– Sannsynlig at det blir mindre å gjøre for musikere i Den kulturelle skolesekken, sier fungerende konsertsjef i Kulturtanken Matias Hilmar Iversen

Bandet Albatrosh anslår å ha spilt mellom 200 og 300 konserter på skoler. Fra venstre: Pianist Eyolf Dale, saksofonist André Roligheten, digital visualisering: Andreas Palelogos. Foto: Andreas Palelogos

Som et ledd i utviklingen av den nye Kulturtanken DKS (Den kulturelle skolesekken), skal Rikskonsertenes skolekonsertordning legges ned.

Skolekonsertordningen garanterte alle barn i grunnskolealder to konserter pr. skoleår. Nå som Rikskonsertene er lagt ned, og musikk skal inngå som en likeverdig del av Den kulturelle skolesekken sammen med fem andre kunstarter, faller kravet om to konserter i året bort.

Det kan føre med seg en betydelig nedgang i antallet spillejobber for norske frilansmusikere.

I 2015 hadde Rikskonsertene 8399 skolekonserter med gjennomsnittlig 2,7 musikere på hver konsert. Det tilsvarer i underkant av 23.000 spillejobber i året.

Med den nye ordningen står fylkene friere til å velge format på konsertene. Det kan bety større og færre konserter, eller arrangementer konsentrert som workshops eller festivaluker på noen trinn, og ingenting på andre trinn.

Det er ennå ikke klart hvordan dette vil bli i de ulike fylkene. Men dersom de for eksempel velger å gå ned fra to til en – noe som ikke er usannsynlig – vil det bety en reduksjon på over 11.000 spillejobber for norske frilansmusikere.

Albatrosh. Foto: Andreas Palelogos
Albatrosh. Foto: Andreas Palelogos

– Ikke en menneskerett med spillejobber
Jazzpianist Eyolf Dale anslår at han har spilt mellom 200 og 300 skolekonserter med bandet Albatrosh. For ham har skolekonsertene vært en viktig inntekt, men først og fremst et sted å utvikle seg selv som musiker.

– Barn er en nådeløs målgruppe. Det hjelper ikke å formidle godt dersom kvaliteten ikke er der – det er utrolig hvordan barn merker det. Det har gitt meg en enorm respekt for publikum. Spiller du flere hundre konserter med et band, så skjer det noe som bærer frukter utenfor gymsalen, sier han.

Dale, som også har gitt ut en rekke plater og spiller jevnlig på festivaler og konserter både i Norge og utlandet, mener man ikke bør beholde mengden musikk i DKS utelukkende for å beholde antallet spillejobber. Han understreker likevel at musikk har en spesiell plass blant kunstartene.

– Det er ikke en menneskerett å få spillejobber. Men musikk er viktig for folk, og barn er ekstreme forbrukere. Teater, dans, de andre kunstformene er også viktige, men det er lite som å så nært innpå barn og unges liv som musikk. Poenget er at barn og unge skal oppleve noe unikt, ikke at musikere skal få jobb, mener han.

Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com
Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com

Frykter dårligere musikkundervisning
Hans Ole Rian er forbundsleder i Musikernes fellesorganisasjon (MFO). Selv om han er positiv til å styrke de andre kunstartene i DKS, ser han helst at det ikke skjer på bekostning av musikken. Han trekker frem skolekonsertenes bidrag i musikkopplæringen.

– Mange lærere har brukt skolekonsertordningene med de tilhørende oppleggene i musikkundervisningen. Svekkes det, så mister vi det momentet, sier Rian.

Han forventer at Kulturtanken viser ansvar overfor de musikerne som har hatt Rikskonsertene som viktig arbeidsgiver, og som risikerer å få mindre arbeid med den nye organiseringen.

– Selv om man ikke er fast ansatt i Rikskonsertene som musiker, har mange vært fast engasjert over mange år. Kulturtanken har ikke et formelt ansvar overfor disse, men de har et moralsk ansvar. Hvorfor har man ikke tatt kontakt med dem som representerer musikerne? Vi har en tradisjon i Norge for å snakke med dem som er involvert i store endringer, men vi har ikke hørt noe fra Kulturtanken, sier han.

Matia Hilmer Iversen Foto: Lars Opstad
Matia Hilmer Iversen Foto: Lars Opstad

– En ny virkelighet
Direktør i Kulturtanken, Lin Marie Holvik er på reise i India, og henviser til Matias Hilmar Iversen, som er fungerende konsertsjef.

Iversen understreker at det ikke vil bli mindre midler til DKS i den nye ordningen, men at det ennå er uklart hvordan fordelingen mellom kunstartene vil bli.

Midlene som tidligere ble gitt til Rikskonsertene over statsbudsjettet, skal nå komme gjennom tippemidlene – på samme måte som DKS-midlene til de fem andre kunstartene har gjort hittil. De skal disponeres av fylkeskommunen ut fra kriterier som settes av Kulturtanken. Kulturtanken er fortsatt i omstillingsfasen, men fra høsten 2018 må løsningene for musikken i DKS utenfor Kulturtanken være på plass.

– Er det sannsynlig at det blir mindre å gjøre for musikere i DKS fremover?

– Ja, det må vi si. Vi jobber med å ta vare på kvaliteten som har ligget i skolekonsertene, men kvantiteten har ikke samme prioritet. Det er nyttig for musikere å vite. Det er ingen musikere som har hatt Rikskonsertene som eneste arbeidsgiver, men det vil bli en ny virkelighet å forholde seg til.

Legger ansvaret på fylkene
– Hvordan vil de samlede DKS-midlene bli fordelt mellom kunstartene?

– Det er for tidlig å si, men det er det vi jobber med nå – hva skal fylket selv avgjøre, og hvilke føringer Kulturtanken skal legge i tildelingsbrevene. Men det kommer sannsynligvis noen krav som sørger for at barna skal få oppleve alle kunstartene, sier Iversen.

– Når man går bort fra kravene om to konserter i året – hva skal man ha i stedet?

– Det blir i stor grad opp til fylkene selv om antallet konserter opprettholdes. Jeg har ikke lyst til å foreslå i Ballade hvordan fylkene skal gjøre det, vi vil gjerne vite hva de tenker seg. Men jeg ser dette som en unik mulighet til å tenke nytt, på tvers av kunstarter, med større lokal tilpasning.

Til Rian sier Iversen at det har vært viktig å ha dialog med kultursjefene i fylkene før de gikk ut med informasjon til musikere og andre interessenter, og at det har blitt kommunisert til MFO tidligere i høst.

– Vårt ansvar er først og fremst overfor elevene, men vi ønsker selvfølgelig dialog med MFO, sier han.

Publisert:

Del: