Sandra Kolstad i Frankfurt (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Kvinnene deler på rettigheter, mennene bygger studio

Noen artister velger å produsere sjøl for å beholde fullt eierskap til egen musikk. I en ny undersøkelse om opphavsrett velger flertallet av artistene kjønnstradisjonelt.

Populærmusikk

Forsker Yngvar Kjus undersøker norske artisters forhold til opphavsrett og kontroll over egenskapt musikk (som omtalt her på Ballade.no ). Underveis i arbeidet så han forskjeller mellom artistene blant de 18 han intervjuet:

«Interessant nok, var flesteparten av artistene som hadde utviklet deres egne studiofasiliteter mannilge. Selvom noen få var kvinnelige, reiser det spørsmål om hvordan kjønn slår ut på ikke bare tilegnelsen av ny teknologi men også den enkeltes eierskap til egne verk. For eksempel kjan det være slik at kjønnsrelaterte ressurser utover teknologi også påvirker skaperprosessene og allokasjon av rettigheter,» skriver Kjus. Før han påpeker at dette strengt tatt er utenfor akkurat denne forskningsartikkelens oppdrag.
Les mer om kjernefunnene, som følger utfordringene til artistene i inntjening og karriere – i forhold til opphavsrett her.

Sandra Kolstad (avbildet) er en av de 18 norske artistene i undersøkelsen. Hun er en kvinnelig artist som har valgt å produsere mye av musikken sin sjøl, og dermed kan sies å velge noe mindre tradisjonelt enn resten av forskerens utvalg. Thom Hell, Jarle Bernhoft, Silja Sol mfl er blant de andre som er intervjuet – og anonymisert i artikkelen (som du finner her: tidsskriftet Popular music and society).

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
– Du må overtale! Eclipse them!

– Du må overtale! Eclipse them!

Et molekyl på turné deler triks. Gratulerer med Spellemann-nominasjon til Ora the Molecule! Artisten og låtskriveren er ute på ikke-lukrativ turné ute i Europa akkurat nå.

Slik skal Interpuls åpne klassisk musikk for et større publikum

Slik skal Interpuls åpne klassisk musikk for et større publikum

– Klassisk musikk er ikke kjedelig. Den er ikke døende. Den lever i høyeste grad. Spørsmålet er bare hvordan den formidles, sier festivalsjefen for helgens Interpuls, Daniel Lyngstad.

Musikk som næring må vente: Scener og øvingsrom først

Musikk som næring må vente: Scener og øvingsrom først

Med over 100 anbefalinger mellom permene, favnet «Musikklandet» bredt. Når kommer resultatene?

Leif Braseth (1932–2026): En pionér for barns musikkopplevelser

Leif Braseth (1932–2026): En pionér for barns musikkopplevelser

MINNEORD: Leif Braseth satte varige spor i norsk musikk- og kulturliv gjennom sitt visjonære, strategiske og målrettede arbeid, skriver tre av Braseths kollegaer i tidligere Rikskonsertene.

Hvordan er pulsen på kulturen i 2026?

Hvordan er pulsen på kulturen i 2026?

INNLEGG: Kultur står sterkt i Norge. Det handler om fellesskap, identitet og opplevelser som setter spor – i hverdagen og i samfunnet.  

Musikkens formgiver hedret med pris

Musikkens formgiver hedret med pris

Magnus Rakeng har formgitt ikoniske plateutgivelser og turnéplakater for noen av Norges mest kjente artister. Nylig mottok han Jacob-prisen for sitt banebrytende arbeid.

Se alle saker
Konserttips Oslo
Serier
Video
Radio