Lávre er del av en anerkjent og ung samisk scene. Han gir også ut andres musikk, og ivrer for et eget joikefond.(Foto: Knut Aaserud)
Fra kuriostitet til suksess: Artist Lávre minner oss på hvor seint vi har hatt joikeforbud i Norge. Og at rettighetspengene for samisk musikk kan havne på feil hender.
Lávre Johan Eira satt i Musikkutvalget som leverte den regjeringsbestilte rapporten Musikklandet. Med mye oppmerksomhet om samisk musikk, også fra majoritetsscener og -medier de siste årene, mener Lávre at mye går rett vei:
– Jeg synes at forståelsen, spesielt de siste årene, vokser noe. Å se på det samiske som kuriositet, og berøringsangsten, har blitt litt mindre. Så mange gjør en god jobb her. Men jeg tror vi kunne kommet langt med litt større vilje hos både musikkpresse, de som booker i festivaler, og andre i bransjen, at man kan tenke litt lengre enn bare, «Ok, nå har vi én samisk artist for å fylle opp alibiet». Når det er så mye spennende å velge imellom, ta med flere samiske artister! Og! Ikke bare på og rundt 6. februar, hehe!
– GJØR DET SLIK: Lávre Johan Eira (foran til høyre, i kofte) leverte rapporten som blant annet anbefalte tiltak for en levende samisk musikk, til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i juni 2025. (Foto: KUD)
Takk, der fikk vi den. Ballade snakker med Lávre like før den samiske nasjonaldagen, og redaksjonen er blant dem som bruker denne tida på året til å si noe om ståa for samisk kultur og musikk. Lávre beskriver også at spillejobbtilbud tårner seg opp like før 6. februar. Spør også gjerne resten av året, ler han.
I et eget kapittel om joik og samisk musikk i rapporten til regjeringa, beskrev Eira og utvalget noen særskilte tiltak som kan styrke dem som bærer, skaper og framfører musikken og joiken. Verne musikken mot følgene av fornorsking, og tilpasses det felles samiske, på tvers av landegrenser.
– Hva slags forståelse skulle du ønske var litt bedre spredt da, blant dem som ikke har en sterk tilknytning til samisk skultur sjøl?
Artist, joiker og plateutgiver Lávre vil ha et eget joikefond. (Foto: Hilda Länsman)
– Det er kanskje en følelse som sitter igjen, at når samiske artister møter de større institusjonene, og management, platselskap, booking, med mer, må vi bruke tid på å lære opp folkene vi jobber med.
Han nevner eksempler, som da en stor, internasjonal merkevare tok kontakt fordi de lette etter noe passende musikk til reklamefilm og ville ha «noe joik på toppen av andre greier».
– Uten å ta de kulturelle nyansene, sier han.
Hvis det er snakk om en tradisjonell joik kan den også være tett knyttet til slekt eller noen særskilte personer. Da er det egne hensyn å ta for å se om samarbeidet i det hele tatt er forsvarlig.
– Men alt dette er del av en bevisstgjøring som musikkfeltet generelt er mottakelig for nå. Når det er sinnssykt mye spennende og heftig som skjer blant artister som turnererer i hele verden, er ikke dette bare fordi andre føler dårlig samvittighet for historien, mener Lávre. Da er det et godt tidspunkt for at også bransjeleddene som jobber med samisk musikk blir styrket, og dette tar både han og rapporten til orde for.
– Det må handle om co-creation, framfor extraction, som i å ta ut bare en liten bit av den gamle kulturen og ikke gi det sammenheng.
– Penger havner feil sted
I rapporten i fjor skreiv utvalget at de «anbefaler at TONO og tilsvarende nordiske vederlagsordninger innfører en egen rettighetskategori eller et digitalt vannmerke for joik, som vil bidra til å skille joikerepertoaret fra det øvrige verdensrepertoaret og sikre en mer rettferdig fordeling av vederlag.»
Ledige stillinger
Som nevnt har joik, og særlig trad-joik, gjerne bånd til personer eller familier. Det kan også være et særskilt landskap.
Kulturuttrykk fra urfolk skal ha særlig beskyttelse – ikke minst etter internasjonal konvensjoner. Men Lávre utdyper hvordan joik har vært og fortsatt utnyttes i de systemene vi har for innspilt musikk:
– Samisk musikk, kanskje spesielt tradisjonell joik, blir rett og slett stjålet og utnyttet og registrert som nye komposisjoner i utlandet. Og så blir det feil utbetalt, eller forsvinner som usporlige midler.
Han har hørt historier om at opptak av tradisjonsjoik blir solgt som native american music fra Amerika. Samples som gjør at rettighetsinntekter havner feil sted.
– Skjer dette fortsatt?
– Om det skjer, ja? Det skjer massevis.
– En framtidig rettighetsforvaltning i tråd med samisk rettsforståelse og folkerettslige prinsipper og (…) at vederlag som innkreves, skal tilfalle de som faktisk eier og forvalter joikerepertoaret.
Mål beskrevet for kulturpolitikken og musikkbransjen, i NOU:2025,7 Musikklandet
Derfor vil Lávre ha et eget joikefond. Som kan fordele vederlag for joik spesifikt til joikefeltet. En joik har for eksempel andre former for eierskap enn slik Åndsverkloven beskriver det (en joik skal etter tradisjonen for eksempel ikke være i det fri 70 år etter opphaverens død men er kollektivt eid av slekter, områder og det samiske folket).
– Ganske ironisk, hvis det selges til andre lyttere i USA og Canada, som kanskje tror det stammer fra egne røtter.
– Ja, de kan sitte og synge med på opptak av en joik fra Tanadalen og tro det er fra «sine egne», så og si. Men det groveste ved det er når vederlag ikke kommer tilbake til de rettmessige eierne.
Et eget joikefond ble også foreslått på 1970-tallet, ei tid da velviljen rundt joik både var gryende, men også veldig splittende i Norge: Ikke lenge etter avviste Stortinget å oppheve et joikeforbud i Kautokeino. Lávre Johan Eira forteller oss om det samiske joikeforbudet. Som ingen veit helt når ble opphevet, og som musikkpressen (denne skribenten) takker for påminnelsen om (igjen).
– Så det er kanskje ikke så rart at fondet, eller joikeinstitusjonen som skulle forvalte rettigheter på vegne av det samiske folk, ikke slo an i Norge da.
SUKSESS MED JOIK: Her joiker Frode Fjellheim under Musikkforleggerprisen 2023. Ett av mange eksempler på at joik tiltrekker seg store internasjonale selskap, er når Fjellheim komponerer for Disneys suksessfilmer «Frost». «Frost 2» ble som første Disney-film oversatt og dubbet til samisk i 2019, «Jiknon 2». (Foto: Jonathan Vivaas Kise)
Lávre har sjøl fått utmerkelser og oppmerksomhet om sine egne innspillinger, med både indierock, ny joik og tradisjonsjoik. I fjor sto han på scenen sammen med Nasjonalballetten og joiket til forestillinga Láhppon/Lost. Han jobber også med å gi ut musikk med andre (Hilda Länsmann, Ailu Valle) på det lille selskapet Fierran Records.
Dette anbefaler Musikkutvalget:
- Etablere et institusjonelt hjem for joik
- Etablere en rettighetskategori for joik
- Opprette et joikefond
- Styrke utdanningstilbudet i joik og samisk musikk
- Styrke profesjonelle ledd og bransjefaglige møteplasser i samisk musikkliv
- Styrke samisk musikkeksport og internasjonalisering
- Styrke Sametingets kulturbudsjett
Fondet de anbefaler foreslår de for å forvalte joikens økonomiske rettigheter og sikre at inntektene fra kommersialisering av joik tilfaller det samiske fellesskapet.
