Det er riktig som Ballade skriver i sin artikkel «Nye Kulturtanken kan gi mindre jobb for musikere»: En av konsekvensene av en så stor omlegging som det er å opprette en ny nasjonal etat for hele Den kulturelle skolesekken (DKS), er at skolekonsertordningen slik den har vært organisert, med to konserter per år for alle skoleelever, nå fases ut. Fra 2018 vil musikken inngå som en av de seks kunstformene i Den kulturelle skolesekken, og de lokale og regionale DKS-administrasjonene vil ha større frihet til å tilpasse tilbudet til skolene.
FolkOrg skriver at beslutningen om å samordne alle de seks kunst- og kulturformene ved å opprette en felles nasjonal etat hørtes lurt ut den gangen omleggingen ble besluttet, men at dere nå er usikre. Det har jeg respekt for, og forstår. Det kan være en mulig konsekvens at musikere som har turnert for Rikskonsertene får færre spillejobber. Dette vet vi imidlertid ikke enda.
Selv om vi forstår uroen i musikkfeltet, må vi understreke at Den kulturelle skolesekken først og fremst er til for elevene. Med opprettelsen av Kulturtanken har Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet hørt på de mange forskningsrapportene som har vist behovet for en mer systematisk og enhetlig forståelse av både kvalitets- og profesjonalitetsbegrepet, til det beste for elevene. For det er på ingen måte slik at barna mister et kulturtilbud, og det er heller ikke slik at nå kan alle forvaltningsnivå gjøre som de selv ønsker. Tvert imot. For første gang har vi nå en reell mulighet til å snakke sammen om felles mål, og lage noen felles kjøreregler og retningslinjer for hele feltet, i hele landet, både i fylker, kommuner og i de såkalte 100%-kommunene som har valgt å ha totalansvar for sin DKS.
Samtidig som vi har store ambisjoner for Den kulturelle skolesekken, må vi også ha respekt for skolen og dens kvalifiserende oppdrag. Vi vet at tid er, og alltid vil være, et knapphetsgode i skolen. Derfor må vi snakke sammen om hvordan vitenskap og kunst sømløst kan bidra til barn og ungdoms utvikling.
Vi tar barn og unge på alvor, vi tar skolen på alvor og vi tar utøverne på alvor. Musikken eller musikkompetansen blir heller ikke borte i Skolesekken. Den får sin plass side om side med scenekunst, kulturarv, litteratur, film og visuell kunst. Musikkompetansen vi har i vårt eget hus i Nydalen og i musikknettverket til Rikskonsertene skal vi lage system for å bevare, og det arbeidet er allerede i gang.
Selv om vi ikke skal være et reint produksjonshus for musikk i Nydalen i Oslo lenger, skal vi ha en Kunsttank for kreativ aktivitet. Der vil vi, så snart vi er operativt i gang, invitere inn alle kunstarter og pedagogisk kompetanse til våre studioer, der vi skal utvikle ideer og utveksle tanker sammen. I dialog med DKS-feltet skal vi samarbeide med høgskoler og forskningsinstitusjoner og lage modeller for kvalitet, blant annet etter mønster fra arbeidet med den etablerte og kjente Ønskekvist-modellen, og prøve ut piloter for de ulike kunstartene i fylker og kommuner. Vi skal opprette fora for samarbeid med DKS-nettverkene, skoler og produksjonsmiljøer. Vi skal ha en egen avdeling for teknologi, som skal bidra til utvikling og til å gjøre DKS-tilbudet enda mer relevant i barn og ungdoms hverdag og livsverden.
Vi skal forenkle og forbedre forvaltningsrutinene for fylkeskommuner, kommuner og utøverne og kunstnerne selv. Vi skal lytte og snakke og mene, og vi skal være lydhøre for kritikk og innspill.
For oss i Kulturtanken er Den kulturelle skolesekken et nasjonalt demokratiseringsprosjekt vi er sammen om. Det er viktig, og det skal tas på alvor av alle oss som jobber på kunst- og kulturfeltet til, for og med barn og unge.
Jeg har all respekt for at mange musikere nå er usikre på sin egen fremtid. Og jeg er sikker på at den viktige rollen skolekonsertmusikerne har spilt for utvikling av kompetanse på formidling er en solid kvalitet hele feltet vil ha utbytte av. Kompetanse, kunnskap og erfaring vi – utøvere og alle som jobber på feltet – bærer med oss fra mange tiår med skolekonserter og Skolesekk-ordning skal i enda større grad samles og fokuseres på de vi er til for, nemlig elevene; vi skal jobbe for at endringene som kommer skal være til det beste for elevene rundt om i landet.
Sammen med alle våre DKS-partnere i fylker og kommuner, på skoler og i alle kunst- og kulturfelt som ønsker å bidra med det de kan, vil Kulturtanken at vi åpner dører til kunsten og framtiden for alle barn som vokser opp i Norge. Dette er vår visjon og framtidsdrøm. Jeg har stor tro på at vi skal klare det sammen, for ungene, for kunsten og for kulturen.
Lin Marie Holvik, direktør i Kulturtanken
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
