helga har pønkinteresserte i Oslo feiret motstandshuset Blitz sine 40 år. Samtidig fyller en av organisasjonene som oppsto der i 1982 også 40 år – men AKKS har vokst ut av huset for lenge siden. For å finne opprinnelsen må man via legendariske Amtmandens døtre, ei gruppe der du fant Hege Rimestad på fele. De la opp i 1976 – Rimestad fortsatte seinere blant annet i Veslefrikk med Anne Grete Preus og flere toneangivende norske folk/rock/nyveivmusikere.

Så sto hun bak Kvinnekulturfestivalen i 1979 sammen med andre spillende kvinner. Der holdt Rimestad spilleworkshop for kvinner.
– Og det var veldig mange som meldte seg på. Det var en forløper, eller en appetittvekker for det vi kom til å drive med i AKKS. I videoen under ser du blant andre Anne Grete Preus på mikrofonen på festivalen på Kalvøya.

Overskuddet fra festivalen gikk til å starte radiOrakel – en nærradio i Oslo – og AKKS.

– Særlig er skjevhetene i kjønnsfordeling blant maktposisjoner store. Dette blir problematisk når de med definisjonsmakt kun representerer en del av befolkningen. Det er særlig i kulturfeltet at verdier, idealer og normer produseres – og reproduseres, og det er viktig for hele samfunnet at alle får slippe til. Slik beskriver Pia J. Korsnes i AKKS musikkbransjen – og grunnen til at AKKS fortsatt finnes.

– Jeg hadde jo spilt i Amtmandens døtre, og vi hadde en ide om at det kom til å komme en mengde kvinnelige utøvere i kjølvannet. Vi ba alltid om kvinnelige oppvarmere, og var sånn sett oppmerksomme på at kvinner måtte opp på scenene – og vi spilte en ganske inviterende, folkelig form for musikk, ganske folkelig, ikke så briljante, så det var ganske inviterende i seg sjøl til at flere ville prøve seg. Men så skjedde ikke det i noe særlig stor grad.
– Det var ikke en bølge?
– Hehe, nei det kom jo noen kvinner, men ikke en bølge, nei. Vi konkluderte med at eksemplets makt er ikke nok, sier Rimestad til Ballade.no.

– Så da vi hadde festivalen tok jeg det som min oppgave å holde kurs for kvinner i bass, trommer og elgitar. Én leksjon i løpet av festivalen.

Så kom selve Blitzhuset i 1982. AKKS starta opp mens Rimestad sjøl var i USA for å spille hos en indisk fiolinlærer.

– Det var kjempegøy å komme hjem til! Da hadde jeg vært med litt til og fra. Noen jobba formelt og overfor kommunen – mens jeg var i gjengen som var ute på gata og spilte. Vi kalte oss blestgjengen og verva medlemmer. Vi spilte på gata, og når det kom jenter og kvinner som var interessert i musikk, snakka vi med dem, og det kosta sånn 10 kroner å melde seg inn. Det var et smart trekk, sier hun.
De nyvervede medlemmene var nemlig et godt tall å vise til hos politikerne, når de jobba for bevilgninger og rom.

I 2022, når vi snakker med Hege Rimestad, kommer hun nettopp fra kulturell skolesekk-turné med Tove Bøygard, noe hun sjøl synes er verdt å trekke fram, siden Bøygard er fra en AKKS-generasjon på 90-tallet.

Historiene om andre som har funnet sin start – eller inspirasjon til å fortsette – i AKKS er mange.

Les også: Anne Marie Almedal fant ny inspirasjon hos AKKS

Siden starten på Blitz i 1982 har AKKS altså vokst utover landet i seks avdelingslag. De finnes i Bergen, Oslo, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Nord.

Pia J. Korsnes, daglig leder i AKKS. (Foto: Privat)

Pia J. Korsnes sammenligner hverdagen for kvinner som vil plukke opp instrumenter – da og nå. Hun er daglig leder i AKKS Norge:
Noen utfordringer er borte, noen er de samme og nye har kommet til underveis. Det er likevel fint å kunne konstatere at det faktisk har vært en positiv utvikling i andelen kvinner på musikkens forskjellige arenaer. Det har skjedd mye bare de siste årene. At kjønnsbalanse har blitt et debattema, er definitivt et skritt i riktig retning, beskriver hun. Hun mener de har oppnådd mye å være både stolte og takknemlige for.
– Likevel viser statistikken oss at vi har en vei igjen å gå på flere områder, det har også vært flere saker de siste årene som har fellesnevneren forskjellsbehandling.
Pia J. Korsnes nevner at SSB sin kulturstatistikk fra 2020 over sysselsatte innenfor musikk viser at 69 prosent er menn og 31 prosent er kvinner, legger hun til. På topplistene, altså i popen, er kun 11 prosent kvinner blant låtskriverne, og vi har fortsatt kun 1 prosent kvinnelige produsenter, ifølge Pia og AKKS sine tall. Derfor finnes fortsatt AKKS:
– Som i samfunnet ellers er det dessverre fortsatt ikke reell likestilling i musikklivet.

– Jeg husker jo det fra bandene jeg spilte i også, jeg mener mennene også mente det var positivt at det var blandet, minnes Rimestad.

Vil endre forventninger tidlig i musikerlivene
Korsnes leder mye av AKKS’ jubileumsaktiviteter. De skal blant annet markere på Bylarm til høsten.
– AKKS sitt samfunnsoppdrag er fortsatt å rekruttere, motivere og synliggjøre kvinner i alle ledd av musikklivet, beskriver Korsnes.
– Likestilling i dag er mangfold og inkludering. I tillegg til å jobbe for kvinner, jobber AKKS i dag derfor like mye med inkludering av transpersoner, ikke-binære og andre underrepresenterte grupper i norsk musikkliv.

AKKS ble etter hvert også en barne- og ungdomsorganisasjon fordi de vil starte så tidlig som mulig i musikerlivene:
I tillegg til kurs bygger de jobbinga si på kartlegging, og bevisstgjøring – og å gå til roten av forventningene vi stiller til oss sjøl og til hverandre.
– Dette gjør vi blant annet gjennom bandleiren Loud! for jenter, transpersoner og andre underrepresenterte kjønn. Barn blir tidlig preget av normer og forventninger. Under en Loud-leir fikk deltakerne på ni år i oppgave å fordele portretter i forskjellige bunker – der hvor de trodde at personen hørte hjemme, altså med vokal, instrument, produsentrolle og så videre, innleder Korsnes.
– Alle de utpreget feminine portrettene ble plassert i vokalist-bunken, mens de litt «tøffere» ble bassister. Utelukkende menn fikk plass i trommis- og produsent-bunkene!
Hun mener det viser hvor viktig det er å starte tidlig med normkritisk tenkning og hvor viktig det er å kunne ha forbilder som speiler deg selv. Du må vite, og kunne tro på at muligheten er der også for deg.

Fra en elektronisk fokusert LOUD-leir i regi av AKKS og JM Norway. (Foto: JM Norway)

I tillegg driver AKKS konsertserier av og for ungdommer og produsentprosjekter. AKKS sto opprinnelig for Aktivt kvinnekultursenter – i dag har de endret det til aktiv – kreativ – kompetent – samlende.

 

Red. anm.: Journalisten har bakgrunn fra radiOrakel, tilbake på 90- og tidlig 2000-tall. Som omtalt fikk den også sitt startskudd i Kvinnekulturfestivalen. Hun har ingen tilknytning til AKKS.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev