I juni i fjor kom det regjeringsoppnevnte Musikkutvalget med en rekke anbefalinger. I en rapport Ballade har omtalt flere ganger, gikk de igjennom alt som kan ha med livet med musikk å gjøre: musikkens plass i samfunnet, musikkens organisasjoner og finansiering – og til slutt et kapittel om i hvilken grad norske musikkselskap realiserer potensialet sitt. Mange tjener for lite til å bygge en stor musikkbransje, i følge de femten medlemmene i utvalget.
Flagger ut
– Vi sitter jo og ser det svinner, forsvinner ut, hver eneste dag. Rettigheter flagges ut, talenter forsvinner ut, pengene følger etter. Og at vi er maktesløse uten noen tilpassede virkemidler. Det er noen grunnleggende ting som ikke er på plass hjemme for å kunne bygge videre på den næringen. I rapporten beskriver Tone Østerdal og resten av utvalget at Norge i altfor liten grad forstår dem som vil bygge butikk på immaterielle rettigheter:
– Når vi leser internasjonale bransjenyheter så er det jo det som går igjen. Det er der veksten kommer, på rettighetssiden og kapitalisering av innspilt musikk, sier Tone Østerdal til Ballade. Hun satt i utvalget i kraft av sin erfaring fra eksportorganisasjonen Music Norway.
Ett av selskapene som beskrives i rapporten, er Aslak Klevers Popular Demand. I fjor snakket han med Ballade om noe av det han ønsker seg for AS-er i musikknæringa. Han foretrekker dessuten svenskenes lavere kulturmoms, enn hva de må betale i Norge.
Flere kartlegginger samt caser plassert igjennom rapporten, beskriver hvordan norsk praksis står i veien for at gode låter og ideer blir innbringende næring og arbeidsplasser. Ett av selskapene som er intervjuet i Musikklandet forteller om at de overfører katalogene til flere av sine nye låtskrivere til utenlandske rettighetsforvaltere fra januar 2026.
MUSIKKLANDET: En tjukk rapport med et eget kapittel viet musikk som næring. Her er 570 sider i statsråd Lubna Jaffery (Ap) sine hender. (Foto: Nikolai Grasaasen)
– Verdier som skapes i Norge, havner delvis hos multinasjonale selskaper med markedslekkasje som resultat («Musikklandet», kap. 19 Utvalgets vurderinger og anbefalinger til musikk som næring).
Utvalgsleder Røyseng sa, i det rapporten var levert, at:
– Helt konkret: penger går ut av landet. Det er en viktig betraktning.
NOU-en Musikklandet har vært ute på høring, og ved fristens utløp hadde 183 aktører kommet med innspill. I høringssvarene skriver mange i feltet at de kjenner igjen det rapporten beskriver. Fredag skreiv Ballade om de særegne anbefalingene som utvalget kom med knytta til samenes musikk.
Samtidig som den har skapt engasjement i feltet sitt, har den ikke satt i gang konkrete debatter på Stortinget, i valgkamp, eller satsinger fra regjering – før nylig, da startskudd for strategien som handler om rommene rundt musikken, øvingsrom, scener, med mer, kom forrige uke.
– Den norske musikkbransjen er del av ei stor internasjonal næring. Sjøl om det har vært ei positiv utvikling er verdiskapingspotensialet i den norske bransjen større enn det som blir realisert i dag. Det skriver statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) Trude Storheim til Ballade.
Mange i norsk musikk støtter anbefalingene som utvalget kommer med for å bygge næringspolitikk som bygger på musikkfeltets premisser, kan man lese i høringssvarene. Flere vil gjerne ha tilpassede investeringsfond.
Utvalgsmedlem Tone Østerdal i Music Norway løfter andre sider:
– Det begynner å bli en viss utålmodighet i bransjen nå. Ja, vi skjønner at det tar tid når flere departementer skal involveres. Men det må skje noe. Noen av anbefalingene og tiltakene er større, mer inngripende. Mens andre ting er lavhengende frukt og ganske billige å sette i gang.
Blant anbefalingene deres finner vi:
- Innovasjon Norge med tydeligere mandat for å utvikle et bedre tilpasset virkemiddelapparat for kreativ næring, inkludert musikkbransjen / Tilpasse virkemiddelapparatets innovasjonskrav til musikkbransjens særtrekk.
- Fylkeskommunene bør styrke sin rolle i å legge til rette for kreativ næring, for eksempel gjennom særskilte oppdrag til sitt regionale Innovasjon Norge-kontor.
- Utrede om det bør innføres uoverdragelige vederlagsretter for bruk i strømmetjenester og ved opptrening av kunstig intelligens, og i så fall hvordan slike rettigheter bør utformes.
– Forstår ikke butikk basert på rettighetspenger
Utvalget ber også høyere utdanninger innen musikk om å bli bedre på arbeidslivsrelevans. Flere anbefalinger er oppsummert her.
– Det viktigste er at det plasseres et tydelig ansvar og hvor man kan rette forventningene. Det opplever jeg ikke at vi har nå, mener Østerdal. Hun er lei av at musikknæringa blir kasteball mellom næringspolitikken og kulturpolitikken.
KUD opplyser til Ballade at det fortsatt er dem som skal jobbe med å legge til rette for kulturnæringer.
Tone Østerdal ble med i Musikkiutvalget som direktør i Music Norway. I dag er hun spesialrådgiver i Music Norway. (Foto: Dev Dhunsi)
Utvalgsleder Sigrid Røyseng sier til Ballade at hun gjerne skulle sett mer umiddelbar kulturpolitisk debatt og gjennomslag etter at de kom med sine anbefalinger.
– At regjering og andre umiddelbart skal fange opp anbefalingene håper man jo selvfølgelig på, på kort sikt. Men det handler også om å endre forståelsene og problemstillingene, sier Røyseng.
Hun forteller for eksempel om stor interesse på fylkes- og kommunenivå: Som når hun presenterer bruk av musikk i skolen, på tvers av fagsektorer, for elever som sliter.
– Da er det mange som får en aha-opplevelse. En NOU skal også virke slik, med å påvirke forståelsen og språket i et helt felt, på lang sikt.
Les også: – Enhver kulturminister bør være glad for å ta i mot en slik NOU
Første steg kulturarenaer
Ballade sendte følgende spørsmål til regjeringa:
– Mye står på dagsorden i en urolig verden, men nettopp fordi techutviklinga (navnlig KI) påvirker feltet, forbruket og produksjonsforholdene så raskt, er deler av feltet utålmodige på at dette må komme på departementenes dagsordener raskt. Kommentar fra regjeringa?
– Bruk av KI-generert musikk illustrerer kor raskt utviklinga går, og korleis stadig nye utfordringar oppstår. Musikkutvalget føreslo tydlegare regulering både nasjonalt og internasjonalt som verkemiddel for å møta dei negative konsekvensane av KI. Eg skjønar godt at feltet er utålmodig. Me jobbar med å fylgja opp NOU-en, men me kan ikkje løysa alt på ein gang, men me vil arbeida tett med feltet for å staka ut vegen vidare. Målet er å betra vilkåra for musikkverksemd, effektiv bruk av ressursane og syta for eit fortsatt levende musikkliv, svarer statssekretær Storheim.
Trude Marit Risnes er ledercoach med bakgrunn fra både orkester og næringsliv, og satt også i utvalget. Hun følger opp både kulturpolitikksporet og næringssporet når hun peker på hvor rapporten burde vært trukket fram siden juni:
– For eksempel Morgenbladets debatt om en ny kulturpolitikk – eller på NHOs årskonferanse. Sistnevnte kunne både tematisert hvordan vi kan løfte musikknæringen fremover og hvilket uforløst potensial som ligger i denne næringen. NHO-konferansen kunne også trukket frem musikk og kunst som avgjørende grunnpilarer i velfungerende demokratier. I en verden der demokratiene er mer truet enn før blir musikkytring enda viktigere for å opprettholde og styrke demokratiet. Det er det få som snakker om i det i offentlig rom i Norge i dag og dette kunne vært et tema under NHO sin årskonferanse, skriver Risnes til Ballade.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) hadde nylig Skape og beholde verdensledende bedrifter fra Norge som tittel på sin nylig avholdte konferanse. De koblet også et levende næringsliv til sikkerhet og del av beredskapen. NHOs kommunikasjonsdirektør Unni Strømstad har ikke svart på Ballades spørsmål om hvordan de vil jobbe med kreative næringer.
Statssekretær Storheim i KUD viser til kulturarenastrategien som departementet lanserte forrige uke, som først i køen:
– Samarbeid og dialog på tvers av departementa er en naturlig del av arbeidet i regjering, men Kultur og likestillingsdepartementet holder i arbeidet med rapporten. Første steg er å sette i gang arbeidet med en nasjonal kulturarenastrategi som skal bidra til å styrke infrastrukturen for kunst og kultur i heile landet. Dette er en viktig del av Arbeidarparti-regjeringa sin plan for Norge.
Tone Østerdal repliserer:
– Skal vi kommer videre, må noen ta ansvar nå. Vi trenger sterkere aktører, og å stimulere til sterkere selskapsstrukturer i Norge, for det vi ser nå er at vi ikke har norske aktører som kan konkurrere med de internasjonale. Sånn at flere og flere blir kjøpt opp av internasjonale aktører, uten at de internasjonale aktørene møter norsk motstand, for å si det sånn
Risnes peker på at vi «alle jakter på den ny oljen», og at det derfor haster med å bygge nye næringer.
– NOUen er veldig tydelig på at Norge har en jobb å gjøre for å løfte kulturnæringen fremover. Her trenger vi ikke å gå lenger enn til Sverige for å hente ut gode eksempler på tiltak som faktisk har vist seg å fungere og som vi ikke har i Norge. Hun mener at alle politikere som er interessert i næringspolitikk bør ta en ekstra titt på næringsdelen for å gjøre seg kjent med forslagene deres.
– Og det bør egentlig alle politikere være!
Næring som bygger på immaterielle rettigheter: Det siste og mest spesialiserte blant tre hovedkapitler i Musikklandet handler om musikk som næring. Om man bruker et mye brukt bilde fra politikk og forvaltning, kan man si at rapporten beskriver at kreativ næring i dag er offer for silo-politikken, der én silo er fylt opp med penger til kulturutøvelse, mens én skal gå til å legge til rette for og støtte for løsninger man tror kan utvikle seg til noe lønnsomt og skaper arbeidsplasser. Siden mange i kreativ næring skal leve av pengestrømmer knyttet til rettigheter – som ved låtskriving – eller aktiviteter, produkter og tjenester knytta til en slik kreativ prosess – snakker rapporten om næring basert på immaterielle rettigheter. Utvalget går langt i å beskrive at de offentlige virkemidlene ikke omsetter forståelsen av dette i praksis.
Musikklandet: En NOU; Norsk Offentlig Utredning, bestilt av regjering. Denne beskriver musikkens plass i norsk og samisk kultur, og for andre nasjonale minoriteter, for helse og dens særskilte utfordringer knytta til deltakelse, økonomi og næring, med mer. Utvalgets rappport «Musikklandet» ble overrakt kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) i juni 2025.
Utdanning og skole: Ballade skrev i november om at utvalget anbefaler å gjøre musikk obligatorisk i utdanninga av grunnskolelærere og å styrke musikkompetanse i barnehagelærerutdanninga.
Alle høringssvarene til rapporten kan leses her.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
