Norske Alan Walker er en av artistene låtskriverne og produsentene hos Popular Demand Management jobber med. Bildet er fra en Alan Walker-konsert i Berlin, 2019.(Foto: Mohammed Sarmadawy)
Popular Demand Management fortsetter å flytte sine låtskrivere fra Tono til utenlandske forvaltningsselskaper inntil Norge innfører kulturmoms. Også Tono etterlyser fortgang i saken.
– Vi trenger kulturmoms, aller helst en som er lav. Vi tåler ikke den situasjonen vi har idag, sier Tonos kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen til Ballade, og viser til den uavklarte situasjonen for moms på opphavsrettighetsinntekter.
Spørsmålet om kulturmoms har vært oppe i flere runder de siste årene. Nå dukker saken opp igjen. Både lederen for Music Norway og lederen for management-selskapet Popular Demand gir uttrykk for at kulturmoms ville bidratt til mer likebehandling.
Slik forklarer daglig leder for Popular Demand, Aslak Klever, moms-problemet hans klienter har:
– Per i dag er det en gråsone i det norske avgiftssystemet, der man er momsfritatt dersom pengene går direkte til kunstnere, det vil si via et enkeltpersonsforetak. Et AS behandles som en egen juridisk person, selv om det er 100 prosent eid av kunstneren selv.
Aslak Klever, daglig leder i Popular Demand Management. Stillbilde fra video-intervju med Musikkontoret.no. (Foto: Sjur Pollen)
Et AS blir dermed momspliktig. Og ifølge Klever gjelder det ikke bare for inntekter fra bruk av musikken i Norge, slik Tono hevder.
– Siden Tono ikke har anledning til å kreve inn moms, vil de heller ikke kreve moms av aksjeselskaper. Ansvaret skyves derfor over på opphavspersonens AS, og opphavspersonen vil tape 25 prosent av sine inntekter fordi de er momspliktige i henhold til norsk lovverk – og må dekke denne regningen selv. En quick fix på utfordringen er da å flytte sine rettigheter utenlands. Og man vil kun være forpliktet til å betale moms på andelen royalties som er inntjent i Norge, ikke totalen, sier Klever.
Men kulturmoms krever endring av norske avgiftsregler, og saken har stått stille i forvaltningen i årevis.
Låtskriverne og produsentene i Popular Demand leverer låter og produksjoner til blant andre John Legend, David Guetta, BTS, Ava Max, Bebe Rexha, Tiesto, Tate McRae, Rita Ora, Farruko, Alan Walker, Robin Schulz, Steve Aoki.
– Vi flyttet tre store låtskrivere fra Tono til svenske Stim i 2022, forteller Klever. Sverige har en kulturmoms på seks prosent, ifølge Tono.
Store aktører
Klever forteller videre at de tre låtskriverne representerte 3,8 prosent av Tonos totale rettighetsinntekter. Det vil si at de tre utflytterne til sammen omsetter for ca 12 millioner kroner.
Tono kjenner godt til flyttingen.
Ledige stillinger
– Etter hva vi ble fortalt, er dette et eksempel på hvordan uklare regler rundt merverdiavgift og det at vi mangler (lav) kulturmoms en viktig årsak til at Norge har opplevd helt konkrete tap av norske låtskrivere og deler av virksomheten deres til andre land, sier Willy Martinsen i Tono.
Klever truer med å flytte ut flere låtskrivere dersom det ikke blir fortgang i regelendringen.
– Dersom myndighetene ikke får fortgang i saken, så vil vi fortløpende fortsette å flytte enhver låtskriver med internasjonal suksess ut, der vi ser at det markant vil lønne seg for dem, sier lederen i Popular Demand Management.
Flere inn enn ut
I 2024 var det ti personer som enten meldte seg helt ut av Tono, eller som overlot ett eller flere territorier til forvaltningsselskaper i andre land, forteller Martinsen i Tono. Han legger samtidig til at 20 mennesker kom til Tono fra andre selskaper.
Aslak Klevers poeng er imidlertid at det er forskjell på medlemmer og medlemmer. Tonos årsrapporter viser mer enn tydelig at de aller fleste medlemmer omsetter veldig mye mindre enn de tre nevnte. Låtskriverne Klever flyttet til Sverige hører til de større.
Tono garanterer at medlemmer som får momskrav fra myndighetene skal få kravet dekket. Garantien dekker rettighetsinntekter skapt i Norge, det vil si ikke inntekter som kommer av bruk av musikk i utlandet. Hittil har ikke garantien blitt brukt.
– Så vidt vi vet har det ikke vært gjennomført ettersyn, sier Martinsen.
Lovte å ligge lavt
Tono har fått et løfte fra Skatteetaten om at det ikke ville bli foretatt ettersyn frem til det nye regelverket var klart.
Ifølge Tono skal medlemmer heller ikke betale moms på inntekter skapt i utlandet, siden skattemyndighetene forstår Tonos forvaltning av disse som et «mellomledd» mellom rettighetshaveren og kunden.
Vi har et momssystem for kultur som er basert på hobbyvirksomhet, ikke internasjonal business.
Aslak Klever
Siden Popular Demand har klienter (norske låtskrivere/produsenter) med betydelige inntekter fra utlandet ba vi Aslak Klever om en kommentar til dette. Svaret hans tyder på at dette er uklart fra myndighetenes side, noe som bidrar til usikkerhet for aktørene.
Han sier at en bindende forhåndsuttalelse (BFU), som en av hans klienter har fått fra norske myndigheter, motstrider Tonos opplysning.
– Myndighetene sier at man er pålagt å betale moms på hele beløpet så lenge det er innom et norsk mellomledd, som for eksempel Tono eller et musikkforlag. Vi vet at andre har fått andre svar, og vi kunne helt sikkert kontaktet myndighetene for en ny uttalelse, og sikkert fått et annet svar via en annen saksbehandler – dette handler nok vel så mye om kompetanse og dagsform på vedkommende. Men det er denne gråsonen vi ikke lenger ønsker å forholde oss til. Skal man beholde næring i Norge, så må man tilrettelegge for næringen. Vi har et momssystem for kultur som er basert på hobbyvirksomhet, ikke internasjonal business. Det er det på tide å endre, sier Klever.
Intet nytt fra byråkratiet
Tonos momsgaranti gjelder til det kommer nytt regelverk. Men saksbehandlingen trekker ut. Ifølge Willy Martinsen ble det fra myndighetenes side i 2021 sagt at nye regler skulle komme i løpet av kort tid. Det skjedde ikke.
Kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen. (Foto: Sverre Chr. Jarild)
I forvaltningen har det i mellomtiden skjedd litt, men ikke nok til at det ligger noe forslag på bordet ennå.
Spesialrådgiver Ole Berthelsen i Finansdepartementet sier til Ballade at Skattedirektoratet har skissert alternative endringer i regelverket, men Finansdepartementet har ikke konkludert.
Ikke nok med det. Finansdepartementet har heller ikke bestemt seg for om det overhodet er nødvendig å endre regelverket.
– Departementet har ikke konkludert med om det er nødvendig med endringer i regelverket. Så lenge saken er til vurdering, er det ikke hensiktsmessig å sette opp en tidsplan for eventuelle regelverksendringer. Eventuelle forslag til slike endringer på området vil bli sendt på høring på vanlig måte, sier Berthelsen.
Mindre splittet bransje?
Forrige gang kulturmomsen var oppe til diskusjon, kom det både synspunkter og rapporter som gikk begge veier. Noen representanter for arrangørsiden av bransjen var de tydeligst negative, men med årene har motstanden avtatt noe.
Nylig la Venstre fram et omfattende forslag for Stortinget om “en samlet og målrettet politikk for kreative næringer”. I forslaget ber Venstre om at regjeringen utreder mva på kulturområdet med mål om å etablere et mva-system for hele kulturfeltet. Forslaget ble nedstemt. De som stemte for var Frp, SV, Rødt, V, Mdg, KrF og Pasientfokus. De som stemte mot var Ap H og Sp.
Hvilken effekt dette vedtaket eventuelt har på fremdriften i kulturmoms-saken har vi foreløpig ikke klart å finne ut av.
Det ene av Venstres forslag i denne saken, som fikk flertall og ble vedtatt i Stortinget, var følgende marsjordre til regjeringen (“ber om” betyr at regjeringen er forpliktet til å gjøre det): Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.
